The Suffering

Du heter Torque, og spillet starter på din ferd til cellen. Du er dømt for de brutale drapene på din ekskone og to barn, men husker ingenting. Likevel er det sprøyta som venter på deg. Dommen skal fullbyrdes ved Abbott State Penitentiary på Carnate Island, ei isolert øy som det skal vise seg å være et helvete å komme seg fra, bokstavlig talt. The Suffering er et actionspill spekket med skrekk. Ble vi skremt? Ja, det ble vi!

Torques psykedeliske ferd får Max Paynes familietrøbbel til å likne en påtatt midtlivskrise. Jeg var tidvis dritredd og vettskremt. Knærne var godt oppunder haka, og det var mye hysterisk latter. Historien er ganske søkt, men det er ikke dermed sagt at jeg ikke kjøper den. Ja, den er skikkelig far out, men den har en såpass god driv, at jeg får lyst til å vite hva som egentlig skjedde med Torque og familien hans. Fremdriften er strålende. Det kommer hele tiden nye elementer å fordype seg i, enten det er noen nye fiender å slakte, eller at du låser opp nye områder på fengselsøya.

Jeg forventet meg et spill som baserte seg på å være blodig, og at man med litt godvilje kunne skimte en handling langt, langt nede. Det er så feil som det kan bli. Denne historien foregår på flere plan. For det første er det jo din flukt fra det fordømte fengselet. For det andre må din psykisk ustabile helse nøstes opp for å finne ut om du virkelig drepte familien din. Ved siden av alt dette, får vi også den tragiske historien om hvordan det var på fengselsøya på sent 1800-, tidlig 1900-tall. Det hele er vevd flott sammen, og vi blir vitne til blant annet grusomme henrettelser og heksebrenning etter hvert som historien rulles ut.

The Suffering er ett tredjepersons actoin-horrorspill a la The Thing eller Max Payne. En oversiktlig og intuitiv kontroll gjør det forholdsvis enkelt å manøvrere seg rundt både innendørs og til skogs. Et lite aber er at spillet er ganske lineært. Selv om du noen steder kan ta noen alternative ruter, så er det stort sett bare en vei å gå. Spillet har 3 forskjellige slutter, alt ettersom hvordan du oppfører deg på din ferd. Du støter ofte på medfanger eller fangevoktere som du kan velge om du vil samarbeide med, eller male veggene med...

Før du starter spillet for første gang, blir du bedt om å justere lysstyrken på TVen din. Dette er et smart trekk, i og med at spillet i stor grad bruker lys og skygge som skrekkelementer. Gjør som du får beskjed om. Det gjør det hele mye mer skremmende, og gjennomført. Det kan virke altfor mørkt i starten, men når du får deg lommelykt, så går det greit. Bare ikke gå tom for batterier... aldri.

Arsenalet ditt er ikke veldig oppfinnsomt. Revolver, Tommy gun, hagle og brannøks er nyttige, men dog gammelt nytt. Molotow cocktailer, TNT-kubber og granater kommer også godt med når djevelynglet blir for innpåslitne.

På skjermen kan du følge med på psyken din ved hjelp av et insanity meter. Når du har vært hjelpeløst vitne til nok syke og brutale henrettelser, topper det seg og du kan innta Insanity mode. Dette gjør deg til et destruktivt monster som maler alle mellom deg og friheten til rent beinmel. Fiendene du møter på ferden tar utgangspunkt i forskjellige henrettelsesmetoder. Det være seg galgen, sprøyta, begravd levende, kula, kammeret, stolen, osv. Et ekkelt og godt gjennomført tema.

Dette spillet er mørkt. Det er brutalt, det er creepy, og det er moro! Det har også fått en 18-års aldersgrense, og jeg foreslår at den respekteres. Her kommer lemmer flygende gjennom løse luften og blod spruter, men det er ikke det verste. Den gjennomført svarte stemningen, med uhyggelige skrik og barnegråt i det fjerne. Alt det du ikke ser. Det er det verste. Når du hører over en radio at liveredde fengselsvoktere trygler for livet sitt, før det blir stille med et vått splatt, det er da jeg får lyst på min hevn...

The Suffering inneholder alle tenkelige horror-elementer. Vi har en isolert øy, en mentalt ustabil dødsdømt fange (det er deg), en syk, syk doktor, et viktoriansk slott bygd om til et laboratorium/mental institusjon, et fyrtårn og ikke minst et skipsvrak og en kirkegård. Alt burde da være på plass for å skremme vannet av deg!

Hvis du bare skal kjøpe ett spill i år, så tror jeg at jeg hadde spart pengene mine. Selv om dette er fett, så har jeg store forventninger til neste spill fra Midway, nemlig Psi Ops, som er i omtrent samme sjanger og blir å se på disse breddegrader i september. Men, hey, hvem er det som bare kjøper ett spill i året? Ikke jeg!

The Suffering er et bra actionspill med massevis av horror-elementer. Grafikk og lyd holder bra standard, og historien er underholdende. Det tok meg 10-12 timer ved første gjennomspilling, men jeg skal absolutt gjennom dette en gang til, for å ta noen andre ruter, og få med meg det jeg gikk glipp av. Et spill som er verdt pengene sine, og er verdt å ofre noen soltimer på! Kjøp, spill og kikk under senga før du skal sove...