Hvert eneste Zelda-spill etter Wind Waker på Gamecube har skuffet meg. Jeg likte ikke historien og karakterene i Twilight Princess, jeg hatet kontrollen i begge Nintendo DS-spillene og la oss ikke glemme den utrolig teite kontrollen i Skyward Sword. Derfor er det som en drøm som har gått i oppfyllelse. The Legend of Zelda: A Link Between Worlds er et av mine favoritt Zelda-spill gjennom tidene!
Det er ingen hemmelighet at det beste spillet i Zelda-serien i min bok er A Link to the Past. En tidløs klassiker, som aldri vil bli dårlig. Perfekt grafikk, perfekt lyd og perfekt historie. Alt med det spillet er og blir perfekt. Jeg har faktisk ingenting å utsette på det. Må si jeg ble litt skeptisk da Nintendo kunngjorde at de jobbet med en oppfølger til favorittspillet mitt. Det ene spillet jeg husker mest fra barndommen som, til og med den dag i dag klarer å fylle den sorte klumpen jeg kaller et hjerte med glede og tårer.
Derimot har Nintendo klart å feie all skepsis til side. The Legend of Zelda: A Link Between Worlds er det perfekte Zelda-spill, og alt som skulle til var at Nintendo skrudde tilbake tiden, droppet alle gimmicker og lagde noe som like lett kunne vært gitt ut for 20 år siden, som det kunne blitt gitt ut i dag og 20 år i fremtiden. Til tider kan man tro at det er The Legend of Zelda: A Link to the Past med tanke på at det er samme områder du besøker, kun med små endringer. Musikken er lik, introen er som en oppdatert utgave av forgjengeren. Men det er nettopp her de treffer spikeren rett på hode. Alt som gjorde A Link to the Past til det knallspillet det er, er tilstede i dette spillet, men med nyere teknologi.
3D har alltid vært en "gimmick", derimot er det noen spill som drar så godt nytte av effekten at spillopplevelsen blir desto større. Super Mario 3D Land er nok der jeg har hatt den beste opplevelsen så lang. Eller rettere sagt, det var til jeg spilte dette. Å spille dette i pregløst 2D er som å spytte skaperne i trynet. 3D er der det ligger. Grafikken er nydelig og kjører i 60 FPS, den har pene effekter og et menysystem som faktisk ikke overdriver bruken av berøringskjermen. Noe jeg virkelig hater at andre spill gjør. Du behøver heller ikke tenke på gyroskopet i maskinen. Dette er ren spillglede med enkel kontroll, og det passer perfekt.
Musikken er nok der det meste av elsken kommer. Nintendo har tatt den gamle musikken, piffet den opp med et orkester og tillagt enda mer trykk. Musikken, som i alle Zelda-spill, passer godt til områdene du besøker. Is-palasset bruker masse xylofoner, mens ørkenmusikken bærer et mer orientalsk preg. Alt i alt er musikken utrolig vakker, og livner opp spillet til nye høyder.
Historien er litt som originalen med modifikasjoner. Denne gangen er det ikke en trollmann ved navnet Agahnim som kidnapper prinsesse Zelda, men en særdeles ekkel fyr ved navnet Yuga. Han har en magisk stav som lar han gjøre seg selv, og andre, om til en tegning på veggen. Han bruker dette for å reise mellom Hyrule og Lorule. Han bruker også denne staven til å fange både Zelda og de syv vise menn. Link får tidlig denne egenskapen også, som han må bruke for å løse gåter samt komme seg til steder som er umulig ellers.
Konseptet med å gjøre Link til en 2D-tegning kan til å begynne med virke ganske teit, men man forstår veldig fort hvorfor det fungerer så bra når du først begynner å tenke utenfor boksen mens du løser gåter. Dette tar også litt tid til å begynne med, og man vil ha mange aha-opplevelser, men etter en liten stund føles det helt naturlig.
Det er ikke ofte et spill river tak i meg så hardt som det The Legend of Zelda: A Link Between Worlds har gjort, og det er en glede, nei en fryd, å faktisk endelig få et Zelda-spill som faktisk lever opp til min egen følelse av hva et Zelda-spill skal være. Nintendo har gjort alt riktig med dette spillet. Det er lite å utsette. De få tingene jeg har er for eksempel en utrolig masete melding når man lagrer etter å ha spilt 30 minutter, og noen steder hvor grafikken hakker bittelitt om det skjer mye på en gang. Ut over dette er The Legend of Zelda: A Link Between Worlds en soleklar vinner og et spill enhver 3DS eier må ha - enten man liker Zelda eller ikke.