Norsk
Gamereactor
forspill
The Secret World

The Secret World

Norske Funcom hadde som intensjon og ambisjon å lage et annerledes MMO-spill. I jungelen av fantasy-MMOer og et og annet sci-fi innslag er det definitivt rom for større variasjon, og Funcom ønsker å gi akkurat det.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

I The Secret World stiger man inn i en alternativ nåtid, hvor alle konspirasjonsteorier er sanne og det anormale er hverdagskost. Det er bare en ukes tid siden min figur selv oppdaget at det finnes mer mellom himmel og jord, etter at han svelger et insekt og begynner å antenne alt rundt seg med magi. I løpet av den følgende uken lærer jeg meg sakte men sikkert å beherske mine nye evner. Plutselig ringer det på døra og en farlig rappkjeftet rekruteringsagent for The Illuminati stiger inn i leiligheten min. Før jeg får sukk for meg befinner jeg meg i The Illuminatis hovedkvarter i New York og begynner min trening.

Det som øyeblikkelig slår meg er hvor interessante karakterene er. Rekruteringsagenten er den første i en lang rekke spesielle og eksentriske personligheter. I løpet av min første time i spillet hadde jeg møtt på en Illuminatiagent som kalte seg den siste cowboy, en prostituert som også var spåkone og en britisk konduktør tatt rett ut fra tidlig 1900-tall. Galleriet av mer eller mindre spesielle personligheter gjør verden mer interessant og en tar seg faktisk tid til å snakke med dem. For det meste er også stemmeskuespillet av god kvalitet, og hver figur har mye dialog å by på.

The Secret World
Madam Rogêt kan vise deg fremtiden og mere til...for litt ekstra.

Vel, jeg sier dialog, for det er egentlig en monolog vi snakker om. Din egen karakter er stum som en østers, noe som gjør han eller henne til den minst interessante karakteren i hele spillet. En får ikke en gang velge hva man skal si uten at ordene blir uttalt, slik som i Skyrim. En simpelthen velger tema, så lirer den du "samtaler" med fra seg det de har å si. Dette er synd, for Funcom viser at de er i stand til å skape interessante og minneverdige karakterer, men din egen karakter har visst blitt helt glemt. Det er så mye rom for personlighetsutvikling hos min karakter, men jeg vet ikke en gang hvordan jeg reagerte på at livet mitt ble snudd på hodet på en ukes tid.

Dette er en annonse:

Etter å ha fått grunnleggende opplæring i New York blir jeg sendt til Kingsmouth i Maine, et stykke nord for The Big Apple. Jeg finner raskt ut at de har et lite zombieproblem, og mesteparten av landsbyens innbyggere har forskanset seg på lensmannskontoret. Det hele startet visst for ikke så alt for lenge siden, men alt man vet er at det henger sammen med den tykke tåken som har lagt seg over Kingsmouth.

Jeg beveger meg gjennom forskansningene og inn i det som en gang i tiden må ha vært en trivelig liten kystlandsby. Et permanent mørke har lagt seg over gatene, og det hele er unektelig nifst. Atmosfæren minner om den i Silent Hill eller S.T.A.L.K.E.R.-serien, på en god måte. Jeg tror aldri at jeg har følt meg så ensom i et MMO-spill noen sinne. I min ferd gjennom Kingsmouth ser jeg forlatte og havarerte kjøretøy, butikker med knuste vindu og allehelgensdekorasjon som aldri ble tatt ned da de vandøde kom. Funcom har virkelig skutt gullfuglen med tanke på områdedesign og det gir i aller høyeste grad mersmak å se hvordan de øvrige områdene i spillet er designet. Når det er sagt så var det svært få spillere som løp rundt under betatestingen, så jeg lurer på hvor godt atmosfæren holder når horden av spillere kommer når spillet slippes.

The Secret World
Atmosfæren i Kingsmouth sender frysninger nedover ryggen.

