The Surge 2

Deck13 har fokusert på å lage Souls-lignende spill de siste årene, og selv om de ikke har klart å hevde seg mot de aller beste i klassen har fremgangen vært åpenbar for hvert spill. Denne trenden fortsetter i The Surge 2, men studioet går dessverre også i mange av de samme fellene.

Egentlig kunne jeg nærmest bare referert til Magnus Laursens The Surge-anmeldelse fra to år siden, for her får vi mye av det samme på godt og vondt. Historiemessig starter det dog ikke like brutalt. En filmatisk sekvens viser hvordan flyet vi sitter i på mystisk vis styrter ned i Jericho City før vår ukjente person våkner opp i et forlatt legerom en stund senere. Heldigvis står alt bra til med bein og slik denne gangen, men når det viser seg at dette ufrivillige sykeoppholdet er i et fengsel hvor nærmest alle betjenter har forlatt sin post etter et opprør kan det uansett være greit å være på vakt. Spesielt siden hallusinasjoner og det som virker å være minner av en ung, mystisk pike sporadisk sniker seg foran øynene. Hva skal man så gjøre? Vel, Deck13 mener tydeligvis at det bare er naturlig å tilbringe de femten pluss timene på å finne ut hvem denne jenta er, hjelpe fremmede med ulike gjøremål uten noen spesiell grunn for det og generelt bare ta opp kampen mot de militære styrkene som nå har kontroll over en by som er i fyr og flamme etter flere katastrofale hendelser. Enkelt sagt er historien tynnere enn samlingen over Donald Trump sine gode gjerninger og valg som president, så da er det enda godt at gameplay er noe det tyske studioet kan.

For kampsystemet er helt klart det aspektet The Surge 2 utmerker seg på. De av dere som ikke spilte originalen skal vite at man her nærmest er nødt til å låse seg til fienden siden fokuset ligger på å skade og kutte av bestemte kroppsdeler. Med å kutte av ulike kroppsdeler vil du ikke bare utelukke enkelte angrepsmuligheter for fiender, men også få arbeidsskisser av det du har kuttet av slik at du kan lage det samme utstyret til deg selv. Personlig liker jeg dette veldig godt, for det er utrolig deilig å bli slaktet av et bestemt våpen om og om igjen før du så får bruke det selv.

Du må uansett prioritere og tenke taktisk. Å angripe disse rustningsdelene vil nemlig gjøre mindre skade på motstanderens helse, mens å angripe ubeskyttede deler vil gjøre mer skade generelt sett. Dermed må du kanskje endre taktikk midt under en kamp om du merker at sjansen for å overleve plutselig blir liten når du prøver å få fingrene i kult utstyr.

En annen ting som skiller spillet fra konkurrentene er fokuset på en aggressiv eller offensiv tankegang. Hvor mange andre lignende spill ønsker at vi går sakte frem og går til motangrep har The Surge 2 en rekke mekanikker som belønner motsatt tankegang. Blant annet vil du få mer batterienergi med å skade fiender uten mye pusterom. Denne energien kan du så bruke på en rekke ulike måter. Du kan enten bruke den til å utføre spesielle angrep som kutter av en ønsket kroppsdel i sakte film når du har gjort nok skade eller gi deg bestemte effekter avhengig av hvilke innsprøytninger du har valgt ut. Den vanligste, og en av de mest nyttige, er muligheten til å lege deg selv. Med en slik belønning sier det seg selv at det som oftest egentlig lønner seg å gå på offensiven fremfor å bruke det retningsorienterte blokkerings- og
parreringssystemet som nå tar timingen i betraktning.

Dette betyr ikke at man bare kan denge løs på alle slags fiender uten å tenke seg om. Deck13 har aldri lagt skjul på at de bare ønsker å være en raskere og mer "mainstream" utgave av Dark Souls, så du vil straffes hardt om du ikke tenker deg om. Ulike fiender har ulike element-svakheter, angrepsmønstre og forsvarsmetoder, så kanskje må du endre taktikken din avhengig av situasjon. Om det er å skifte fra et tregt spyd som bruker en del utholdenhet for hvert sving til to lette økser som ikke gjør like mye skade, men krever mindre utholdenhet og gir støt. Eller så kan det være at du må bruke dronen til å skyte det ekstremt plagsomme og laserskytende hodet til en av de statuelignende robotene før du tør å gå for nærkontakt. Noen få fiender, og da for det meste bosser eller minibosser, bærer helt klart preg av at utviklerne ønsker du skal parrere på riktig tidspunkt for å få dem ut av balanse, så suksessoppskriften din vil ikke fungere på alle. Utenom de gangene fiendene tydeligvis er lei av byen og livets tjas og mas da.

The Surge fikk mye kritikk for fiendenes intelligens, og det er ikke tvil om at disse har gått noen år ekstra på skole. Vi snakker fortsatt ikke om de skarpeste knivene i skuffen, men de fleste forstår for eksempel at det kan være greit at den ene angriper meg fra fronten mens den andre går bakfra.

