The Legend of Zelda: Phantom Hourglass

Da jeg var liten, hadde jeg en trang til å grave i bakken, klatre i trær, bygge hytte i skogen og dra ut på skattejakt. Er ikke alle barn sånn? Skatten er som regel pinner og kanskje noen steiner med kråkesølv, men barn klarer å innbilde seg at det er flotte rikdommer. Fantasien tar dem med hit og dit. Inn i spøkelseshus, ut på det åpne hav, i skumle grotter eller til månen. Hvor som helst. Bestefar som ligger og snorker i stolen er en sovende bjørn, og kakene som bestemor har laget er en livsviktig matrasjon man må ha på ferden. Du husker det? Phantom Hourglass gir meg denne barnlige gleden. Det vekker eventyreren i meg. Jeg sitter med store øyne mens jeg tar tre skritt mot øst og fem skritt mot nord for å grave opp et skattekart. Så reiser jeg ut med båten min, finner krysset på sjøkartet mitt, og sender en kran ned på havets bunn for å hale opp en tung skattekiste. Hoho! Link er tilbake!

Prinsesse Zelda, alias Tetra, forsvinner denne gangen på det myteomspunnede Spøkelsesskipet, og så er eventyret i gang. Sammen med feen Ciela og den feige sjømannen Linebeck drar du ut på en redningsaksjon som sender deg til verdens fire hjørner, og et fantastisk eventyr som er Zelda-navnet verdig. Og det er ikke bare bare!

Styringen med pennen funker svært mye bedre enn man skulle tro. Link løper alltid i den retningen du peker på skjermen. Trykk på en fiende for å svinge sverdet, eller tegn en rask ring rundt Link for å utføre et spinn-angrep. Når du etter hvert får bumerangen, kan du tegne inn hvordan den skal fly før den returnerer til Link. Om den må rundt et hjørne for å treffe en bryter for å åpne en dør, eller om den må hente noen rupees som er utenfor rekkevidde. Alle hjelpemidler du finner underveis, som bumerang, bomber og pil og bue styres smidig av pennen, og er mer presist enn noensinne.

Seilebåten fra Wind Waker er byttet ut med et motorisert alternativ. Med denne er du ikke lenger avhengig av vindretningen, og kan putre rundt som du selv vil. Du tegner inn reiseruten på sjøkartet, og mens båten kjører, må du ta ansvar for kanonen og rydde unna angripende brennmaneter, pirater og eksplosive pingviner. Så den litt lange og tamme reisetiden i seilbåten er historie. Heldigvis.

Som seg hør og bør i ethvert eventyr er havbunnen full av skattekister. Ved å utføre ulike sidequests kan du få skattekart som viser hvor du kan lete. Så er det bare å stake ut kursen. Å lete etter skatter er implementert som et lite minispill, hvor du må styre en kran på vei ned i havdypet mens du samler rupees og unngår bomber. Så må du treffe kista, og heise den opp igjen. Splitte mine bramseil, jeg er jo en ekte sjørøver!

Kartet har lenge vært en fast del av Links mange eventyr, men det har ikke alltid vært like anvendelig som nå. Her kan du nemlig skrive ned alt av hint og tips du får underveis, om skattekister, brytere, hemmelige dører, alt mulig. Det er effektivt og smart, og jeg får en følelse av at dette er mitt eventyr. Bare mitt. Med mine notater og skriblerier og flaue tegninger. Men det er mine tegninger. Det er synd at dette bare vil funke på DS, for det er en smart videreutvikling av det tradisjonelle kartet som finnes i alle spill.

Men hvor kommer dette timeglasset inn? Jo, gjennom hele spillet må du vende tilbake til et bestemt tempel. Så fort du passerer dørtersklen, begynner sanden å renne, og du har tid på deg. Jo mer sand du finner rundt omkring i den store verden, jo lenger kan du oppholde deg innenfor tempelmurene, og jo dypere ned kommer du, og jo mer av mysteriet klarer du å nøste opp. Ellers er denne verden full av gjemte øyer og mørke grotter som bare venter på at du skal komme og utforske, kikke, grave, bombe og fekte, så det er bare å reise ut på oppdagelsesferd.

Phantom Hourglass er ganske lett. Selv om noen puzzles kunne vært utrolig vanskelige og smarte, for de utfordrer måten man vanligvis spiller på, er de av og til overhintet og forklart ihjel. Jeg vet løsningen på oppgaven før den i det hele tatt kommer. Det er mitt største aber her. Det er en anelse for enkelt.

Links siste eventyr utspiller seg i samme fargerike univers som The Wind Waker. Designet er likt, og noen av karakterene kjenner vi igjen fra Gamecube'en. Oppskriften er imidlertid ikke den samme. Der hvor Wind Waker var mer eventyr, er den bærbare versjonen mer puzzle-rettet, noe som kler lommeformatet bedre. Selv om det er sagt at Phantom Hourglass "følger opp" Wind Waker, så betyr ikke det at du må ha spilt deg gjennom den stasjonære utgaven for å henge med. Forhistorien blir raskt oppsummert i starten av spillet, og er ellers irrelevant for resten av eventyret. Som i alle andre Zelda-spill.

Det er farlig å bruke ord som "søt", "sjarmerende" og "fargerik" i en spillanmeldelse. Dessverre luker det bort mange gamere som tror spill ikke er gøy før hjernemassen drypper fra et sprukket kranium. Det er ikke nødvendigvis helt sant (selv om dryppende hjernemasse selvsagt er veldig gøy, ikke misforstå). På tross av manglende hjernemasse, er The Legend of Zelda: Phantom Hourglass helt klart det spillet alle DS-eiere må kjøpe seg i år. Det er et nydelig eventyr som utspiller seg i en sjarmerende verden full av hysteriske, festlige og søte karakterer. Et kreativt spill som leverer det man forventer av denne serien. Fremragende underholdning. Intet mindre. Phantom Hourglass vekker eventyreren i meg. Link er tilbake.