The Incredible Burt Wonderstone

Ikke la deg lure av The Incredible Burt Wonderstones glitter og glam. Å lage en komedie som denne er nok ingen tryllekunst. Du behøver bare å følge denne velutprøvde oppskriften til punkt og prikke.

Først velger du et yrke eller et særegent tema. Nyhetsopplesere, herremodeller eller kanonballspillere fungerer fint. Deretter setter du manusforfatterne til å skrive så mange vitser innenfor denne tematikken som overhodet mulig. Etter du har gjort dette må du finne noen kjente skuespillere som folk flest synes er morsomme. Kanskje noen med synkende popularitetskurve. Det er billigere. Til sist slenger du inn en kjærlighetshistorie, en konflikt mellom hovedpersonene og en erkefiende de kan forene seg mot, og vips, der har du jammen meg laget din egen komedie.

Vel, la meg fortelle deg om The Incredible Burt Wonderstone. Historien om magikeren Burt Wonderstone (Steve Carell) og hans partner Anton Marvelton (Steve Buscemi). De to har jobbet sammen siden barndommen, og med årene har de blitt Las Vegas sitt mest populære underholdningsnummer. Men hva skjer med showet deres når Chriss Angel-parodien Steve Gray (Jim Carrey) dukker opp?

Her ligger også problemet. Det skjer egentlig veldig lite som man ikke kan tenke seg frem til på forhånd. Det virker som om skaperne av denne typen komedier forventer at vi skal ta til takke med en hvilken som helst historie, uansett hvor meningsløs og forutsigbar den er. Så lenge filmen er morsom spiller det ingen rolle synes å være mottoet.

Men klarer The Incredible Burt Wonderstone å trekke noen gode vitser opp av flosshatten? Tja, til tider. Steve Carell og Steve Buscemi er i hvert fall morsomme skuespillere, sistnevnte gjør til og med en god jobb med å spille en sympatisk karakter. Jim Carrey gjør det stikk motsatte, og gir oss i stedet overdrevet skuespill og et håndknippe ekle tryllekunster.

Har du sett filmer som The Anchorman, Dodgeball eller Zoolander har du vel i grunn sett The Incredible Burt Wonderstone og. Oppskriften er i hvert fall den samme. Sluttresultatet er allikevel på langt nær like bra. Burt Wonderstone har sine øyeblikk, men ingen virkelig minneverdige vitser, scener eller replikker. Personlighet og originalitet skal du se langt etter. Hvis jeg skulle ha brukt mine egne tryllekrefter til å se inn i denne filmens fremtid, ville jeg ha spådd at den gradvis kommer til å forsvinne fra hukommelsen min. På magisk vis, selvfølgelig.