The Talos Principle: Reawakened

Jeg elsket The Talos Principle 2, jeg elsket det absolutt. Det kan virke merkelig at jeg nevner oppfølgeren som det første jeg gjør i en anmeldelse av en foredlet nyutgivelse av det første spillet. Men det er det en grunn til. Jeg har ikke til hensikt å bagatellisere prestasjonene til et puslespill fordi det har fått en fantastisk oppfølger. Poenget mitt er snarere at vi får en remaster av det første spillet, og at denne versjonen kommer ut etter at vi har opplevd den enda bedre oppfølgeren. Jeg synes det perspektivet fortsatt føles rimelig å ta utgangspunkt i. Om det påvirker karakteren som helhet er et umulig regnestykke å gjøre.

Når det er sagt, betyr det ikke at The Talos Principle: Reawakened på noen måte er et dårligere spill i det hele tatt. Men når jeg spiller denne nyinnspillingen, er det også umulig for meg å ikke se hvordan serien siden har utviklet seg og forbedret seg på de fleste områder. Hele premisset er egentlig det samme; du går rundt i fancy miljøer, og inne i små lukkede områder er det et vanskelig puslespill. Det starter rett og slett med en jammer som slår ut elektronikk. Det kan være et elektrisk felt som hindrer deg i å nærme deg, eller for eksempel en flytende bombe som eksploderer hvis du kommer for nær. Du slår av disse hindringene med senderen og kan komme deg til slutten av puslespillet for å hente premien din i form av en Tetris-blokk.

Disse brikkene samler du så for å låse opp nye områder. Men de brukes også til å låse opp nye gjenstander som gjør at du kan løse spillets mange gåter. Det går også rykter om et høyt tårn som en selvutnevnt allmektig mørk stemme dikterer at du ikke bør utforske under noen omstendigheter, fordi det vil bety din død.

Bortsett fra gåtene handler The Talos Principle i stor grad om filosofi og eksistensielle spørsmål. Den nevnte mørke stemmen snakker til deg som en gud, og de ulike miljøene er fylt med datamaskiner som sladrer om menneskehetens forsvinning. For i The Talos Principle styrer du en robot, men selv om du er en blikkboks, handler det mye om fri vilje, og det er en underliggende historie her som ikke blir fortalt. Den er, om du vil, din egen å oppdage og fordype deg i via terminaler og spredte minner som finnes i de varierte miljøene.

Til tross for dette er det selvfølgelig spillets gåter som står i sentrum og som er den lysende stjernen å bli underholdt av. Her klarer The Talos Principle å være akkurat så smart og fantastisk som en puslespillelsker kan ønske seg. Spillet foregår i første person i tre dimensjoner, og du må være oppmerksom på omgivelsene dine, men fremfor alt må du kjenne til gjenstandene du har til rådighet. Hver gang du går inn i et nytt område, handler det i stor grad om først å utforske det for å finne verktøyene som trengs for å løse gåten, men også for å få et grep om hvordan ting skal plasseres. I tillegg til jammere som jeg nevnte tidligere, er det et par andre gjenstander som går igjen og som brukes ofte. En av disse er en kobler som gjør det mulig å koble sammen lyset fra laserstråler i ulike farger. Så er det selvfølgelig gåter som går ut på å dirigere lyden riktig slik at du kan åpne en dør eller aktivere noe. Andre objekter som puslespillene er bygget opp rundt, er blant annet en kube som kan brukes til trykkplater eller til å få deg eller andre objekter opp i høyden.

Så har vi det som på sett og vis blir spillets kanskje mest avanserte objekt; en terminal der du kan spille inn det du gjør. I begynnelsen er det ganske enkelt ved at du starter opptaket, utfører en handling, og når du så trykker på "play", gjentas det hele slik du gjorde det. Det er som en visuell kopi av roboten din som gjør akkurat det du nettopp gjorde. Som et eksempel kan vi tenke oss at det er en trykkplate du skal stå på for å åpne en dør. Du trykker på platen, står på den, og når du spiller av det hele, gjør kopien din det samme som du gjorde før, og porten er åpen slik at du kan gå gjennom den. Takket være en smart funksjon kan du også lage små pausepunkter slik at du ikke trenger å skynde deg, og du kan gjenoppta handlingene du nettopp utførte når du vil. Som med alle gåter starter det veldig enkelt, men blir raskt mye vanskeligere.

