Norsk
Gamereactor
anmeldelser
The Godfather II

The Godfather II

Electronic Arts kommer med et tilbud det er passelig vanskelig å takke nei til. Kim Roar har inntatt rollen som Don i sin helt egen mafiafamilie, og satt karakter.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Så er EAs Godfather II endelig her, spillet som lar deg kjempe deg opp til en mektig Don. Som navnet tilsier så er også dette spillet basert på filmen, og selv om Al Pacino desverre glimrer med sitt fravær låner flere av skuespillerne fra filmen bort stemmene sine. Som fan av filmene og mafiahistorier generelt, må jeg innrømme at det var med stor begeistring jeg kastet meg over Godfather II.

Handlingen i dette mafiaeposet starter på Cuba, der hovedpersonen Dominic er tilstede som Aldo Trapanis nestleder og livvakt. Cubas rikdom skal deles mellom en rekke mafiafamilier, men planene får en brå slutt da Castros revolusjon skyter ut i full blomst. Du, som Dominic, må lede de andre familiemedlemmene til sikkerhet på flyplassen; gjennom veisperringer og skuddvekslinger. Aldo blir drept på vei til flyet, og på flyturen ut av Cuba erklærer Michael at Dominic blir Aldos etterfølger. Dermed er veien mot gudfarstatus i gang.

Alt i alt er det tre byer som skal erobres i Godfather II, og den første er New York. Etter Aldos ublide endelikt er det mange som kjemper om beinet, og Dominic må virkelig jobbe for pengene. En strategisk utvidelse av virksomheten må til for å ta livet av konkurrentene, og dette gjør du hovedsaklig gjennom å styre Dominic i tredjeperson.

Tredjepersons sandkassespill er etter hvert en utprøvd sjanger, og for oss som er bevandret i den så er det langt mellom hver gang vi mister pusten av overraskelse og glede. Jeg kan like godt røpe med en gang at Godfather II ikke er et av de spillene.

Dette er en annonse:

Så hvor kult er det egentlig å være en Don i Godfather II? Her må jeg dessverre svare litt både og. Spillet er dessverre ikke så innoverende i gameplay som EA har forespeilet. Som i det første spillet er en av de store plussene "black hand"- kontrollen. Det er rett og slett herlig å gå løs på fienden med hendene på grunn av alle de valgmulighetene det gir. Skal du slå, kvele, skalle eller kaste fyren gjennom et vindu? Skal du slå ham mot veggen, eller nøye deg med å denge ham mot en bordplate? Kort og godt: det er herlig å gi juling i Godfather II.

Et annet markant pluss er rekruttering av familiemedlemmer. Det finnes seks ferdigheter et medlem kan være spesialisert i: sprengstoff, brannstifting, nevekjemping, ingeniørkunst, safespesialist eller førstehjelp. Disse ferdighetene avgjør hvilke jobber du kan bruke dine menn til, så når du skal velge dine første soldater er det viktig å tenke gjennom hvilken spillestil du vil bruke.

I tillegg til at gjengen kan brukes til spesialjobber, så gir folkene dine godt ifra seg i en skuddveksling. Noen ferdigheter, som for eksempel førstehjelp, kan bare brukes i kamp, og et dyktig familiemedlem med den evnen kan gjennopplive mang en overivrig Don. Dominic kan også bruke familiemedlemmene til enkle strategiske manøvre i kampsituasjoner. Du kan velge om folkene dine skal holde seg nær deg og beskytte deg, eller om du skal sende dem avgårde for å teste temperaturen i et uutforsket rom. De består rimelig sikkert utfordringen, og det er en velkommen forandring å slippe å måtte gjenopplive gjengmedlemmer flere ganger per skuddveksling. De kan oppgraderes for penger, og når de i tillegg søker dekning og skyter bra, så er de en velkommen ressurs for en mafiafamilie i krig.

Et annet fascinerende element ved Godfather II, er at du etablerer monopol og får særlige fordeler dersom du erobrer alle forretninger innenfor en næring; eksempelvis narkotika. Disse monopolene nyter også fiendene dine godt av, så det er en god ide å ødelegge hegemoniet så fort det lar seg gjøre. Et monopol gir for eksempel skuddsikre vester til alle i familien, og man trenger ikke å være en rakettforsker for å se den strategiske fordelen ved å ha vestene på sin side.

Dette er en annonse:

Men Godfather II har sine utfordringer. Grafikkmessig leverer ikke spillet til høyeste karakter. Byene mangler det lille ekstra som hever dem over kulisser, og flere av animasjonene er stive og ugrasiøse. Ingen av delene er direkte dårlige, men sammenliknet med andre spill på markedet så ligger nivået noen hakk lavere.