Men jeg er ikke i Kingsmouth for å gå på sightseeing, så jeg begynner å gjøre oppdrag og oppgaver for innbyggerne. Det finnes flere ulike typer oppdrag i The Secret World: Actionoppdrag, hvor kamp og slåssing er hovedfokuset; gjenstandoppdrag, som gjerne involverer å samle ting; sabotasjeoppdrag, som lar deg prøve annerledes framgangsmåter; og etterforskningsoppdrag. De tre første følger i stor grad formelen fra tradisjonelle MMO-spill (drep x eller finn y), men de ulike oppgavene blir lenket sammen av seg selv, så du slipper stadig å måtte returnere til oppdragsgiveren for å få neste trinn. Sistnevnte, derimot, likner ikke noe jeg har sett i MMO-sjangeren tidligere.

Dette er en annonse:

Mitt første etterforskningsoppdrag får jeg hos presten. Han forteller meg at han selv er et medlem av The Illuminati, og har funnet en rekke hemmeligheter knyttet til dem i Kingsmouth. Likevel mener han at det er flere hemmeligheter der ute, så jeg blir sendt ut på kirketrappa med et oppdrag. Følg sporene etter The Illuminati. Ingen pil på kartet. Ingen tips om hvor jeg bør begynne. Ingenting. Alt jeg har å gå på er at jeg skal se etter spor etter The Illuminati.

Det skulle vise seg at det første sporet befinner seg på gaten rett utenfor kirken. Jeg snubler over et kumlokk med The Illuminatis logo på. Rundt logoen står ordene "Lux omnia vincit". Et kort googlesøk senere noterer jeg dem ned sammen med oversettelsen "lys erobrer alt". Tilbake i The Secret World begynner jeg å se etter flere logoer, og jeg oppdager raskt at hvert eneste kumlokk i hele Kingsmouth bærer The Illuminatis tegn. Plutselig er jeg tilbake der jeg begynte, ikke det grann klokere. Hva nå?

The Secret World
Kingsmouth var for lenge siden et viktig tilholdssted for The Illuminati.

Jeg bestemmer meg for å undersøke kumlokket nærmere og legger merke til at The Illuminatis trekantede logo ikke stod rett i forhold til skriften. Blikket mitt følger dit toppen av pyramiden peker og finner kumlokk nummer to. Min mistanke blir raskt bekreftet da kumlokk nummer to peker mot et tredje, og nummer tre mot et fjerde og så videre. I enden av lenken finner jeg en plakett med navnet Francis Hals og en inskripsjon hvor det nevnes et maktsete. Etter en liten bomtur skjønner jeg at neste stopp er rådhuset, hvor jeg finner et utall maleri på veggene. Jeg sier utall fordi flere av dem hadde falske ledetråder som sendte meg på bomtur etter bomtur før jeg fant det riktige maleriet (hvor Francis Hals er avbildet), som skjulte en lapp men en ny gåte. Jeg kommer fram til at "tidens hender" må bety viserne på en klokke, men etter å ha løpt rundt i Kingsmouth i en times tid uten å finne noen klokke gir jeg opp.

Herfra og inn måtte jeg jukse meg fram. Det holder å si at jeg måtte på et tidspunkt lete opp et vers fra Bibelen for å finne ut hva jeg skulle, noe jeg aldri hadde funnet på hadde jeg ikke blitt fortalt det. Helt til slutt fikk jeg likevel et plaster på såret da jeg uten hjelp klarte å starte en datamaskin ut fra passordhintet "lys erobrer alt".

Mer enn noe annet i The Secret World er det nok disse nærmest umulige gåtene som pirrer interessen min. MMO-spill har rykte på seg for å leie spilleren gjennom spillet. Joda, det kan være grusomt vanskelig, men som regel gir spillet deg beskjed om hvor og hva du skal gjøre, så er det opp til deg å finne ut hvordan. I etterforskningsoppdragene i The Secret World står du derimot på bar bakke, noe jeg tar i mot med åpne armer. Jeg ser for meg grupper av spillere løpe rundt og sammen finner løsninger og spor, eller konkurranser i en vennegjeng om hvem som klarer å løse mysteriet raskest. Det at man også må bevege seg utenfor spillverdenen for å løse oppgavene er noe man sjeldent eller aldri ser i spillbransjen i dag. Faren er at, siden dette er et MMORPG, så vil en eller annen rope ut svaret på gåtene, og på den måten ødelegger opplevelsen for deg.

