Tidslinjen: Rockstar Games

Rockstar har tatt spillverdenen med storm. Deres revolusjonerende og kontroversielle spill har sendt salgstallene like høyt opp i skyene som de har klart å sperre opp øynene til sarte sjeler. Med en rekke søksmål har Rockstar virkelig levd opp til navnet sitt som spillindustriens hardbarkede rockestjerne. Nå skal vi se på deres enestående reise fra bunnen av musikkindustrien til toppen av spillindustrien.

1993 - 1997: En stjerne er født
De engelske brødrene Sam og Dan Houser hadde en felles drøm. De ville bli rockestjerner som skulle revolusjonere musikkindustrien. Fascinasjonen for rock ble derimot kjapt skjøvet til side da de ble introdusert for hip-hop, en musikkstil som i likhet med rock fokuserte minst like mye på stil, image og livsstil. Dette ble raskt deres nye inspirasjonskilde som kom til å sette sitt preg på deres fremtidige arbeid.

De begynte å jobbe for BMG i London. Dessverre viste det seg raskt at å jobbe i musikkbransjen ikke var like spennende som alle musikkvideoene ga inntrykk av, og oppgavene deres var kjedelige og ensformige. Virkeligheten kom som et slag i trynet på dem. Å være i kjernen av musikkindustrien var langt fra like spennende som de hadde trodd.

Både Sam og Dan tørstet etter mer kreativ frihet, og i 1993 fikk de en ny mulighet. BMG bestemte seg for å åpne en spillavdeling. BMG hadde sett hvordan konsoller og PC-spill var blitt stadig mer populært blant ungdommen, og så på det som en gyllen mulighet til å utvide sitt marked. Brødrene kastet seg over tilbudet uten noen kunnskaper om verken programmering eller spilldesign, og ikke overraskende var resultatet en rekke middelmådige spill.

Houser-brødrene stiftet etter hvert bekjentskap med utviklere fra DMA Design i Skottland, mest kjent for spillene i Lemmingsserien. Spillene var tydelig mer rettet mot barn, men det hindret dem ikke i å ha en mørk sans for humor, og etter at de to partene hadde stiftet bekjentskap fikk DMA nå en helt ny idé til et spill: Et spill i fugleperspektiv over en åpen by, hvor spilleren kunne bevege seg fritt rundt, kjøre biler, og slåss mot politi, mafia, gangstere og uskyldige forbipasserende.

Houser-brødrene så umiddelbart potensialet i et slikt prosjekt. De gikk med på å støtte DMA i utviklingen og utgi spillet, som den gang gikk under navnet Race N Chase. Utviklingen tok lenger tid enn planlagt, og etter at spillet hadde vært under utvikling i over to og et halvt år ble det en stor risikofaktor. Enten måtte det selge, eller så var de ute av spillet. I 1997 ble spillet endelig lansert, nå med navnet Grand Theft Auto.

Spillet ble kritikerrost for sitt åpne gameplay, og for å være et mer voksent spill enn noe annet på markedet. Spillet solgte to millioner eksemplarer og ble en suksess etter BMG sine standarder. Dessverre så var BMG en musikkprodusent først og fremst, noe som gjorde at BMG ønsket å kutte ned spilldivisjonen sin. Heldigvis var det en nylig oppstartet utgiver på andre siden av Atlanteren som var på utkikk etter nytt blod å pumpe inn i spillindustrien, nemlig Take-Two Interactive.

Take-Two hadde fått med seg suksessen til Grand Theft Auto, og bestemte seg for å kjøpe opp BMGs spilldivisjon. De to brødrene som var blitt inspirert av musikken fra New Yorks gater var nå selv på vei til storbyen. Under Take-Two fikk de også muligheten til å gi sitt utviklerstudio et eget navn. Brødrene bestemte seg for å hedre sin tidlige drøm, og navnet ble Rockstar Games.