Noen ganger er gåtene bygget opp rundt bare ett objekt. Noen ganger er de blandet sammen, og ofte er det flere av de samme gjenstandene i omgivelsene. Alt for å utfordre, variere og skape nye ideer. For det er slik The Talos Principle fungerer. Et puslespill introduserer deg for mekanikken, og så legges det til flere elementer, eller det er få elementer, men de blir stadig vanskeligere å løse. Du må finne de rette vinklene på laserstråler, du må gjøre ting i en bestemt rekkefølge, du må finne ut hvordan du får et objekt videre for å kunne bruke det i en senere fase. Og så videre. Det er mange gåter som er hårreisende, men de er alltid logiske og selvfølgelig gjennomførbare - noen ganger på flere forskjellige måter. Fremfor alt er det veldig smart og veldig underholdende.

Det eneste jeg har litt problemer med, er gåter som inneholder et objekt som kan betegnes som en dødelig trussel. De svevende bombene jeg nevnte tidligere, og det er også et våpen som henger på vegger høyt oppe som fungerer litt som et kamera og overvåker et område. Hvis du kommer innenfor rekkevidde, blir du skutt og mislykkes. Takket være et smart tilbakespolingssystem kan du alltid starte på nytt rett før en bombe eller et maskingevær dreper deg, men det faktum at de fjernet disse elementene helt i oppfølgeren, er et lite tegn på at de kanskje ikke var helt fornøyd med funksjonen. Det hele fungerer bedre når du kan finne ut av det i god tid uten at noen form for patruljerende vakter hindrer fremdriften din. Selv om disse selvfølgelig også tilfører et vanskelig element som du må finne ut hvordan du skal komme deg forbi.

Et annet lite minus er at muligheten til å lage egne gåter, eller dele andre, ikke er tilgjengelig på konsoll. Dette er tilgjengelig på PC-versjonen, så jeg nevner dette i tilfelle dette er noe du personlig synes er litt ekstra interessant. Selv om muligheten til å lage egne gåter ikke hadde vært inkludert på konsollen, hadde det likevel vært kjærkomment å kunne importere det andre har gjort. Men innholdet skal man egentlig ikke klage på. For Talos Principles: Reawakened inkluderer også utvidelsen Road to Gehenna, men også et helt nytt tillegg kalt In the Beginning, som i tillegg til virkelig smarte gåter også tilfører mye bakgrunnshistorie til hele verdensoppbyggingen i serien.

En remaster handler på mange måter om at et spill får en ansiktsløftning. Denne grensen mellom remaster/remake kan ofte være vanskelig å bedømme, men siden spillet, bortsett fra noen få små aspekter, beholder nøyaktig det samme puslespillet og følelsen, er det nok nærmere en remaster, selv om det visuelle likevel har fått et veldig stort løft. Det er ikke bare snakk om en høyere oppløsning, men det er et solid arbeid som er utført. Teksturer, lyskilder, detaljer og fremfor alt vegetasjonen i miljøene har fått et skikkelig løft. Dette uten at det føles som et nytt spill, ettersom miljøene og arkitekturen i stor grad er de samme som i originalen. Det er også utrolig stemningsfull musikk som rammer det hele inn på en suveren måte.

Hvis du har spilt originalen og husker de mange løsningene på spillets gåter, er dette kanskje en av grunnene til at dette ikke føles uunnværlig å anskaffe. Siden alle gåtene i bunn og grunn er de samme, er kanskje ikke de pent dekorerte omgivelsene noe som gjør det hele verdt pengene. Men som pakke, med utvidelse og nytt innhold, er det en veldig komplett pakke. Det er et mer konsentrert og litt enklere spill enn den strålende andre delen, som virkelig utvidet alle deler og er bedre etter min mening. Men hvis du skalerer det hele ned, er det fortsatt det samme konseptet. Du får fantastiske gåter og en virkelig fin ansiktsløftning som gjør det absolutt verdt å oppleve. Selv om det så ble etterfulgt av noe mer storslått og enda bedre.