Norsk
Gamereactor
series-tekster
The Mandalorian

The Mandalorian (sesong 1)

Det er ennå ikke kjent når strømmetjenesten Disney+ kommer til Norge, men det har ikke hindret oss fra å anmelde første sesong av tjenestens største trekkplaster.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

I internetts tidsalder er det egentlig ingenting lenger som tilsier at lanseringen av store filmer og TV-serier må skje litt etter litt over landegrensene og regionene, men likevel er det nettopp dette Disney har valgt å gjøre med sin nye strømmetjeneste, Disney+. Tjenesten så dagens lys i november, og siden den gang har den kun blitt lansert i fem land: USA, Canada, Nederland, Australia og New Zealand (seks hvis man teller med Puerto Rico). 31. mars skal seks nye europeiske land legges til tjenesten, men vi i Skandinavia er ikke blant dem.

Denne situasjonen gjør det naturligvis meget frustrerende å bo i Norge og være Star Wars-fan når ett av de største trekkplastrene for Disney+ er The Mandalorian, den første live action TV-serien i Star Wars-setting. Bedre blir det ikke av at internett liker å avsløre handlingen i episodene så snart de er ute. Heldigvis byr også internett på alternative løsninger for dem som ikke klarer å vente (noen mer lyssky enn andre), dersom man måtte mene at det er verdt det. I The Mandalorian sitt tilfelle kan man absolutt si at det er verdt å tenke på alternative løsninger, så lenge man ser bort fra et par av episodene midtveis i serien.

The Mandalorian
Photo: IMDb

Når vi ser Star Wars på skjermen er vi vant med å se store stjernekamper hvor lyssablene klinger mot hverandre og brukere av Kraften gjøre de mest vidunderlige ting mens de snakker om den lyse og den mørke siden. Samtidig vet vi at galaksen langt, langt borte er så mye mer enn det. De aller fleste skapningene lever sine vanlige liv uten å kunne bruke Kraften, og helt siden Luke og Obi-Wan satte sine føtter i Mos Eisley-baren har vi visst at Star Wars rommer mange tvilsomme typer som er villige til å ta på seg oppdrag av moralsk tvilsom natur. Det er nettopp sistnevnte gruppe mennesker som vies oppmerksomhet i The Mandalorian. Her kan du se langt etter Super Stardestroyere, Dødsstjerner og lyssabelfektende munker, men til gjengjeld blir du bedre kjent med galaksens dusørjegerbransje og undergrunnsmiljøene den jevnlig samarbeider med.

Dette er en annonse:

For de som ikke er like godt kjent med Star Wars-terminologi er tittelrollefiguren i The Mandalorian en kriger ikledd den ikoniske rustningen fra planeten Mandalore, kjent allerede fra tiden før den gamle republikken som et hardført og krigersk folk. Mandalore er en av de mest interessante planetene i det utvidede Star Wars-universet, og planetens skjebne spiller en sentral rolle i alt fra Star Wars: Knights of the Old Republic (som strengt tatt ikke er kanon lenger) til TV-seriene The Clone Wars og Rebels. Den mest kjente krigeren fra Mandarlore er imidlertid Boba Fett, og den ikoniske rustningen hans er også kjennetegnet for enhver som kaller seg en Mandalorian.

The Mandalorian
Photo: IMDb

I TV-serien følger vi den navnløse Mandalorian, ofte bare kalt Mando, og hans reiser i jakten på dusører. Imperiet har falt og Den nye republikken er etablert, men i slike overgangsperioder mangler det ikke på kriminelle hoder som skal tas eller mystiske skikkelser med oppdrag som helst skal gjennomføres uten å tiltrekke seg oppmerksomhet. Mandos liv er preget av jakten på dusører i håp om å tjene sitt folk, men alt dette snus på hodet når en høytstående embetsmann fra det gamle Imperiet tar kontakt om et usedvanlig oppdrag (som uten å spoile for mye involverer internetts dårligst bevarte Star Wars-hemmelighet).

