
Naughty Dog har vært ultraambisiøse og tatt sikte på å lage det mest spektakulære spilldramaet noensinne. En oppgave som helt opplagt er vanskelig. Men de har lykkes. De har lykkes på de fleste områdene. Jeg vil ikke si at The Last of Us er et perfekt spill. Det har sine svakheter. Sine småfeil. Men likevel... Det setter standarden på så mange måter. Spillet er gjennomført, så godt laget og ligger såpass langt over den gjennomsnittelige produksjonsverdien at kun topp-karakter føles riktig. The Last of Us er obligatorisk for alle med forkjærlighet for spill, spenning, drama og action. Et referansegrunnlag.
Så hva er det som gjør at The Last of Us skiller seg ut fra mengden? På hvilken måte setter spillet standarden?
Naughty Dog leverer et fullskala spilldrama uten sidestykke. De er best i bransjen på å skape troverdige personligheter og personer man bryr seg om, noe de demonstrerer til det fulle i The Last of Us. Dramaet minner mer om kvaliteten man får i en god film - enn spill generelt. Jeg liker hvordan fokuset ligger på personene, fremfor universet. At utviklerne ikke øser på med side etter side med bakgrunnsinfo, lydlogger, dagbøker og lignende, men istedenfor holder det enkelt, og lar menneskene fortelle historien. Det blir mer gripende sånn sett.
The Last of Us har en voksen tone. Ikke fordi spillet er så utrolig voldelig, men heller fordi manuset er skrevet med mellommenneskelige relasjoner, sarkastisk humor, desperasjon og en god porsjon spenning for øyet. Det er også et av de mest groteske spillene jeg noensinne har spilt. Ikke på grunn av mengden med blod eller avskutte kroppsdeler, men heller voldens troverdighet. Og her synes jeg Naughty Dog virkelig har truffet spikeren på hodet. Ikke nødvendigvis fordi jeg er en fan av spill der man kan skyte i stykker fiender så armer og bein revner, men fordi den autentiske volden kler den nådeløse situasjonen så utrolig godt.
The Last of Us er en thriller, og det har et moment som få andre spill lykkes med, nemlig spenning. Når spillet er på sitt beste føler du deg sårbar, jaktet på og du spiller med ryggen mot veggen. Det er virkelig spennende. Fiendene er agressive, de løper vaklende mot deg, de flankerer deg og de er nådeløse. Ettersom spillet er relativt sparsommelig med ammo og nærkampsvåpen, gjelder det å ha nok is i magen til å avvente forsvaret til rett tidspunkt - enten om siktet er finjustert eller fienden er kommet nærme nok. Det er ikke ofte jeg blir glad i et våpen etter å ha runna et spill (Ja, tok meg omlag 15 timer), men det ble jeg altså. Pumpehagle <3.
The Last of Us er et av denne generasjonens peneste konsollspill. Kanskje det aller peneste. Det er tydelig at Playstation 3 begynner å dra på åra, og spillets oppløsning og bildeoppdatering ikke er helt optimal. Men likevel er The Last of Us en visuell opplevelse av de sjeldne. Teknisk sett virker det svært imponerende, uten at jeg skal påberope meg noen enorm ekspertise på feltet. Uansett er det det estetiske designet som skinner sterkest. Den visuelle stilen flørter med både fotorealisme og et håndtegnet preg på én og samme tid, noe som gir spillet et helt eget uttrykk. Jeg sitter med følelsen av at utviklerne har brukt realisme og høy detaljrikdom som utgangspunkt, og deretter utfoldet seg kunstnerisk med fargetoner og lys. The Last of Us er like vakkert hvor enn du måtte befinne deg. Mørke underjordskorridorer oppleves like spektakulære som vidåpne utsiktspunkter - alt virker bare så forseggjort, så gjennomført. Og nå hopper jeg bare glatt over mimikk, animasjoner, ragdoll-fysikk, treffpunkter, mellomsekvenser og mye mer som handler om grafikk og fysikk. Det meste er brilliant - produksjonsverdien er som sagt høy.
Jeg kan godt sette fingeren på ting jeg ikke var like fornøyd med. Det dukker opp noen enkle gåter iblant som ikke er superinspirerte, men de fungerer helt greit som et lite avbrekk. Noen ganger oppfører skurkene seg vel korka, og jeg synes noen sekvenser kunne blitt kortet ned. Men småfeilene tar meg aldri ut av opplevelsen og det faktum at dette er et av de beste spillene på denne konsollgenerasjonen. Det er et fullskala actiondrama som setter standarden både i forhold til historiefortelling, spenning og nådeløs action.