The Walking Dead: Season Two - Episode 3

Ting har regelrett gått til helvete i episode 3 av The Walking Dead: Season Two. Episoden har fått tittelen "In Harm's Way" som gjør en god jobb i å beskrive stemningen. Gruppen til Clementine har blitt tatt til fange av Carver og blir brukt til tvangsarbeid. Carver forsvarer seg med at alle vil få det bedre der hos dem, med tilgang på mat, elektrisitet og sikkerhet. Hyppig bruk av vold, trusler og manipulasjon, derimot, avslører sannheten. Enkelte i gruppen til Clementine har erfaring med ham, og sier at de burde ikke gi ham noen grunn til å straffe dem. Det store spørsmålet blir da om de skal vente på at en mulighet til å flykte byr seg, eller skal de gjøre alt de kan for å skape en mulighet.

Midt i det hele står Clementine. Hun er blitt en slags leder for gruppen samtidig som hun er i dens varetekt. Dette er jo så klart for at vi som spillere skal få muligheten til å påvirke historien og ta valg, men det gir også mening i spillet. Clementine er det yngste medlemmet i gruppen, men de vil ikke ta noen store beslutninger uten å rådføre med henne først. Hun er nemlig en av de som har vist seg som mest ressurssterk og handlekraftig, og de som har kjent henne en stund vet at hun ofte ser løsninger der andre kun ser problemer.

Hele episode 3 kan beskrives som et vendepunkt. Gjennom episoden får vi velge hvilken retning Clementine går i og hva slags person hun dermed vil kunne ende opp med å bli. Selv om mange av valgene man tar kan virke små, får de alvorlige konsekvenser og rører ved dypere filosofiske spørsmål. Skal man lyve for å redde seg selv eller stå frem og ta ansvar? Skal man våge å stole på mennesker man ikke kjenner så godt? Kan vold føre til noe godt?

Det jeg liker best med denne episoden er hvordan de to retningene Clementine vil ta fremover blir diskret presentert. Enkelte i gruppen til Clementine forsøker selvsagt å skjerme henne, til tross for at hun tidligere har vist hva hun klarer, og andre presser henne til å yte mer, som om hun ikke har noe begrensninger. En av de nye figurene i episoden reagerer på hvor mye tillit enkelte viser til Clementine og kommenterer, ikke ubegrunnet, at hun er jo bare et barn. Senere har Clementine en samtale med den store antagonisten i episoden, Carver, og han bemerker at hun ikke er som de andre. Hun er sterk, ellers hadde hun aldri overlevd så lenge. Han sier at folk vil trenge personer som Clementine om de skal overleve. Selv om jeg ikke ville være enig med han, så tok jeg meg selv i å lene i den retningen.

Denne episoden byr dessverre på enda mindre interaksjon enn tidligere episoder, og vi er nå nesten helt over på interaktiv film-sjangeren, med bare få hint av at vi faktisk spiller et spill. Samtidig er historien sterkere enn noensinne, med figurer som brenner seg fast i minnet og situasjoner som får hjertet til å rase i brystkassen. La meg bare få si det, om man har forholdt seg nøytral til serien så langt, så vil man ikke kunne spille gjennom denne episoden uten å bli preget av det. Fra nå av er det ingen vei tilbake, og Clementine vil enten omfavne sin plass i den nye verdenen, eller forsøke å klamre seg fast til siste rest av barndommen sin.

Jeg har gjort mitt beste for å unngå å avsløre for mye av historien, men nå føler jeg at dere har fått nok sjanser til å kaste dere over The Walking Dead som sultne, hjernedøde kadavre. Fra og med neste episode vil jeg skrive litt mer i dybden om det som skjer, for det er tross alt snakk om en serie som satser tungt på historie. Dessuten blir jeg gal av å ikke kunne dele det med noen. Dere har blitt advart. Episoden 3 av The Walking Dead: Season Two er nå ute. Spill den.