1998 - 2001: Bestselgeren
Etter at Rockstar begynte å jobbe for Take-Two fikk de full frihet til å lage hva de ville, og så mye penger de måtte ønske for å fullføre det. Ikke mange utviklere kan si at de har fått slike muligheter. Rockstar benyttet mulighetene sine godt, og samarbeidet igjen med Skotske DMA for å utvikle Grand Theft auto 2. Spillet var omtrent det samme spillet som det første, men med oppdatert grafikk og et factionsystem blant gjenger som spilleren kunne påvirke. Grand Theft Auto 2 solgte også rundt to millioner kopier på verdensbasis da det ble lansert i 1999, og ble en ny suksess for Rockstar.

I 2000 var Rockstar også med på å gi ut spillene Smuggler's Run og Midnight Club, utviklet av Angel Studios. Begge spillene solgte bra og gjorde at Rockstar klarte seg godt på spillmarkedet, men Rockstar ville mer enn bare klare seg godt, de ville nå toppen. Houser-brødrene var lei av at folk anså spill som barnslig og nerdete, og bestemte seg for å gjøre noe med det. De ønsket at spill skulle bli like kult som hip-hop. De ville ha voksne spill som skulle bringe et nytt publikum til spillverdenen, og deres samarbeidspartnere i DMA var de som hadde vært nærmest dette målet med sine Grand Theft Auto-spill.

Igjen samarbeidet Rockstar med DMA for å utvikle et nytt spill i GTA-serien, men denne gangen skulle det ikke være snakk om et top-down 2D-spill. Nå ville de ha et historiedrevet spill i skikkelige 3D omgivelser. Spillet skulle tilby spilleren enda flere muligheter, være større og bedre enn noe de hadde laget før, og i 2001 ble Grand Theft Auto III sluppet til jublende mottakelse fra spillere og anmeldere. Spillet var revolusjonerende for sin tid, og det åpne gameplayet blandet sammen med den voksne historien og mørke humoren gjorde at folk som ikke før var interessert i spill gikk ut og skaffet seg en Playstation 2, nettopp for å spille Grand Theft Auto III.

Fordi Grand Theft Auto III ble lansert så tidlig i Playstation 2s livssyklus ble den sett på som en av hovedgrunnene til at konsollen fikk slik et stort forsprang i forhold til sine konkurrenter, Xbox og Gamecube. Faktisk var innflytelsen fra Grand Theft Auto III så stor at Sony betalte Rockstar og Take-Two for å holde titlene eksklusive til deres konsoll i et par år.

Dette var gjennombruddet Rockstar hadde ventet på, og Grand Theft Auto III gjorde at spill nå ble sett på som kult og hipt i de forskjellige ungdomsmiljøene. Lykken er ikke evigvarende, og selv om det var mange andre voldelige spill på markedet så ble Grand Theft Auto III ene og alene utpekt som den store syndebukken av sinte politikere. De mente at spillet var med på å ødelegge ungdommen, og en til nå ukjent advokat og anti-spillaktivist med navn Jack Thompson, ville nå begi seg ut på det som i ettertid kan kalles et personlig korstog mot Rockstar Games. Dette resulterte i en lang rekke med søksmål mot deres titler.

2002 - 2003: Gjennombruddet
Til tross for at politikere, advokater og foreldre prøvde å sette en stopper for Grand Theft Auto III så hindret ikke det spillet i å bli en bestselger som nådde toppen av salgslister verden over. All PR er god PR sier de, og ikke noe selger bedre enn et kontroversielt produkt. Som om ikke det var nok så hadde Rockstar lagt merke til at de finske utviklerne Remedy hadde gitt ut Max Payne til PC. Rockstar kjøpte opp spillet og fikk det portet over til konsoller like etter utgivelsen av Grand Theft Auto III, noe som førte til at Rockstar hadde to bestselgere i hyllene samtidig.