En svakhet som dessverre viser seg tidlig, og som vokser seg større og større, er spillets nivådesign. Du velger hvilke forretninger du skal ta over. Actionbiten fungerer bra, men å bevege seg rundt i områdene man skal ta over er ikke nødvendigvis en logisk affære. For å gjøre eieren av lokalet mest mulig utilgjengelig har utviklerne designet områdene mest mulig linjære. Det vil si at man må velge mellom et par veier å gå, enten den lengste veien, der man må skyte seg gjennom samtlige vakter, eller en kortere vei som gjøres tilgjengelig dersom en av mafiasoldatene har ferdigheten som trengs. Dette gjør at det blir svært mye løping for å komme seg fra punkt A til B. Hvorfor EA har fokusert på å lage lange og kronglete stier frem til sjefen fremfor å skreddersy den kunstige intelligensen til å vokte ham aner jeg ikke, for fiendene langs denne aksen byr sjelden på en utfordring.

Dette leder meg til en annen innvendig - vanskelighetsgraden. Jeg har sjelden eller aldri spillt et liknende spill hvor jeg har hatt så lite problemer med å putte fiendene i kisten. Denne skjevheten gjorde at i hvert fall jeg ventet forgjeves på at ting skulle bli vanskeligere. Noe som ledet til en antiklimatisk følelse når jeg plutselig hadde blitt gudfar og spillet var over.

Dersom man ser bort fra et irriterende nivådesign, så er de konvensjonelle delene av Godfather II brukbare. Men det punktet spillet underleverer på er dessverre nivået utviklerne har fremhevet i forkant. EA har markedsført at Godfather II har en innovativ ny strategisk dimensjon som kalles Don's view, men denne er dessverre ikke noe særlig mer enn et detaljert kart. Riktignok kan man sende sine familiemedlemmer på sabotasjeaksjoner, eller for å angripe en forretning, men det går ikke an å bevege seg noe sted i Don's view. Det er mildt sagt merkelig at Dominic ikke kan hurtigreise fra denne modusen, med tanke på at handlingen finner sted overlappende i tre byer, samt at du kan sende familiemedlemmene dine på tokt i en annen by på sekundet.

Altså, hvis du befinner deg i Florida og du har tatt over et stålverk som du på grunn av nivådesign bruker fire minutter på å nå hjertet av, så kan du ikke hurtigreise til et annet sted i Florida. Du må bruke de fire minuttene på å bevege Dominic ut av et nå erobret kompleks. Men hold deg fast, dersom en av mine forretninger blir angrepet i New York, så kan jeg sende to av karene som nettopp hjalp meg med å erobre stålverket til New York øyeblikkelig. Altså, Florida til New York på under et sekund.

I tillegg til dette så skal man liksom kunne bruke familien sin til å angripe uten å bli skitten på hendene selv, men dette er en taktikk som fungerer dårlig. I Don's view kan du binde opp fire-fem mann på en jobb i ti minutter uten garanti for suksess, samtidig som du stiller deg åpen for motangrep. Og på den samme måten blir familiemedlemmer som sendes på sabotasjeoppdrag satt ut av spill i lang tid som en følge av jobben. Dersom du leder et angrep selv tar du stedet garantert samtidig som du kan sende familiemedlemmer til å forsvare egne områder. Det samme gjelder sabotasjeoppdrag. Med mindre ressurser, og samme tid kan du sprenge fire forretninger. Forsvar av områder kan gjøres i Don's view, men offensivt fungerer det dårlig. Lærdommen er: gjør det selv!

Alt i alt er Godfather II absolutt et brukbart spill, men det løfter ikke sjangeren til et høyere nivå. Selv om du denne gangen begynner som en Don, så er det ikke særlig forskjellig fra å være fyren som arbeider seg opp til den tittelen. Og ettersom den originale Don's view-delen ikke når helt opp, så blir de andre hullene i spillet desto klarere: Det har ikke noen fengende minispill, det har ikke noe blendende grafikk, og så videre.

Det er ikke dermed sagt at du ikke kommer til å like dette spillet. Jeg koste meg og anbefaler det absolutt til fans av sjangeren. Til dere andre som bruker pengene mer nøysomt vil jeg anbefale en ekstra runde i tenkeboksen.

The Godfather IIThe Godfather IIThe Godfather IIThe Godfather II
07 Gamereactor Norge
7 / 10
+
Blackhand-kontrollen, familietre.
-
Nivådesign, store mangler ved Don's View, ensporet.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Medlemsanmeldelser

  • Sideac
    "A man who doesn't spend time with his family can never be a real man." - Don Corleone. The Godfather har helt siden 1972, da den kom ut... 6/10
  • HitmansBullet
    Det er vanskelig å ikke bli skeptisk når et spillselskap bestemmer seg for å lage spill basert på en så legendarisk og elsket filmtrilogi som... 6/10

Relaterte tekster

The Godfather IIScore

The Godfather II

ANMELDELSE. Skrevet av Kim Roar Spørkel

Electronic Arts kommer med et tilbud det er passelig vanskelig å takke nei til. Kim Roar har inntatt rollen som Don...



Loading next content