The World Ends With You: Final Remix

Den godeste Jon Cato, nåværende CEO i Krillbite, anmeldte DS-utgaven helt tilbake i 2008, og nå, nesten ti år senere har jeg fått leke meg med en oppusset og remixet versjon. Spillet tar utgangspunkt i iOS-utgaven som kom ut i 2012, siden Switchen i likhet med de fleste Apple-telefoner kun har én skjerm, og en del av kontrollene da må tilpasses dette.
For der hvor du på DS kunne kontrollere partneren din på den øverste skjermen samtidig som du måtte kontrollere hovedpersonen på touch-skjermen, er dette sammenrullet slik at en istedenfor benytter et "focus"-system slik at partneren din assisterer deg med angrep på kommando.

Alt av grafikk har fått en skikkelig finpuss, med en merkbar forbedring fra originalen:

Og den karakteristiske musikken er selvsagt på plass med alle de fengende beats og unike vokaler som en forventer fra J-Pop. I tillegg har komponisten Takeharu Ishimoto satt alle kluter til og skapt flere nye arrangementer spesielt for dette spillet, noe som er virkelig verd å få med seg. En har muligheten til å bytte frem og tilbake mellom "Original" og "Remixed"-utgavene av lydsporet i menyen, og etter flere bytter sliter jeg fremdeles med å bestemme meg for hvilken som egentlig er best - men de remixede utgavene av sangene får meg til å slå rytmen med foten mens jeg spiller ørlite mer, og om du er fan av eksperimentelle lydspor har du enormt mye å glede deg til her.

Historien er den samme gamle, selv om jeg ikke har lyst til å bruke akkurat det ordet - for selv om begynnelsen kanskje er litt langtekkelig (når er de ikke det i japanske rollespill?) så er den et friskt og komplekst pust i rollespill-sjangeren. Jeg la merke til at desto mer jeg spilte jo mer fikk jeg lyst til å spille videre, så jeg har derfor tatt meg en pause fra å spille for å skrive dette for å ikke ende opp med å spille "bare étt kapittel til" istedenfor å anmelde.

Med mye å følge med på og nye mysterier som stadig dukker opp, så vil jeg spolere så lite som mulig av det siden man er best tjent med å gå så blindt inn i denne historien som mulig.
Derfor byr jeg heller på denne korte introduksjonen fra Square Enix:

Welcome to Shibuya, a mishmash of attitudes and styles in the heart of Tokyo. A boy named Neku wakes up in a crowded intersection, alone and unaware of how he got there. Then, he receives a weird text: "Clear this mission...or face erasure." With that, Neku is thrust into a life-or-death game that sends him scrambling down streets paved with one riddle after another.., What is the Reaper's Game? Why is Neku a Player, and what is he playing for? Will the Game really end if he survives all seven days? Another mystery is always around the corner.

Som alltids er spørsmålet når det kommer til porteringer, kanske spesielt fra en ren håndholdt konsoll, jo om det spiller bra. Rent ytelsesmessig er det ingenting å klage på, spillet flyter bra til tross for mange effekter og fiender på skjermen. Der det halter litt derimot er når det kommer til kontrollene. For du har valget om å spille enten i håndholdt modus, hvor du da må bruke touch-skjermen for å kontrollere Neku og partneren hans, eller med én Joy-Con hvor du da bruker denne som en peker rettet mot TVen for å utføre de forskjellige angrepene.

Likt som på DS (og enda mer, på iOS) så utfører du angrep ved å utføre forskjellige gester på skjermen: Sveiping, tapping, holding på forskjellige områder, tegne objekter, og så videre. Dette er en original tilnærming til kamp, og tar litt tid å bli vant til - men fungerer likevel bra når en kommer i gang.

