Jeg står i en snødekket skog. Det er bekmørkt og jeg aner ikke hvor jeg er. Ettersom jeg har begynt å fryse og knapt har med meg hverken passende klær eller forsyninger, så kan det bli et problem.
The Long Dark er en førstepersons overlevelsessimulator hvor moderne teknologi har blitt slukket av en geomagnetisk katastrofe. Småflypiloten William Mackenzie overlevde en flystyrt etter at hans de Havilland Beaver mistet motorkraft. Nå må han klare seg i den barske canadiske villmarken.
Mørket gjør at jeg knapt ser en meter foran meg. Med kun et dusin fyrstikker i ryggsekken tør jeg ikke sløse. På vei ned en skråning ramler jeg. Nederst på skjermen får jeg beskjed om at min helsetilstand nå er på 94 prosent. Det var bare et lite fall.
DayZ tilbyr allerede en beinhard overlevelsessimulator hvor en råtten kiwi kan være dødelig, men fokuset faller lett på andre spillere og zombier, heller enn kampen for å overleve. Det er nettopp fraværet av fiender som gjør The Long Dark fascinerende: Det er mann mot natur.
Etter hvert finner jeg en jakthytte uten vinduer eller dør, som likevel er noe varmere enn villmarken. Men det er fortsatt for kaldt og jeg begynner å bli sulten. Nederst på skjermen står det nå hvor mange kalorier jeg har igjen: 3000. Det høres mye ut, men jeg er ikke noen ernæringsfysiolog.
The Long Dark er det første spillet fra indieutvikleren Hinterland Studio. Det ble finansiert med nesten 1,5 millioner kroner gjennom Kickstarter i oktober 2013. Spillet slippes på Steam Early Access i løpet av september, og vil i første omgang inneholde en sandkassemodus hvor målet er å overleve så lenge som mulig. Senere i 2014 kommer en moden, episodisk historie om William Mackenzies forsøk på å overleve i villmarken og forstå hvordan hans verden har endret seg.
Jeg forlater hytta og snubler nesten over noen jernbaneskinner som jeg følger til jeg finner en hydroelektrisk demning og et dødt rådyr med litt tvilsomt rått kjøtt som jeg tar med meg, men ikke tør spise ennå. I bygningen ved siden av demningen er det varmt nok til at jeg slutter å fryse. Lyset har gått, men ved hjelp av en lanterne får jeg utforsket bygningen. Et brekkjern som ligger på et bakrom lar meg bryte opp flere låste skap før det ryker. Etter å ha rasket sammen et par brusbokser, litt sjokolade og noen piller antibiotika, føler jeg meg trygg nok til å sove i et par timer.
Utenfor er det mørkt og jeg må bruke lanternen for finne tilbake til jernbaneskinnene. Etter noen minutters gange kommer jeg over et ulykkessted hvor togvogner ligger spredd utover skinnene. Jeg blir stående og se på stjernehimmelen.
Grafikken er stilren, nesten litt kunstnerisk. I den stille ødemarken, hvor vindkast og egne fotsteg ofte er det eneste man hører, er det lett å leve seg inn. Etter hvert skal det være støtte for Oculus Rift.
Det er først når knurring bryter nattens stillhet at jeg oppdager fire ulver som knapt er synlige i lyset fra lanternen. Jeg fomler med et nødbluss - den fresende lyden holder ulver på avstand - men jeg rekker ikke å tenne det før en ulv angriper og tvinger meg i bakken. Et par slag skremmer bort ulven. Jeg kommer meg på bena igjen, men blør og er utmattet. Jeg klarer kun å ta et par skritt før den neste ulven hopper på meg.
The Long Dark har allerede fått mye på plass. Av de store funksjonene er der først og fremst andre ikke-spillende overlevende og historiemodusen som mangler. Men sandkassemodusen mangler fortsatt noe. Ettersom verden er statisk, vil man etter hvert lære seg hvordan man kan overleve, rett og slett fordi man vet hvor forsyninger og utstyr ligger. I et spill hvor man ofte ikke klarer seg i mer enn noen minutter er det nødvendig å gjøre hvert forsøk på å overleve unikt og spennende. I DayZ blir andre spillere en kilde til stadig nye opplevelser. Men i en sandkasse hvor man spiller alene blir risikoen at man etter hvert blir lei av å traske rundt i villmarken, hvis den ikke lenger føles ny og levende. Mitt inntrykk er at utviklerne er erfarne nok til å løse denne utfordringen, men vil anbefale å vente til historiemodusen slippes, heller enn å kjøpe det i september.
Jeg overlevde 10 timer og 41 minutter i villmarken.