The Muppets

The Muppets var allmennkunnskap på 80- og 90-tallet. Mitt første møte med tøydukkene var i 1994, da Muppetene Inntar Manhattan var klemt inn i juleprogrammet på NRK for å promotere The Muppets' Christmas Carol. Sistnevnte er fremdeles blant mine favorittfilmer. I årene som fulgte sank Muppet-populariteten betraktelig. Kermit og Rizzo ble byttet ut med Cartoon Network og Disney Channel, og flere mente at det var for sent å tiltrekke seg nye, unge publikummere. En stygg sannhet verken Miss Piggy eller Kermit kunne gjøre noe med før How I Met Your Mother-sjarmøren Jason Segel troppet opp hos Disney som selverklært Muppet-fan, med manus i hånda og nostalgi i blikket. Det har kanskje gått 58 år, men vet dere hva? Nå er Muppetene tilbake, akkurat som vi kjenner og elsker dem.

Vi møter søskenparet Gary (Jason Segel) og Walter i den fargerike byen Smalltown. Søskenduoen gjør alt sammen - speiderleirer, Halloween-feiringer, bursdager og selvfølgelig obligatoriske Muppet-maratoner. Men alt er ikke bare fryd og gammen for tospannet. Det vites ikke hvilke sidesprang deres mor har på samvittigheten, men Walter er altså en mann født som Muppet, mens Gary er menneske. Som eneste Muppet i byen er det nødt til å bli ensomt, og løsningen for Gary blir dermed å ta med tøyklumpen til Los Angeles i anledning hans tiårsjubileum med kjæresten Mary (Amy Adams).

Vel inne i stjernemekkaet er Muppet-studioet hjerteskjærende tomt. Spindelvev henger fra alle kriker og kroker, planker er spikret opp på vinduene og de eneste besøkende er forvirrede japanske turister. Muppetene selger tomten til oljegiganten Tex Richman (Chris Cooper), med lovnad om at studioet blir omgjort til et museum. Så feil kan man ta - Richman er bare interessert i oljen under tomten, og med denne oppdagelsen friskt i minnet oppsøker Mary, Gary og Walter selveste Kermit the Frog for å samle den gamle gjengen igjen og redde studioet.

The Muppets anno 2012 er en glede å bevitne. The Muppets kunne blitt en facepalm av dimensjoner, men Segel vet å bruke sine referanser med kløkt. Dette er ikke et krampaktig forsøk på å dra falne helter tilbake på banen - det er en film laget med kjærlighet og omtanke, og for å manifestere en gang for alle hvor viktige Muppetene er for popkulturen.

Segel har nemlig forstått viktigheten av at medskuespillerne må ha samme kjærlighet til Muppetene som manusforfatteren, og har samlet en gjeng som hengir seg fullt og helt til enhver sang, figur og replikk. Dette er ikke et spill for galleriet. Skuespillerne nyter Muppetens selskap, og sørger for å vise det ved enhver anledning.

The Muppets hjelpes dessuten av fantastisk morsomme låter, skrevet av Flight of the Conchords-artisten Bret McKenzie. Om du er fan av den altfor kortlevde TV-serien vil du raskt gjenkjenne tempoet og skrivingen, og satt til Muppet-universet er det en pur fornøyelse.

Om du ikke er fan av Jim Hensons hjertebarn er nok ikke The Muppets noe for deg. Men om du ikke har et hjerte av stein, og setter pris på selvbevisst humor, tøydukker, pastellfargede dresser og Jason Segel? Dra hjem tidlig, sving innom videosjappa og ta med The Muppets hjem. Hyggeligere selskap får du ikke.