Men når en skal oversette disse angrepene til flikking og veiving med en kontroller et stykke unna møter en på en del problemer. Først av disse er at du må holde ned en knapp for å aktivere trykket ned mot skjermen denne skal emulere. Siden alle bevegelser blir forsterkede (likt det å tegne et bilde med en laserpeker på en flate 3 til 5 meter unna) vil selv dette lille trykket ofte være nok til at du forskyver siktet nok til å bomme på fienden du originalt siktet på. I tillegg medfører denne kontrollstilen at man må utføre mange små og repetitive bevegelser som ikke alltids er like skånsomt for lemmer og ledd.

Her er det riktignok snakk om en personlig anekdote, men mye likt The Legend of Zelda: Skyward Sword så klarte ikke håndleddene mine dette annet enn i korte perioder (ca. 20 min) før jeg måtte ta en pause - og det å spille et JRPG i 20-minutters bolker sier seg selv at ikke er akkurat optimalt!
Derfor landet jeg på det å spille i håndholdt modus, men her ble jeg presentert for nok et problem: Det er ikke mulig å velge kontrollmodus manuelt, det blir nemlig valg automatisk basert på om kontrollene er koblet til Switchen eller ikke. Men dette medfører at absolutt alle kontrollene er touch-baserte, og at alle knappene med unntaket av skjermbilde- og hjem-knappen er deaktiverte.

Da er man inne på noe det samme problemet, siden en må holde maskinen oppe med en hånd et godt stykke forbi balansepunktet - som medfører belastning på de tidligere nevnte håndleddene igjen. I tillegg synes jeg at om man skal spille håndholdt så må man få gjøre dette i hvilken som helst henslengt posisjon, ikke sittende rett opp og ned med Switchen liggende på et bord.

For å jukse til en måte å spille på hvor jeg kan holde maskinen oppe og samtidig nå bort til skjermen for å kontrollere figurene, kom jeg frem til denne jukse-løsningen:

Steg 1: Start spillet som vanlig, med begge kontrollene koblet til slik at spillet kjører i touch-modus.

Steg 2: Forsiktig fjern begge kontrollene fra Switchen uten å komme borti noen av knappene slik at den ikke registrerer at du ønsker å bruke den i Dock- eller Table-modus.

Steg 3: ????

Steg 4: Profit! - Jeg kan nå holde Switchen noe likt et nettbrett eller en stor mobil, og kan i tillegg bruke begge tomlene for å nå bort til skjermen, og er derfor ikke begrenset av smidigheten til bare den ene hånda mi.

Det er skuffende at en portering av et såpass bra spill blir hindret på denne måten, og jeg synes det burde i det minste vært mulig å kontrollere figurene kun med kontrollene, selv om dette nok hadde betydd at en hadde måttet styre "pekeren" med en av analogstikkene.
Selv om det kan tilgis at man ikke kan bytte fritt mellom kontrollmetoder så hadde det også vært greit med en manuell måte å velge disse på, siden det å tulle med om Joy-Con-kontrollen er valgt eller ikke er slitsomt, for å si det enkelt.

Forøvrig, siden det bare er én av Joy-Con som brukes i Docked/Table-modus så kan man spille sammen med en annen spiller i en samarbeidsmodus hvor denne tar konrollen over Nekus partner, og får tilgang til et utvidet sett med teknikker.
Dette fungerer forsåvidt fint, dog med de samme kontroll-problemene som om man spiller alene. Men det eneste jeg kan komme på som et problem her er å finne noen som er veldig hypp på å sitte ved siden av deg mens en blar seg gjennom masse dialog og styrer menyene i et JRPG.

Så for å oppsummere: Kontroller-vanskelighetene trekker kraftig ned, men om du klarer å komme deg over den kneika har jeg ingen problemer med å anbefale deg The World Ends With You: Final Remix.
Dette blir ifølge Tetsuya Nomura den siste utgaven av spillet, så ta det med i betraktningen for om du skal få det med deg eller ikke. Er du en fan av japanske rollespill er dette et must, for med alle sine originale tvister og påfunn er det et oppriktig gøy spill en burde ha under beltet.
Om ikke annet skylder du deg selv å høre gjennom lydsporet!