Allerede fra første stund er det tydelig at dette er en serie som tar sine space western-røtter på alvor. Her går brautende bajaser i lugubre omgivelser, håndgemeng og dusører om hverandre i så god Sergio Leone-stil at jeg hadde ikke blitt overrasket om Clint Eastwood plutselig hadde reist seg opp fra en barkrakk ikledd poncho og revolverbelte (skjønt, nå om dagen er Eastwood mest kjent for å snakke til stoler, ikke reise seg opp fra dem). Det estetiske uttrykket er mørkt, skittent og rufsete, og milevis unna det striglede og rene Imperiet eller Førsteordenen. Her er vi langt unna lov og orden, og det ser man allerede fra starten av. Produksjonskvaliteten er høy, noe som også synes på det visuelle. Dersom tonen og stilen i de nye filmene ikke har tiltalt deg og du har savnet Star Wars-materiale som kaster deg rett tilbake til Tatooines skyggesider i Jabbas palass, behøver du ikke lete lenger.

Dette er en annonse:

Mer enn noe annet innprentes westernfølelsen av det fantastiske lydsporet til Ludwig Göransson, blant annet kjent for arbeidet med Creed og Black Panther (som han vant Oscar for). Kombinasjonen av ulende lyder fra treblåseinstrumenter, trommer med klar inspirasjon fra urfolksmusikk og strengeinstrumenter fester seg fra første øyeblikk. Dette er temmelig langt unna musikken til John Williams, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke har sett eller spilt noe Star Wars-materiale med bedre musikk fra andre komponister enn The Mandalorian.

The Mandalorian
Photo: IMDb

Star Wars-fans kan dessuten glede seg over seriens blikk for detaljer. Jon Favreau utmerker seg som en serieskaper og kan unektelig sin Star Wars, og med seg på regissørlaget har han også andre dyktige navn som Dave Filoni (mannen bak The Clone Wars og Rebels), Deborah Chow og Taika Waititi. Favreau og Filoni klarer til og med å trolle Star Wars-nerdene ved å snike inn referanser til den katastrofale The Star Wars Holiday Special i serien, noe som i praksis kan bety at Holiday Special nå er kanon (tvi vøre!). The Mandalorian glir elegant inn i resten av universet, og viser at det er mer enn nok plass i denne galaksen til historier om folk som ikke behersker Kraften. Tvert imot føles det så naturlig at man må stusse litt på at dette ikke er gjort tidligere. Skalaen er kanskje noe mindre, men bortsett fra det er det fort gjort å glemme at det ikke er en Star Wars-film man ser på, «bare» en TV-serie.

En av hovedårsakene til at serien lykkes er at de har lykkes godt med rollefigurene og valget av skuespillere. Pedro Pascal glir utmerket inn i rollen som Mando, med de begrensningene det medfører å være ikledd en maske under hele serien. I løpet av serien stifter han bekjentskap med mange ulike rollefigurer portrettert av et rikt utvalg av talentfulle skuespillere, deriblant Carl Weathers, Nick Nolte, Werner Herzog, Taika Waititi, Richard Ayoade, Ming-Na Wen og Gina Carano. Hver rollefigur gjør inntrykk i løpet av seriens åtte episoder, til tross for at det ikke er spesielt stort.

Så langt har omtalen av serien vært svært oppløftende, men den er ikke uten sine skyggesider. The Mandalorian er uten tvil best i begynnelsen og slutten av sesongen, med en sesongfinale som viser at de har spart det beste til slutt. Midtpartiet mangler derimot noe momentum og føles mer som filler-materiale slik vi kjenner det fra diverse animeserier. Her får vi episoder som kanskje hjelper på verdensbyggingen i serien, men ikke føles like nødvendige for handlingen som helhet. Det gjør også at serien mangler det lille ekstra som er med på å løfte det fra svært underholdende til banebrytende fantastisk. Verst er det med den sjette episoden, hvor hele produksjonen føles som en billig og ironisk kontrast til resten av serien. Kostymene og kulissene er billige, handlingen og dialogen er syltynn, og skuespillerne er jevnt over plagsomme og overdramatiserende. Måtte det bli lenge til vi ser noe slikt igjen i serien!

The Mandalorian
Photo: IMDb

Heldigvis går det langt mellom de svake øyeblikkene i serien, og det er dermed ikke vanskelig å kalle The Mandalorian for en svært vellykket TV-produksjon. Den rufsete space western-settingen passer som hånd i hanske, rollefigurene er svært gode, og musikken i serien er enda et utmerket eksempel på Göranssons fantastiske kreativitet. Disney har brukt serien flittig i markedsføringen av strømmetjenesten sin, og det har de all grunn til, for dette er en serie de kan være stolte av.

08 Gamereactor Norge
8 / 10
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content