Norsk
Gamereactor
film-anmeldelser
The Hunger Games

The Hunger Games

24 barn stilles mot hverandre i en arena i en direktesendt kamp til døden. Bokserien The Hunger Games har endelig fått sin filmatisering - men holder den samme nivå?

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Jeg hadde gledet meg lenge til The Hunger Games. Jeg bestilte billetter til midnattspremieren, og stilte opp med Mockingjay-brosje klokka tolv på Colosseum. Bøkene er blant mine absolutte ungdomsfavoritter. Ikke det at disse tingene bør ha noe å si for hvorvidt man liker filmen. Den er tross alt et enkeltstående verk, og på ingen måte en tro kopi av boka. Jeg forstår det. Det betyr imidlertid ikke at regissøren har brukt kildematerialet riktig.

HQ

Velkommen til The Hunger Games - filmen som er så redd for å støte noen at de kutter alt som er av brutalitet fra en serie som omhandler nettopp dette i tre bøker.

Katniss Everdeen (Jennifer Lawrence) er 16 år og beboer i District 12 - en av 13 distrikter styrt med jernhånd fra hovedstaden Capitol. Folket lever i fattigdom mens de forbereder seg på den årlige begivenheten Hunger Games, der én gutt og jente fra hvert distrikt skal kjempe mot hverandre i en direktesendt kamp til døden. Idet søsteren Primrose blir trukket melder Katniss seg frivillig, og ender opp i arenaen sammen med bakersønnen Peeta Mellark (Josh Hutcherson). Katniss må forlate bestevennen Gale (Liam Hemsworth) og familien, for å kjempe seg gjennom en brutal dødslek med livet som innsats. Men dette året blir annerledes. Dette året vil Katniss endre spillereglene for alltid.

The Hunger Games
- Oh, MAN! Jeg som trodde jeg var den eneste med N7-inspirert drakt...

Vel og bra, det. La oss gå over til min reaksjon, som var altfor munter tatt materialet i betraktning. Publikum bør ikke føle at de har sett en bra og hyggelig film når de har sett The Hunger Games. The Hunger Games skal være brutalt, det skal være sjokkerende og det skal være forkastelig. Det skal ikke være en film beregnet på 12-åringer.

Dette er en annonse:

Det er ikke ofte jeg ber om økt voldsfokus, men det er forskjell på å dysse ned en definerende faktor og det å droppe alt for å få noen ekstra penger i kassa. Katniss er 16 år. Hun dreper godt over ti stykker i løpet av en uke. Dessverre ser vi ingenting av brutaliteten som definerer henne, og dermed blir reaksjonsmønsteret i kjølvannet vanskeligere å tro. Jeg skulle ønske jeg fikk en større følelse av hva alle disse drapene gjør med henne, hva det vil si for hennes identitet om hun overlever. Men på grunn av måten filmen er klippet på blir vi spart for bildene som ville fått oss til å forstå, og derfor klarer vi ikke å forholde oss til hennes personlige endring.

Regissør Gary Ross har så mange sjanser til å løfte filmen til et nytt nivå, men gjør det altfor sjelden. De viktige øyeblikkene - Katniss' forhold til Cinna, nedtellingen på Cornucopia, vennskapet med Rue, møtet med Capitol - er verken filmet bra nok eller formidlet med nok følelse til å vekke reaksjoner. Lawrence er flott i rollen som Katniss, men manuset går ikke godt nok i dybden til å forstå hennes indre kamp.

Vi får ikke engang se de muterte beistene - som i boka var mutert fra barna som ble drept i arenaen - i sin sanne natur. Fremfor å gi dem øynene til de avdøde barna, som jager Katniss' minne gjennom alle bøkene, er de erindret som generelle beist uten noen tilknytning til henne. Resultatet er at scenen får en helt annen emosjonell tyngde. Snakk om å være kamerasky.

The Hunger Games
Det må jo være vanskelig å sikte når kameraet rister så fælt?
Dette er en annonse:

Og så har vi kameraføringen. I første halvdel av filmen og i arenaen bruker Ross håndholdt kamera, sannsynligvis for å sette et mer realistisk preg. Det fungerer totalt mot sin hensikt. Seeren får ikke sugd til seg omgivelsene fordi den drastiske vinklingen og klippingen ødelegger takten, komplett med unødvendig zooming av alt og ingenting. I andre halvdel preges filmen av vanlig filming med storslåtte kulisser, og ser langt stiligere ut enn første halvdel. Jeg ville mye heller hatt en mer brutal film med stillestående kamera fremfor en "realistisk" film med håndholdt kamera, der alle kutt er så drastiske at effekten aldri når utover skjermen.

Det er flere gode ting med The Hunger Games. Forholdet mellom Peeta og Katniss er troverdig, og kuttingen fra kontrollrommet til sendingene og arenaen, fungerer. Rollegalleriet er imponerende, og skuespillerne klarer for det meste å skinne gjennom de overdådige kostymene de blir gitt. Woody Harrelson er spesielt god som mentor Haymitch, i en rolle som harmonerer godt med Katniss' sta personlighet.

Det vi ser her er en film med stort potensial. En film med godt innhold, som ikke er formidlet på riktig måte. Kanskje det blir annerledes i Catching Fire, med ny regissør? Forhåpentligvis. For dette er - dessverre - ikke The Hunger Games. Det er Battle Royale Light, bare med penere mennesker og blassere filming.

06 Gamereactor Norge
6 / 10
+
Klønete filming, for lite fokus på brutaliteten som former Katniss, tregt tempo i filmens første halvdel, gode skuespillerprestasjoner, flott lydbilde
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

5
The Hunger Games

The Hunger Games

FILM-ANMELDELSE. Skrevet av Line Fauchald

24 barn stilles mot hverandre i en arena i en direktesendt kamp til døden. Bokserien The Hunger Games har endelig fått sin filmatisering - men holder den samme nivå?



Loading next content