Norsk
Gamereactor
anmeldelser
The Inpatient

The Inpatient

Endelig fikk vi lagt inn Eirik på en psykiatrisk avdeling, men det tok ikke mange timene før han kom tilbake siden han syntes ting ble for rotete og kjedelig i lengden.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Lysstrålene presser seg gjennom det gitrede vinduet, og treffer ansiktet mitt for å fortelle at det er tid for å stå opp. Samtidig hører jeg en av pleierne åpne den polstrede døren til rommet mitt. "Har du sovet godt?" spør han mens han setter tallerkenen med dagens tørre brødskive på pulten min. Skal jeg lufte frustrasjonen min over å være stengt inne eller bare fortelle om den merkelige drømmen min? Han har av det jeg husker behandlet meg bra, så jeg velger å gå for sistnevnte. Sommerfugler flyr over skjermen mens jeg forklarer hvordan en skummel hjortelignende skapning skremte vettet av meg i noe som føltes virkelig. Pleieren er tydelig overrasket over å faktisk kunne ha en samtale med en pasient, så han takker for åpenheten. Etter litt prat om det trøblete kjærlighetslivet hans går pleieren ut med et smil om munnen, og ber meg spise litt. Jeg blinker, og står plutselig oppreist. Magen min roper etter noe å bryne seg på, men må vente overraskende lenge på å få ønsket oppfylt. De fire meterene til pulten min tar nemlig veldig lang tid når føttene mine tydeligvis har rustet i løpet av natten. Hender og munn er tydeligvis påvirket av dette også, for jeg må stå rett over brødskiven for å kunne plukke den opp. Når jeg så tar den opp mot munnen min vil ikke alltid tennene mine bite, så jeg begynner å bli frustrert. Det er dog ikke noe sammenlignet med det som venter meg når jeg senker hånden min ned fra munnen. Håndleddet mitt er bøyd i en vinkel som egentlig tilsier at hele saken er knekt rett av, samtidig som brødskiven teleporteres tilbake til tallerkenen. Å ja, jeg er jo ikke en pasient, men en person som spiller The Inpatient på PlayStation VR.

The Inpatient

Denne historien fungerer som en liten oppsummering av både starten på historien og noen av problemene i The Inpatient. Alt starter i et lite rom på Blackwood Pines Sanatorium, en plass dere som har spilt utviklernes første PS4-spill, Until Dawn, nok husker ganske godt. Denne gangen er det bare ikke snakk om den nedlagte utgaven vi finner i det underholdende skrekkspillet, men i stedet hvordan alt var seksti år før den blodige hytteturen. Rommene er fylt med pasienter og gangen patruljeres av personer i hvite frakker og uniformer. Nå skal jeg endelig få oppleve hva som gikk så forferdelig galt, og det hele starter ganske bra.

De første minuttene lærer meg de ganske simple mekanikkene som å velge mellom to svaralternativer ved å enten se til en bestemt side eller faktisk si svaret i mikrofonen min. Minnene strømmer med en gang tilbake til Until Dawn. De to alternativene er som regel på helt ulike ender av skalaen, så det blir raskt tydelig at valgene man tar vil få konsekvenser. Supermassive Games gjør som vanlig en god jobb med å bygge opp en mystisk historie med små detaljer i omgivelsene og samtaler, men det er en grunn til at et fåtall av sekvensene er tidsbegrenset denne gangen. Noe av rytmen i samtalene forsvinner ganske raskt om man er i en posisjon spillet ikke forventer. Er du for nærme eller i litt feil vinkel i forhold til personen du snakker med må du ofte gå til en annen plass for å kunne snu hodet mellom de ulike svaralternativene, noe som ødelegger en veldig stor del av innlevelsen. Igjen, det fungerer greit å si alternativet man vil i mikrofonen, men å si "No I don't know here I am / sarcastic" føles ikke akkurat veldig naturlig heller.

Dette er en annonse:

Til tross for dette gjør spillet en ganske god jobb med å vekke nysgjerrigheten min i starten. Jeg starter selvsagt med hukommelsestap, men det blir uansett tidlig klart at ting ikke er helt som de skal. Spillet er nærmest delt opp i små kaptiler, og mange av disse skjuler små hemmeligheter som vil aktivere spesifikke minner til hva som faktisk foregår. Disse finner man ved å fokusere på bestemte, skinnende objekter i omgivelsene, noe som helt klart ga meg lyst til å utforske hvert område ganske nøye. Hvert minne er akkurat langt nok til å gi en viss indikasjon på hva som foregår, samtidig som det også er kort nok til at det kan tolkes på ulike måter. Nå tar det nok ikke særlig lang tid før du vet hva hovedpoenget i historien er, men som i Until Dawn venter det noe ekstra spesielt om du finner alle hemmelighetene. Spørsmålet er bare om du gidder å finne alle.

