The Raid 2: Berandal

Det ligger en viss forbannelse over ordet oppfølger. For de fleste av oss vil ordet vekke minner om skuffelse, sinne og kanskje til og med noen tårer over trilogier og enkeltfilmer som ble ødelagt av regissørers ønsker om å lage "bare en film til." Selvfølgelig finnes det unntak, men som oftest er de få, og sjeldent er de egentlig like bra som den første. I denne sammenhengen er det bare å gi slipp på alle disse fordommene om oppfølgere. The Raid 2 er nemlig bedre enn originalen.

Gareth Evans har tatt de beste elementene fra den første Raid-filmen og latt kreativiteten ta overhånd, og resultatet er en av sommerens feteste filmer, og årets desiderte beste martial arts-film. En ting er i hvert fall sikkert - The Raid 2 er ekstremt voldelig. Hvis du ble satt ut av de feteste kampscenene som Hollywood har tilbudt oss de siste årene vil denne indonesiske filmens kampsport få deg til å le av The Crazy 88 i Kill Bill og kanskje til og med Neo sine beste scener i The Matrix. For er det noe filmen er så er det intens, og måten karakterene sloss på er ingenting annet enn jaw-dropping.

Filmen tar sted i Jakarta, og vi møter Rama (Iko Uwais) fra den første Raid-filmen igjen. For å ikke ødelegge for mye av plottet går politimannen Rama undercover i et fengsel for å bli bedre kjent med en kriminell baron fra Jakarta for å prøve å ta del i crewet hans. Filmen fortsetter der den første slapp, og vi ser Rama komme ut av verdens mest grufulle bygning for så å bli nesten umiddelbart kastet inn i et fengsel som får fengselet i Panama fra Prison Break til å virke som et paradis. Rama har det ikke lett, med andre ord.

Filmen er derimot ikke bare action, og mye av filmen er dedikert til lange samtaler mellom karakterene, med visse likhetstrekk til Gudfaren-filmene. Det at filmen ikke er engelskspråkelig er kun et pluss og gir en mer realistisk følelse til hva som foregår enn hva den kunne ha gjort hadde dialogen vært engelsk. Det at skuespillerene er ingen kjente fjes er også et stort pluss, men om de forblir ukjente så veldig mye lenger er det liten sjanse for. Det er spesielt Julie Estelles karakter 'Hammer Girl' som går bananas på T-banen som er spesielt minneverdig, og gir Kill Bills Gogo Yubari heftig konkurranse i hvem som er mest badass.

Minusene ved The Raid 2 er få. Lengden er kanskje filmens største svakhet. Å strekke en actionfilm over to timer er ikke alltid en god idé, og selv om scenene med kun samtaler mellom karakterene er interessante nok er de på kanten for mange, og noen av disse kunne godt blitt byttet ut. Likevel er ventetiden verdt det, og slutten av The Raid 2 er ingenting annet enn et mesterverk. Slossingen er koreografert mesterlig, og jeg fant meg selv sitte på kanten av stolen med knyttede never og skuldre hevet som om jeg var klar for å få et slag i trynet selv.

Og som om man ikke får vondt nok av å se The Raid 2 vil lydene gi deg frysninger. Lyden av bein som knekker og knyttnever som treffer alle mulige kroppsdeler er både ubehagelige og vanvittig bra, men aldri for overdrevne, og det er tider hvor slagene virker så realistiske at man lurer på om de faktisk skjedde.

The Raid 2 er kanskje saktere og lengre enn Evans sin første film, men idet Rama slår sitt første offer tar filmen rakettfart opp mot stjernene og treffer. Hardt. The Raid 2 er som ingen annen film i sin sjanger, og vil slå pusten ut av deg - (nesten) bokstavelig talt.