The Secret World
Selv i kirken hvor jakten begynte finner man spor av The Illuminati.

Til sist er det verd å snakke litt om karakter- og kampsystemet i The Secret World. Det finnes ingen nivåer i spillet, så all karakterprogresjon skjer ved å finne nye våpen og nytt utstyr. Systemet fungerer greit, og jeg hadde ingen kjempestore problemer med å komme meg rundt og jobbe meg framover. Når det er sagt har jeg to store problemer med dette systemet. For det første var det umulig for meg å vite i forkant av en kamp om jeg hadde sjans til å vinne eller ikke. Dette førte til at jeg døde mange ganger, selv så tidlig i spillet. Jeg savnet å kunne sammenlikne mitt nivå med fiendens for å vurdere om jeg var sterk nok eller ikke. For det andre krever dette systemet at en finner det utstyret man trenger for å komme seg videre. Jeg savner en indikasjon på hvor du må gå for å finne bedre utstyr, samt muligheten til å velge det våpenet jeg trenger framfor å håpe på å finne det.

Det finnes heller ingen klasser i spillet; alle spillere kan bruke alle våpen. Derimot får du med jevne mellomrom poeng du kan bruke til å låse opp ulike egenskaper, og det lønner seg nok å fokusere på et eller to våpen til å begynne med. Du kan til enhver tid ha syv aktive og syv passive egenskaper med deg, og utvalget er mildt sagt stort, så dersom du setter deg inn i systemet finner du nok en stor dybde og valgfrihet i det. Det at en kan ombestemme seg når som helst og spesialisere seg innen et annet våpen er noe som gir deg langt større fleksibilitet senere i spillet.

The Secret World
I The Secret World kan du når som helst begynne å spesialisere deg med et annet våpen, og myldret av egenskaper åpner for mye dybde i kampsystemet.

Tross denne dybden klarer ikke kampsystemet å pirre min interesse. Det er hurtigtastbasert, og selv om de fleste egenskapene kunne brukes i bevegelse føltes det kronglete og tregt. Det er mulig at kampene blir mer intense etter hvert som jeg får flere egenskaper som åpner for taktisk kamp, men på dette stadiet i spillet ble kampene raskt et hinder for utforskning og oppgaveløsning. Det tok ikke lang tid før jeg unngikk actionoppdragene fordi kampene var uinteressante.

Alt i alt ble jeg likevel positivt overrasket over The Secret World. Det har gått gjetord om de hjernevrengende gåtene i spillet, men de overgikk all forventning. Når verden i tillegg blir krydret med interessante karakterer og omgivelser så er det vanskelig ikke å lengte tilbake. Når det er sagt skulle jeg gjerne sett at min egen karakter hadde mer å gi. I tillegg ønsker jeg meg flere oppdrag som pirrer de små grå. Jeg skjønner at ikke alle oppdragene kan være like interessante, men jeg får likevel følelsen av at jeg må jobbe meg gjennom en hel masse halvgodt innhold for å komme til godbitene. Da hjelper det heller ikke at kampsystemet ikke holder følge med tiden. Funcom har likevel klart det de sa de skulle. De har skapt et annerledes MMO-spill, og tross dets feil og mangler er det nok unikt og nytt ved det til at MMO-veteraner på utkikk etter noe nytt bør ta en titt.

Dungeons var med i betatesten, men jeg fikk ikke tid til å prøve en før deadline. Det kommer en oppfølgingsartikkel hvor jeg tar for meg denne delen av spillet så snart jeg får muligheten.

Relaterte tekster

The Secret WorldScore

The Secret World

ANMELDELSE. Skrevet av Jostein Holmgren

Norges største spillansering noensinne lykkes med å være et annerledes MMO. Jostein har satt karakter på Funcoms The Secret World...

1
The Secret World blir tv-serie

The Secret World blir tv-serie

NYHET. Skrevet av Eirik Hyldbakk Furu

Vi hører ganske ofte om filmatiseringer av ulike spillunivers om dagen. Noen mener dette er tåpelig siden man gjerne bruker fler titalls timer i et spill, og derfor blir...



Loading next content