Når det kommer til nye ting i forhold til forrige utgivelse er det ikke mange store å snakke om, men noen er det. En av de som vil komme godt med vil ikke vises før du dør. Når du drar tilbake til liket ditt for å få tilbake Tech Scrap, som du fortsatt må gjøre innen en bestemt tid forresten, vil det være en helsegivende sirkel rundt plassen du døde. Denne kan du blant annet utnytte om du dør mot en boss. Så lenge du ikke plukker opp likpakken din vil den helbredende effekten fortsette å gå til tiden har løpt ut, noe som igjen gir deg mulighet til å tenke mer taktisk. Tør du å la være å plukke opp det som kanskje kan være titusenvis av Tech Scrap en liten stund for å i stede leges automatisk i en meget utfordrende kamp eller må du bare gripe sjansen mens du kan? En artig vri som nok vil føre til mange "bare ett slag til så skal jeg hente Tech Scrap...FA**!"-øyeblikk. Noen av de andre tingene som er nye her er muligheten til å legge igjen beskjeder til andre spillere, plassere et hologram av seg selv på godt skjulte steder for å tjene poeng jo færre spillere som finner det og et større fokus på noen helt ok sideoppdrag.

Som i originalen er ikke omgivelsene til å kimse av heller. Jericho City ser ut som en by herjet av opptøyer og tilbyr mer visuell variasjon enn forgjengeren. Du vil skjære deg gjennom fiender i parkområder, luksuriøse barer, taggede bakgater, kaier, kloakkanlegg og mer. Få av disse er like fascinerende og iøyefallende som Souls-spillene, men med tanke på den mer virkelighetstro settingen og deres forrige forsøk imponerer de aller fleste positivt. Spesielt måten de ulike områdene etter hvert henger sammen med snarveier på er i mange tilfeller bedre enn hva FromSoftware er kjent for, så da kan jeg tilgi noen litt vel spillaktige områder.

Derfor er det bare ekstra skuffende å se flere av originalens skavanker være til stede. Selv om variasjonen av fiender og omgivelser har blitt forbedret er den fortsatt langt under de beste i klassen. Å kunne lage seg en haug med ulike våpen og rustninger blir liksom ikke like fristende eller nødvendig når man møter på mange av de samme fiendene og angrepsmønsterene gang på gang. Når omgivelsene i tillegg er som rotete labyrinter med de samme grunnsteinene hvor flere nye spillere nok vil streve med å finne veien til dit spillet egentlig vil ha deg med fiender på rett nivå ødelegges mye av rytmen og flyten i en ellers underholdende utforskning.

Mye mangler rett og slett litt særpreg. Ikke misforstå. Jeg har null problemer med å kjenne meg igjen i de fleste steder eller ha det gøy med å kutte hodet av fiender i sakte film, men til tross for noen nyvinninger blir The Surge 2 som en god lapskaus av andre spill. Da blir ikke majoriteten mer enn bare middels, noe som også gjelder presentasjonen. På de sterkeste konsollene kan man velge å prioritere bildeoppløsning eller oppdatering, hvor jeg i kjent stil valgte bildeoppdatering på Xbox One X mesteparten av tiden. Slik holdt ting seg ganske jevnt og flytende, så de gangene jeg døde var det i alle fall ikke spillet sin skyld. Enkelte av dere må bare være forberedt på å ikke akkurat bli slått i bakken av grafikken og lyden. Animasjonene til både deg og fiendene er til tider utrolig kule å se på, men dette går på bekostning av hvordan ting ser ut generelt. Ting som forsvinner inn i hverandre, livløse øyne og stemmeskuespillere som ofte bærer preg av å lese fra et middels manus bringer minnene tilbake til middelshavsfarerne i starten av denne generasjonen. Igjen: Deck13 har gjort mye bra med tanke på hva de har å rutte med, så du må bare ikke tro at de kan levere noe utover det.

Her ble det mye tekst for det som enkelt kunne vært oppsummert som "mer av det du likte i originalen, pluss noen forbedringer" for dere som har sett rulleteksten i The Surge, så la meg gjøre dette enkelt for dere som foretrekker en kort konklusjon og karakter. The Surge 2 er den sjarmerende lillebroren eller søsteren til stjernene i Souls-serien. Spillet arver en del fornøyelige elementer fra inspirasjonskildene samtidig som det tilbyr bittelitt særpreg med et mer actionpreget og iøyefallende kampsystem som virkelig får pulsen til å gå. Problemet er bare at mangelen på en gripende historie, variasjon og finpuss gjør sitt for at spillere som er veldig erfarne med slike spill ikke får den samme underholdningsverdien for pengene som de er vant til. Om du derimot bare er ute etter et litt mer tilgivende, fartsfylt og Hollywoodaktig spill er The Surge 2 et spill du bare må prøve i år.