Rockstar hadde nå pengene de trengte til å gjøre nøyaktig hva de ville, og det de ville var å se hvor langt de kunne tøye grensene for hva et spill kunne inneholde. De visste at Grand Theft Auto var deres virkelige varemerke, og det var kun DMA Design de virkelig stolte på når det kom til utviklingen. I 2002 tok Rockstar derfor avgjørelsen om å kjøpe opp det skotske studioet og omdøpte dem til Rockstar North.

I 2002 kom Grand Theft Auto: Vice City. Spillet kjørte på den samme motoren som Grand Theft Auto III, men det betydde ikke at spillet risikerte å bare bli en billig kopi, langt ifra, for nå hadde Rockstar tatt beslutningen om å sende serien tilbake i tid, til midten av åttitallet. Sterkt inspirert av filmen Scarface og TV-serien Miami Vice, skulle Grand Theft Auto: Vice City nå vise en annen side av serien, med neonlys, strender, palmetrær, brunkrem, jenter i bikini, og en dårlig smak for Hawaii-skjorter.

Til tross for all kritikken Rockstar fikk for det voldelige innholdet i Grand Theft Auto III, så sensurerte de ikke innholdet i Grand Theft Auto: Vice City, tvert imot var spillet minst like voldelig som forgjengeren, men med flere våpen og kjøretøy som spilleren kunne leke seg med. Igjen førte dette til oppstyr blant politikere og anti-spillaktivister, og Jack Thompson var kjapt ute med å føre en sak mot spillet.

Rockstar lo av måten Jack Thompson førte sak mot dem, og i de fleste tilfellene bestod sakene hans av tomme påstander uten bevis. På dette tidspunktet trodde mange at Rockstar kom til å være litt mer forsiktige med sine utgivelser i fremtiden, men så feil kan man ta. Man er tross alt ikke en ekte rockestjerne om man ikke lever litt på kanten av loven. Rockstar North bestemte seg for å ta en liten pause fra GTA-spillene, og ville heller fokusere på noe annet enn biltyveri, ran og gangstere. Med det sagt fikk vi i 2003 spillet Manhunt, et spill som fokuserte på mord. Blodig, blodig mord.

Manhunt er sett på som et av de aller voldeligste spillene som er laget, og viser noen av de mest brutale og groteske drap og dødsanimasjonene i et spill. Spillet fokuserte rundt en dødsdømt fange som blir hentet inn for å spille i et sadistisk spill der det gjelder å drepe andre kriminelle så brutalt en bare kan. Spillet ble bannlyst i Australia og New Zealand, og i USA satte det sinnet i kok hos Jack Thompson som nå mente at Rockstar ikke bare oppfordret til mord, men også hedret det. Noen sier at Manhunt var Rockstars måte å vise fingeren til alle som kritiserte dem for innholdet i spillene deres. Uansett hvilken former for kritikk de fikk, var spillet med på å etablere Rockstar som de mest kontroversielle utviklerne i industrien, og det styrket bare salgstallene deres.

2004 - 2007: Sammenbruddet
Rockstar fant stor glede i å være spillindustriens bad boy, og de skulle toppe dette igjen med enda en tittel i GTA-serien, nemlig Grand Theft Auto: San Andreas.

Grand Theft Auto: San Andreas ble det største GTA spillet til Rockstar, hvor spillere fikk en hel stat med tre byer å utforske. Spillet hadde også lagt inn muligheten til å forandre på karakteren din ut ifra om han spiste, drakk, eller trente. Det gjorde kanskje ikke så alt for mye med kjernegameplayet i spillet, men det lot spilleren gi karakteren et mer personlig preg. Uansett så ble Grand Theft Auto: San Andreas det bestselgende spillet til Playstation 2, med over 17 millioner solgte eksemplarer til konsollen alene.

Spillet fikk topp score, fansen jublet, salgstallene var skyhøye, og Jack Thompson rev seg i håret. Alt så ut til å gå oppover for Rockstar, hva kunne vel gå galt nå? Vel, ganske mye.

