Total War: Shogun 2

Jeg fikk prøve meg på en tidlig versjon av spillet som bestod av opplæringsdelen og ett historisk slag. Noe som for meg var en bittersøt opplevelse. For etter å ha spilt gjennom hele forhåndstesten, kan jeg nesten ikke vente til spillet slippes den 15. mars.

Total War: Shogun 2 er Creative Assemblys neste strategiepos. Total War-serien er spill som blander sanntidsstrategi med turbasert strategi. I 10 år har utvikleren gjort dette på mesterlig vis, og denne gangen vender de tilbake til det originale spillkonseptet, for å gjøre det samme, men med dagens teknologi.

Dette blir ingen nyversjon med oppusset grafikk slik vi har sett flere tilfeller av iløpet av fjoråret. Det er fremdeles mye som gjenstår, og jeg skal ikke kaste terningen på forhånd, men det var en usedvanlig velpolert og stemningsfylt utgave av spillet som blir presentert.

Men omgivelsene er ikke helt finpolert enda. Skyene ser litt firkantede ut, ikke alle monologene har stemmeskuespill, og trærne ser ut som papp. Men det er enda god tid for Creative Assembly til å fikse dette. Det finnes bare én slagmark for beleiringsslag, mens utviklerne har lovet at det blir unike slagmarker som tar fordel av spillets terreng.

Hærførerens tale før et slag er i sin helhet fremført på Japansk, men med underteksting på engelsk. Et par velkjente referanser er å spore i inspirasjonstalene allerede. De velkjente rådgiverne som guider deg gjennom spillets elementer snakker engelsk med en markant japansk aksent og stedsnavn uttales på japansk, noe som ofte står i kontrast til den engelske undertekste. Sammen med et nydelig lydbilde skaper dette en fantastisk stemning.

Creative Assembly har i denne episoden hentet litt inspirasjon fra andre spill i strategisjangeren. De har innført et Total War Encyclopedia, ikke helt ulikt det man finner i Civilization-serien, og opplæringsdelen er denne gangen vesentlig mer tilgjengelig enn tidligere.

I Shogun 2 introduseres spilleren nok en gang for det middelalderske Japan. Landet er opprevet av feider mellom ulike klaner, om hvem som skal gjøre seg til Shogun (krigsherre) over hele øya. Man må knuse de andre håpefulle, og vinne keiseren i Kyotos gunst.

Man kan i det endelige spillet velge å ta kontroll over én av et større utvalg klaner, men i betaen stifter jeg først og fremst bekjentskap med Chosokabe-klanen på øya Shikoku. Med utgangspunkt i provinsen Tosa skal jeg med sverd i hånd gjenskape Chosokabe Motochikas bragd og forene Shikoku under én daimyo (maktelite). Deretter entrer man det Japanske fastlandet for å angripe de andre statene.

Herfra introduserer Creative Assembly en rekke nye agenttyper, noen av dem kan gjenkjennes fra det originale Shogun: Total War. Andre er nye. Metsuke fungerer som hemmelig politi, og brukes til å oppdage og arrestere fiendens ninjaer. Dine egne ninjaer kan du benytte til å forgifte hærer eller generaler, samt som spioner. Du sprer religionen din med munker eller andre religiøse skikkelser. Agentenes handlinger illustreres av filmklipp, slik utviklerne har gjort det tidligere i serien.

Teknologitreet synes dessverre å bli noe mindre, og jeg håper virkelig ikke at Japans begrensede omfang får spillet til å virke mindre og kortere enn Empire: Total War. Tiden vil vise. Til gjengjeld er familietreet utvidet, med mulighet til å utnevne ministre og å gifte inn hyrede generaler i familien. Du blir dessuten gitt muligheten til å påvirke hvordan generalene skal utvikle seg og hvilke ferdigheter de skal få.

Diplomatiet involverer nå også muligheten til å sende yngre familiemedlemmer bort som gisler, som en del av en avtale mellom to stater. Bryter du avtalen, dør gisselet. Det virker også å ha blitt vanskeligere å forhandle med andre stater. De har blitt mer kravstore, noe som gjør spillet litt mer utfordrende.

Å avgjøre om den kunstige intelligensen er blitt bedre på slagmarken er litt tidlig enda, selv om Creative Assembly lover nettopp dette. Men det er tydelig at det skal mer til for å drive en fiende på flukt og at det ikke holder med en enkel flankemanøver mot en sårbar enhet for å sende en hel hær løpende. Jeg klarte heller ikke å lure motstanderne til å sende en samurai-enhet stormende inn i en spydvoll før jeg drev dem inn med et kavaleriangrep. Det virker i det minste lovende.

Den nyheten det kanskje knytter seg mest spenning til, og som mange vil mene spillet står og faller på, er de såkalte heltefigurene. Disse dukket faktisk ikke opp i betaen, men det var mulig å lese om dem i det medfølgende Total War Encyclopedia. Det vil være én heltefigur for hver våpengren tilgjengelig. Én av dem er spesielt flink med sitt våpen, akkompagnert av en livvakt, på samme måte som generalen. De vil sannsynligvis kunne ha avgjørende betydning på slagmarken, men forhåpentligvis vil de ikke være for kraftige.

Det er også innført legendariske byggverk som vil gi enkelte fordeler til klanen som først bygger dem. De kan erobres, men ikke ødelegges.

Det sies at å holde seg borte fra en fristelse i lang tid gjør gleden desto større. Etter ikke å ha spilt et Total War-spill på flere måneder var det rent eventyrlig å få oppleve hvordan Shogun 2 ligger an til å ende opp. Vi varmer opp tastaturet i påvente av Creative Assemblys nye mesterverk.