The Inpatient
The InpatientThe Inpatient

Supermassive er nemlig tydeligvis veldig redde for at vi ikke skal tåle å bevege oss i virtual reality, for makan til sneglefart har ikke verden sett siden den så meg på ski. Denne tregheten fungerer greit i starten når man befinner seg i et lite rom, men så snart man får utforske mer av området blir det bare langdrygt. Jeg liker virkelig å utforske ting i spill, men når det tar et tjue sekunder å gå tilbake ti meter etter å ha sett noe skinne i en gang bortenfor veien man egentlig skal blir det ganske fristende å bare fortsette dit man egentlig skal. Dette tempoet fungerer greit når man befinner seg i områder hvor den flotte lyssettingen og lyddesignet skaper en flott atmosfære, men når særlig siste halvdel av spillet går over til å bli en spasertur med andre personer i lang korridorer føles det bare veldig begrensende og kjedelig.

Dette er en annonse:

Det samme gjelder kontrollene. Her kan man velge mellom å bruke en vanlig Dualshock 4 eller Move-kontrollene, men det er tydelig at spillet er lagd med sistnevnte i tankene. Med den vanlige kontrollen må du forbedrede deg på å gjøre noen ganske merkelige bevegelser om virkelig ikke føles naturlig i forhold til det som skjer på skjermen. Move-kontrollene lar oss bevege begge armene, noe Dualshocken ikke gjør, og øker derfor innlevelsen betraktelig. De strever likevel med flere av de samme tingene som Dualshock 4-alternativet gjør. Spillet er krever konstant at man står på akkurat riktig sted for å kunne åpne dører, plukke opp ting og lignende, så står du en halvmeter til side for døren du vil åpne er sjansen veldig liten for at du kan ta tak i håndtaket for å åpne opp. I stedet kan du ende opp med fingre som sitter fast i vegger eller som faktisk snur seg 180 grader slik at de går rett gjennom hånden din. Slikt er bare skummelt på feil måte. Følelsen av å bare være i en virtual reality-film som ikke er ment å samhandles med viser seg da med all sin kraft.

Når jeg uansett snakker om skummelt på feil måte siste halvdel av spillet nevnes. Hvor den første halvdelen fokuserer mer på mystikk og spenningsbyggende sekvenser føles den siste delen som hastverksarbeid. Plutselig forsvinner mye av mystikken totalt, og en annen trussel blir introdusert. Da forsvinner mye av interaktiviteten ut døren, og blir erstattet med filmatiske sekvenser hvor man ofte bare må trykke på en knapp eller to uten å noen gang føle seg nevneverdig i fare. Topp dette med en slutt som kommer med en merkelig timing, så begynner i alle fall jeg å tenke at de 3-5 timene spillet tar burde vært litt bedre balansert følelsesmessig.

The Inpatient

The Inpatient får meg rett og slett til å føle meg sinnsforvirret. Den første delen av historien viser frem flere av spillets styrker ved å gradvis gi oss mer informasjon samtidig som ting blir mer interessante og mystiske. Da er det gøy å utforske omgivelsene og snakke med folk på jakt etter mer informasjon, til tross for litt kranglete kontroller og veldig sakte gåing. Uheldigvis forsvinner denne idyllen når man har måtte streve med kontrollene, tempoet og en historie som ikke lever opp til potensialet sitt i flere timer uten å få mer enn et par nye mekanikker for å tilføre litt variasjon og spenning. Supermassive viser til tider talentet de har blitt kjent for de siste årene, noe som gjør at spillet kanskje er verdt pengene for de som virkelig elsker Until Dawn og mer opplevelsesaktige virtual reality-spill, men er du ikke en av dem kan du godt styre unna.

HQ
06 Gamereactor Norge
6 / 10
+
Flott atmosfære, En nysgjerrighetspirrende begynnelse, Interessante hemmeligheter
-
Krangelete kontroller, Ekstremt treg gange, Kjedelig siste halvdel, Litt for opplevelsesaktig
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

1
The InpatientScore

The Inpatient

ANMELDELSE. Skrevet av Eirik Hyldbakk Furu

Endelig fikk vi lagt inn Eirik på en psykiatrisk avdeling, men det tok ikke mange timene før han kom tilbake siden han syntes ting ble for rotete og kjedelig i lengden.

0
Klokken 16 på GR Live: The Inpatient

Klokken 16 på GR Live: The Inpatient

NYHET. Skrevet av Suzanne Berget

Supermassive Games ga nylig ut The Inpatient, et skummelt VR-spill satt i samme univers som Until Dawn. Vi tenkte det var en himla god ide å teste dette spillet i dagens...

0
Until Dawn får PSVR-forløper

Until Dawn får PSVR-forløper

NYHET. Skrevet av Eirik Hyldbakk Furu

En av nattens mest overraskende annonseringer kom da Supermassive Games avslørte at de jobbet med en slags forløper til Until Dawn. Spillet heter The Inpatient, og kommer...



Loading next content