The Spirit of the Samurai

Videospillet er ikke bare en annen kunstform: Det er en sammensmelting av ulike disipliner i den store kreative verdenen som ender opp og harmonerer i en opplevelse som krever brukerens, eller i dette tilfellet spillerens, deltakelse for å fungere. Derfor er det alltid interessant når et spill designes fra begynnelsen, med utgangspunkt i en kunstnerisk base, for å se om dette utgangspunktet klarer å passe sammen med resten av brikkene (tekniske, lydmessige og andre) til noe som er fornøyelig. Studioet Digital Minds, som holder til i den spanske byen Cartagena, ønsket å vise visuelle muskler i The Spirit of the Samurai, og det har de lykkes med. Men de har gått mye lenger.

The Spirit of the Samurai, i tilfelle du ikke er kjent med det, er et 2D-siderullende actioneventyr som utspiller seg i en landlig samurailandsby i det gamle Japan. I spillet spiller vi som flere karakterer, med krigeren Takeshi i spissen. Takeshi er landsbyens samurai-beskytter, som i århundrer har fungert som vaktbikkje mot en demonisk, overnaturlig trussel, den japanske folklorens Oni. Når ondskapen tar seg inn i vår verden, begir Takeshi seg ut på en rask reise gjennom ruinene av sin egen verden og sine venner, og kjemper seg gjennom horder av monstre og udøde for å konfrontere ondskapens kilde, Jorogumo.

Med seg på oppgaven har Takeshi også sin trofaste kattekamerat Chisai, samt en liten skogsånd (en kodama, som de vi så i filmen Prinsesse Mononoke), som har sine egne deler i spillets fortelling. Men tyngden i historien bæres av krigeren, som gjennom et enkelt stat-system lånt fra RPG-sjangeren oppgraderer ferdighetene og kraften sin for å møte enda mektigere fiender.

Med denne introduksjonen tenker du kanskje at The Spirit of the Samurai nesten er som en oppgradert versjon av The Messenger, Shinobi eller The Last Ninja, og det har du rett i, for det er noen av de viktigste inspirasjonskildene som kan trekkes ut av spillets gameplay. Men The Spirit of the Samurai er også et visuelt verk i konstant bevegelse. Historien utspiller seg gjennom korte, vakkert animerte og lyssatte filmscener (husk at dette er et veldig lite team) som deretter går over i spillseksjoner i stop-motion-stil. Den spillbare karakteren beveger seg og slåss ved hjelp av denne animasjonsteknikken, som stammer fra det tidligere arbeidet til medlemmene i dette nystartede studioet, mens han kjemper mot andre døde samuraier og monstre som er animert med samme teknikk. Dette skaper en veldig spesiell atmosfære, som minnet meg på skjermen om de første Mortal Kombat-spillene. Og det fungerer: På en genial måte får karakterens bevegelser deg til å tro at du er hovedpersonen i en stop-motion-film om middelalderens Japan. Og så er det på tide å felle katanaen.

Kontrollene i Spirit of the Samurai er ikke noe å skrive hjem om. Forhåndsinnstillingene er velkjente for de av oss som er ARPG-fans, og etterlater oss med en knapp for å slå i nærkamp og en annen for å avfyre en bue, pluss de populære trådkorsene for forbruksgjenstander (helse- eller energidrikker, kunais og andre kastbare gjenstander), en unnvikelsesknapp, en hoppknapp og blokk/parry. Disse er funksjonelle, selv om treffsikkerheten av og til ikke er helt god. Hopping er klønete, og timingen for å rulle og treffe er ikke veldig presis. Det er noe som kan justeres i fremtidige oppdateringer, men selv nå kan det "tilpasse" seg spillestilen din hvis du drar nytte av Takeshis ferdighetstre, som kan skape forskjellige kombinasjoner ved å lære sverdbevegelser på reisen hans.

Dette systemet for å lage kombinasjoner i forskjellige positurer bekrefter konseptet med å animere karakteren i stop-motion. I hver kombinasjon, fra å angripe frontalt, hoppe angrep, huke... Du kan velge hvilke bevegelser du vil tildele, og hver og en varierer i angrepshastighet og slagets styrke. For å oppdage nye "katas" må du utforske hver del av spillet i dybden, rydde valgfrie områder eller fullføre korte sideoppdrag som kommer i din vei. For hvert nye erfaringsnivå oppdager du også nye bevegelser, og du kan også øke styrken, utholdenheten eller sverd- og buebevegeligheten slik at den passer bedre til spillestilen din. Takket være denne tilpasningen blir kontrollpresisjonen mindre "ujevn", og The Spirit of the Samurai er en fornøyelse fra start til slutt, selv om du ikke er ekspert på denne typen actionspill.

I tillegg kan du ved hjelp av røkelse du samler inn fra falne fiender, skaffe deg helsehelende ingredienser, ildpiler og andre nyttige gjenstander. Det hadde virket naturlig for meg at visse forbruksvarer utløste handlinger på scenen (for eksempel å sette en del av skjermen i brann i noen øyeblikk slik at fiender tar konstant skade når de passerer), men kanskje er det mer en vurdering for fremtidige oppdateringer eller, hvem vet, kanskje en oppfølger.

Det som er klart, er at den generelle opplevelsen som The Spirit of the Samurai er tilfredsstillende, selv utover å ha så spesielle kunstverk. Stemmeskuespillet (på engelsk eller japansk) er veldig godt utført, og historien, som på en måte også er knyttet til nåtiden, holdt meg underholdt i noen timer frem til rulleteksten. Hvis du liker mer lineære Souls-lignende spill og er ute etter noe annerledes, er The Spirit of the Samurai noe for deg.