Total War: Warhammer

Total War har en lang historie bak seg, på godt og vondt. Serien har vært innom en rekke forskjellige områder og tidsepoker, fra Samurai-tiden i Japan til romertiden i Europa. Hele veien har serien gått for en autentisk gjengivelse av datidens krigføring, og på tross av enkelte forskjeller mellom de ulike spillene, har det blitt mye pil og buer, spyd, skjold og sverd. Av denne grunn har deler av fansen begynt å gå lei, og dette er nok mye av grunnen til at Creative Assembly nå tenker i nye baner.

For første gang i seriens historie har de nemlig lagt historiebøkene til side, til fordel for fantasy i fri utfoldelse under Warhammer-fanen. At overgangen føles frisk også internt på Creative Assemblys kontorer merket vi tidlig da vi fikk sjansen til å dra på hjemmebesøk hos Total War: Warhammer-teamet.

Vi møtte tre av hjernene bak spillet på studioets Horsham-kontor. Der foregikk det renoveringer, men de hadde fortsatt tid og plass til et besøk. De tre var prosjektleder Ian Roxburgh, Battle Designer Simon Mann og Development Manager Mark Sutherns, som alle leder arbeidet med ulike aspekter av utviklingen. Etter en kort introduksjon fikk vi se de første gameplay-bildene, som tok for seg et slag ved Blackfire Pass. Vi fikk se slaget to ganger. Først i ro og fred, og deretter med løpende kommentarer fra utviklerne. De forklarte hendelser mens de skjedde, samtidig som de la frem detaljer om enheter (units) og taktikker.

Slaget ved Blackfire Pass ble omtalt som en såkalt "Quest Battle", altså et slag som etter planen skal gi et ellers nokså fritt spill en historie. Det er i alle fall håpet til Ian Roxbury. Slaget kjørte i sanntid i en pre-alpha-versjon av spillmotoren, og jeg håper de slipper videoen for alle og hvermansen i løpet av kort tid. Det var nemlig et imponerende skue å se de to digre armeene (orkene og soldatene fra The Empire) måle krefter mot hverandre oppe i fjellheimen. Dessuten viste klippet masse nytt som vi ikke har sett i et Total War-spill tidligere.

Warhammer passer nemlig perfekt for de store, taktiske slagene Total War-spillene er kjent for. Samtidig vet utviklingsteamet å utnytte det rike biblioteket som følger med Warhammer-navnet, og vi fikk se både Halberdiers, digre Black Orcs, Steam Tanks, Griffin Riders, Cannons og flyvende units. Det sistnevnte har aldri vært en del av Total War-serien før.

Videre ledes armeene dine av mektige helter som Karl Franz fra The Empire og vampyren Lord von Carstein. Heltene kan miste livet i kampens hete akkurat som alle andre, men i realiteten skal det så mye innsats til at de nesten aldri dør. En av grunnene er hjelpen de får fra andre kraftige spesial-units, som Warpriest, Bright Mage eller Orc Shaman. I tillegg har heltene dine magiske egenskaper som gjør de til en tøff motstander på slagmarken.

Magi er i det hele tatt en viktig faktor i kampene, som også bidrar til å skille Total War: Warhammer fra seriens tidligere innslag. Spillet har et interessant system for "mana" (ressursen man trenger for å kaste trylleformler), der all mana man har tilgjengelig er samlet i én felles beholdning. Hver enkel magiske unit har altså ikke sin egen beholdning av mana, og den felles beholdningen får bare et påfyll hvis "The Winds of Magic" bestemmer seg for å blåse i din retning. Dette skjer tilfeldig, så magi burde ikke være en del av den primære strategien din. Man kan være heldig å få en boost akkurat når man trenger det, men det motsatte kan også skje. Magi er sånn sett mest en bonus, og en mulighet du benytter seg av med omhu ved siden av de mer håndfaste militære strategiene dine.

Creative Assembly har også inkludert litt humor denne gangen. Særlig goblin-unitene er festlige karer, men i det hele tatt har spillet en lettere tone enn de øvrige spillene under Total War-fanen. Dette virker passende ettersom Warhammer-universet er nokså over-the-top allerede.

Humoren er altså på plass, og i tillegg fører Total War: Warhammer med seg et mer flytende kampsystem til oppgjørene mellom de fire fraksjonene (The Empire, The Orcs, The Dwarves og The Undead). Battle Designer Simon Mann kaller det nye systemet "dynamic frontline", og tanken er å skape mer fleksibilitet for spilleren. I demonstrasjonen fikk vi se at noen av Orkene kunne hoppe opp på ryggen til krigerne lengst frem i feltet, for å gi dem litt ekstra tyngde og slagkraft. Vi fikk også se at Charge-angrepet til Griffin Rider-soldatene hadde nok kraft til å ta ut flere fiender, da soldatene bak det opprinnelige målet ble tatt med i dragsuget. Det så kult ut, men det er likevel litt for tidlig å skulle slå fast om dette er noe mer enn en gimmic.

Når det gjelder fraksjonene passet Ian Roxburgh på å nevne at teamet ønsket å satse mer på dybde enn bredde. Alle rasene har et godt utvalg av units, som dekker alt fra Spearmen (eller Spearorcs) til Siants, Magical Shrines og Goblins som rir på gigantiske edderkopper. Teamet var for øvrig unnvikende til å snakke om DLC-planer for flere raser, men vi mistenker at High Elves, Skaven og resten av dem ligger i kortene.

Vi blir ganske enkelt nødt til å vente å se, noe som for øvrig gjelder for spillet som helhet også. Denne første presentasjonen er litt lite å gå på for å danne seg et skikkelig inntrykk, og historiedelen skal først vises frem ved en senere anledning. Når det er sagt ser Total War: Warhammer ut til å være et lovende sidespor for hovedserien, som våger å tenke nytt uten å totalt rive over ende grunnmuren Total War-serien er bygget på.

Jeg er derfor lettere optimistisk, om enn noe varsom foreløpig. Man kunne se at utviklingsteamet synes det er moro å jobbe med Warhammer, og at de gleder seg til å presentere mer av arbeidet sitt. Det er alltid et godt tegn, og nok å pirre interessen til en (meg) som må innrømme at han mistet den store interessen for Total War for noen spill siden. Warhammer-universet ser ut til å passe Total War-serien nesten overraskende bra, og jeg håper Creative Assembly leverer varene. Warhammer-merkevaren fortjener på mange måter et solid og taktisk strategispill i stor skala...