PC-versjonene av Grand Theft Auto III og Grand Theft Auto: Vice City hadde vært åpen for moddere som ønsket å lage egne patcher og innhold til spillet, og det var en selvfølge at Grand Theft Auto: San Andreas skulle tilby de samme mulighetene. Problemet var bare at Rockstar hadde glemt en liten ting. Et lite stykke med kode som var i spillet, og som skulle vise seg å få fatale følger. Rockstar hadde opprinnelig planlagt å ha med et minispill med sex i Grand Theft Auto: San Andreas, men valgte av egne grunner å fjerne denne delen av spillet. Problemet var bare at spillet var straks klart for utgivelse, og det å fjerne og omskrive koden ville ta både tid og ressurser, så Rockstar tok den enkle løsningen og gjorde koden utilgjengelig for spillerne. Lite tenkte de på at moddere kom til å finne koden.

To dager etter at PC-versjonen av Grand Theft Auto: San Andreas var i butikkene, og én dag før Xbox-versjonen skulle lanseres, ga en tysk modder ut en patch som endret en aldri så liten ting i spillet. Patchen gjorde den skjulte koden tilgjengelig og spillerne fikk nå tilgang til sex minispillet, som ironisk nok fikk navnet Hot Coffee. Dermed var skandalen et faktum. Rockstar og Take-Two ble saksøkt av foreldre som mente at de hadde sneket inn porno i spillet, og anklaget av Hillary Clinton for å stjele uskylden til barn. USAs regjering gikk inn i kampen mot Rockstar, og Hillary Clinton ville gjøre en lovendring som ville gi føderale myndigheter rett til å straffeforfølge utviklere dersom innholdet i spillene var for ekstremt. Loven gikk aldri igjennom.

Som om ikke problemene fra alle søksmålene var nok, så fikk Rockstar også problemer med både Sony og Microsoft. Da minispillet ble oppdaget så fikk Grand Theft Auto: San Andreas øyeblikkelig en omvurdering fra å være et M-ratet spill til å bli Adults Only ratet. Siden verken Sony eller Microsoft ville tillate AO-spill på deres konsoller så Rockstar seg nødt til å kalle tilbake spillet. Dette kostet dem nesten hundre millioner kroner. Rettsakene rundt Hot Coffee fortsatte i mange år fremover, og den dag i dag så nekter Rockstar å diskutere skandalen.

Etter denne skandalen var det spekulert i om dette kom til å bli slutten for Rockstar. En slik kontroversiell skandale var nok for mye selv for dem, og riktignok valgte Rockstar å holde hodet lavt en stund.

De ga ut spillet Red Dead Revolver i 2004. Spillet var utviklet av Angel Studio og skulle egentlig utgis av Capcom, men Capcom ga opp tittelen og mente at spillet ikke var noe å satse på. Rockstar visste at Angel Studio kunne lage spill etter deres tidligere samarbeid, og kjøpte derfor opp studioet og omdøpte dem Rockstar San Diego. Red Dead Revolver var et spill satt i ville vesten, og selv om spillet ble en middelmådig suksess, så ga det Rockstar flere ideer å jobbe med.

I 2006 hadde Rockstar igjen et spill under utvikling, og mens fans ventet å høre om enda et blodig og voldelig spill som ville stjele uskylden til verdens barn, så annonserte Rockstar spillet Table Tennis. Dette fikk folk til å sperre opp øynene. Spillet var et rent og ryddig bordtennisspill. Spillet var Rockstars første spill i HD, og skulle vise fram deres nye grafikkmotor, Rockstar Advanced Game Engine, eller RAGE som den ble kalt.

For å demonstrere hva motoren kunne få til valgte de å lage et bordtennisspill som kunne vise fram ansiktsuttrykk, bevegelser, og detaljer på et nytt nivå. Overraskende nok ble spillet ganske godt mottatt av overraskede anmeldere. Selv ikke Jack Thompson kunne saksøke denne tittelen.

