Bevaring av retrospill i 2024 er kanskje ikke noe å skryte av, men heldigvis har vi utviklere som Aspyr. I løpet av de siste to tiårene har studioet bidratt til å blåse liv i flere elskede klassikere som en gang var strandet på eldre maskinvare. Disse inkluderer Fahrenheit, Stubbs the Zombie in Rebel Without a Pulse, og en hel haug med eldre Star Wars-titler som ble utgitt i PS2-tiden.
Studioets nyeste prosjekt er det mest ambisiøse hittil, ettersom det er en remastret samling av de tre originale PS1-spillene Tomb Raider. Samlingen inneholder alle de tidligere utgitte utvidelsene, i tillegg til omarbeidet kontroll og grafikk. Med denne samlingen har Asypr sluttet sirkelen, ettersom et av de første prosjektene de publiserte var Tomb Raider II på MacOS i 1998.
La oss begynne med den største endringen i samlingen, og det er det visuelle. Ved å trykke på en knapp kan du veksle mellom den gamle og den nye grafikken, og forskjellen er virkelig som natt og dag. Aspyr har finpusset spillet over hele linja og gjort forbedringer på lys, teksturer, menyalternativer og figurmodeller. Bildefrekvensen er også økt til 60FPS, noe som gjør at spillet kjører bedre enn noensinne.
Alt er imidlertid ikke bare rosenrødt når det gjelder den forbedrede grafikken, for jeg syntes noen miljøer var for mørke. Av og til måtte jeg bytte til den klassiske grafikken for å forsikre meg om at det ikke var noen plattformer jeg overså. Jeg syntes heller ikke at de var så imponerende i mellomsekvenser. Bortsett fra å fjerne noe av kornet og gjøre kantene litt skarpere, er de stort sett identiske med hvordan de så ut i originalutgivelsene, bare i widescreen-format.
Når det gjelder selve spillene, er det en ting jeg vil fremheve med en gang, og det er den utrolige verdien denne pakken representerer. For den beskjedne prisen på 26,99 pund får du tre sjangerdefinerende klassikere sammen med utvidelsene, og det kan ta deg mellom 15 og 25 timer å gjennomføre dem. Denne tiden kan bli enda høyere når du tar i betraktning alle de skjulte gjenstandene som er spredt rundt omkring.
Jeg skal innrømme at jeg ikke hadde spilt den opprinnelige trilogien da de ble utgitt, men siden de var stifteklammer i sin tid, ville jeg gjerne sjekke dem ut. Uten å gå for dypt inn i detaljene synes jeg at spillene var en morsom blanding av plattformspill, action og gåteløsning, og jeg satte pris på at nivåene føltes korte og varierte. Å vende tilbake til disse eldre titlene var et hyggelig glimt inn i fortiden, og det var forfriskende hvor enkle og greie de føltes sammenlignet med de større AAA-spillene vi er vant til i dag.
Da jeg spilte denne remastrede trilogien for første gang, var de største utfordringene spillets kamera og plattformspillingen. Når du forbereder et hopp, må du plassere deg rett ved kanten av en avsats og bruke handlingsknappen til å dra deg opp. Det er et veldig merkelig konsept å venne seg til i begynnelsen, og jeg opplevde stadig å falle ned i pigggroper eller skli og høre Lara brekke alle bein i kroppen. Kameraet var også en stor hindring, og skygget hele tiden for utsikten når jeg prøvde å gjøre presise hopp.
Heldigvis har Aspyr inkludert muligheten til å bytte til moderne kontroller, som føles mye mer naturlige og intuitive. Stridsvognskontrollene er her byttet ut med full 360-graders bevegelse, noe som gjør det mye enklere å navigere i omgivelsene. Skytekontrollene har også blitt flyttet til bakre avtrekker, noe som er mer i tråd med moderne titler, i stedet for å trykke på kontrollens ansiktsknapper.
Et annet frustrasjonspunkt var spillets lagringssystem. Som et kanskje utilsiktet nikk til tiden da spillene ble lansert, krever samlingen at du lagrer manuelt, og det finnes ingen automatisk lagring når du har vunnet et nivå. Dette kan være ganske kjedelig å huske, og jeg opplevde en ganske stygg feil som fjernet alle lagringsdataene mine fra én spilleøkt. Det positive er imidlertid at du kan bruke de manuelle lagringene til å hjelpe deg med å overvinne spillets klønete kontroller og plattformspill.
Til syvende og sist er jeg ganske splittet når det gjelder Tomb Raider I-III Remastered. Det kombinerer tre klassiske PS1-spill i én pakke, og disse ser nå enda bedre ut og spiller enda bedre enn de noen gang har gjort før. På den annen side kan jeg se for meg at de arkaiske funksjonene, som manuell lagring, vanskelig kamera og vanskelig å mestre kontrollene, kan utgjøre en inngangsbarriere for nykommere. Hvis du vil oppleve noen av de mest ikoniske PS1-titlene på moderne maskinvare, er det verdt et forsøk, men vær sikker på hva du kan forvente.