Senere samme år ga Rockstar ut spillet Bully, laget av Rockstar Vancouver studio. Spillet var et spill satt i skolegården fremfor en stor åpen by, og i motsetning til hva tittelen sier, så settes spilleren opp mot mobberne på skolen, og man skal kjempe tilbake mot dem med typiske ungdomspek. Bully ble godt mottatt av anmeldere, men salgstallene var ikke det de hadde håpet på. Spillet var aldri mer voldelig enn en nevekamp bak skolegården, men fordi spillet handlet om skolebarn så var det mer en kontroversielt nok til at gode gamle Jack Thompson førte en ny sak mot Rockstar. Det var ikke noe i spillet som egentlig provoserte, og det beviste at bare navnet Rockstar var nok til å sette aktivistene i sving.

2008 - 2012: Rehabiliteringen
Etter å ha holdt lavt en stund fant Rockstar ut at de var lei av å holde seg i det stille hjørnet, og ville returnere til det de var gode til. Å lage realistiske, voldelige, og kontroversielle spill som provoserte. De serverte oss en oppfølger til det brutale Manhunt, men det var ikke dette som var på toppen av prioritetslisten deres. Rockstar San Diego hadde utviklet RAGE-motoren, og nå ville de bruke den på alvor.

Rockstar annonserte Grand Theft Auto IV, og i 2008 ble spillet sluppet. Selv ikke skandalen fra 2005 kunne stoppe GTA-serien fra å gå videre, og med Grand Theft Auto IV satte serien sitt første steg inn i HD-generasjonen. Takket være RAGE-motoren kunne de skape en by som var mer detaljert og realistisk enn noen andre spill som foregår i en åpen verden. Grand Theft Auto IV hadde en mørkere og mer seriøs historie, men humoren var fortsatt å finne i dialogen. Spillet fikk ikke mindre enn toppkarakterer verden over, og salgstallene beviste at GTA-serien fortsatt var Rockstars mest elskede tittel. Spillet hadde kostet dem nesten 600 millioner kroner å utvikle, noe som gjorde det til det dyreste spillet i spillhistorien.

Selvfølgelig ble Rockstar igjen saksøkt av Jack Thompson, men dette skulle være den siste gangen han tok opp kampen. Etter å ha saksøkt Grand Theft Auto IV ble Thompson fratatt retten til å praktisere som advokat. Begrunnelsen var manglende respekt for dommerne, uprofesjonell holdning og fordommer. Rockstar kommenterte aldri hendelsen.

Rockstars neste storspill kom ut i 2010, og var en oppfølger til Red Dead Revolver. Spillet ble først annonsert på E3 i 2005, da for å vise fram hva Sonys PS3 kunne få til av grafikk, men på grunn av mange interne konflikter i Rockstar så ikke spillet dagens lys før fem år senere. Spillet hadde da kostet like mye å utvikle som Grand Theft Auto IV. To ganger i løpet av en generasjon hadde Rockstar utgitt to av de dyreste spillene i spillhistorien, noe som bare viste hvor dedikerte Rockstar var til sine titler.

Nå har Rockstar øyene godt festet mot fremtiden, og både det etterlengtede Max Payne 3 og Grand Theft Auto V står for tur. Fansen gleder seg allerede, og etter Rockstars tidligere titler å dømme, kommer de ikke til å skuffe.

Det er mye en kan si om Rockstar, men en ting er sikkert. De vet hva de vil, og de lar ikke andre fortelle dem hva de skal gjøre. De elsker å provosere og skape kontroversielle titler, som er både nyskapende og spennende. De gir fansen det de vil ha og holder ikke noe tilbake, akkurat som ekte rockestjerner.

Har du gått glipp av andre utviklere i denne artikkelserien finner du dem her:

• Tidslinjen: Funcom
• Tidslinjen: Konami
• Tidslinjen: Valve
• Tidslinjen: Electronic Arts