Trine 4: The Nightmare Prince

Historien om Trine og dets helter Amadeus, Zoya og Pontius fortsetter etter seriens fire år lange dvale, og den er tilbake med et smell. Trine 4: The Nightmare Prince fortsetter den herlige sagaen og forbedrer formelen satt av Frozenbyte-teamet. I det fjerde spillet prøver du å finne og redde Prins Selius, en ung adelsmann preget av mørke krefter i form av hans egen skygge som prøver å overvinne ham.

For å redde prinsen må du legge ut på en episk reise gjennom et enormt, magisk land ved å løse gåter, fullføre plattformsekvenser og bekjempe den unge prinsens mareritt. Som vanlig når det kommer til Trine som serie ligger hovedfokuset på de ulike gåtene som kommer til å ta opp den største delen av spillerens tid - dom det bør være med tanke på hvor bra disse gåtene er laget. Disse krever at du bruker alle de tre karakterene, så om du spiller alene må du bytte mellom karakterene ganske ofte, som gjøres med et enkelt knappetrykk. Men hvis du spiller i samarbeidsmodus, som du kan gjøre enten lokalt eller online med opp til to venner, må dere jobbe sammen for å nå målet.

Når det gjelder å faktisk ta seg gjennom områdene har de tre heltene av Trine, så klart, ulike egenskaper. Amadeus, trollmannen, kan trylle frem fire ulike typer objekter - en boks, en planke (som kan brukes som rampe eller bro), en metallkule og en ball som spretter. Vi fikk dog ikke bruk for sistnevnte spesielt mye. Disse objektene kan festes på visse underlag - som dyp snø, pigger og magiske paneler - og de kan også flyttes rundt fritt med Amadeus' telekinetiske evner, eller få Zoya til å feste et tau i dem for å svinge fra eller sette fast i andre underlag for å lage en bro å gå på.

Zoya har, foruten å kunne feste tau (som det finnes to varianter av, et vanlig gammelt tau og et annet som lar det festede objektet sveve) på ulike underlag og skape broer, også tre ulike piler hun kan bruke: standard, ild og is. Ildpiler brukes for å løse gåter som involverer spesifikke termiske trykkplater, og ispilene brukes for å fryse overflater som beveger seg. Pilene kan også brukes i kamp, og noen fiender er svake mot spesifikke elementer. Zoya er også den eneste karakteren som kan svinge seg fra metallringer, og Amadeus' fremtryllede objekter, hvilket så klart er ganske nyttig.

Til slutt har vi Pontius, gjengens slagkjempe med tre karakterspesifikke egenskaper. Han har et nyttig nærkampsangrep, en "dash" (som er annerledes enn de andre to karakterenes) som lar han smashe objekter inn i spesifikke vegger - hvilket vi kommer tilbake til senere - samt har han et skjold som han kan reflektere lysstråler med, noe som brukes for å løse noen gåter senere i spillet, og beskytte seg mot prosjektiler, han kan til og med bruke det til å levitere med. Alt ettersom skjoldet oppgraderes kan Pontius sette opp et "spektralskjold" opp til to ganger, hvilket gjør lys-gåter enklere å håndtere.

Alle disse ulike ferdighetene og deres variasjoner fungerer unisont mellom hver karakter på en spektakulær måte. Amadeus kan for eksempel støte på en krystallvegg som bare kan slås i stykker med en av hans metallkuler eller en stein. Zoya kan så feste denne kulen i en metallring i taket som følges opp med at Pontius slår kulen for å få den til å svinge inn i krystallveggen og knuser den. Det finnes mange variasjoner av sånne scenarioer og hver gang du lykkes i å løse en gåte føles det virkelig som at du har oppnådd noe.

Spillet er veldig lineært, men det finnes mange hemmelige veier å finne om du utforsker nivåene og når du først finner dem finnes det enda vanskeligere gåter der, hvilket gir en utfordring til de som ønsker det.

Når gåtene blir mer utfordrende, hvilket de så klart blir, kommer du til å ville oppgradere dine karakterer - noe du gjør ved å bruke spillets valuta, som er små kuler du finner når du tar deg gjennom hver bane. De hemmelige områdene gir deg oftest flere. Hovedevnene låses opp når du spiller, men visse evner må kjøpes (noe vi glemte mange ganger til tross for at det dukker opp en beskjed på skjermen når du har tilstrekkelig med poeng å bruke, hvilket gjorde visse kamper ganske harde - oops).

Spillets historie er interessant og det som deles kommer presis på rett tidspunkt mellom hvert kapittel, hvilket betyr at puzzle-eventyret du må må gjøre ikke blir avbrutt av mellomscener. Noen klagde på at det forrige spillet i serien hintet om DLC når ingenting var planlagt, men det føles ikke som at det er tilfellet i Trine 4: The Nightmare Prince. Spillet føles komplett og har en definitiv avslutning mens det fortsatt er rom for fremtidige eventyr, hvilket vi absolutt ønsker å se om noen år etter å ha spilt dette.

Noe som virkelig står ut i Trine 4: The Nightmare Prince, foruten de mesterlig skapte gåtene, er dets fantastiske utseende. Trine er veldig vakker og til tross for at det forrige spillet i serien ekspanderte dimensjonene til 3D har Frozenbyte gått tilbake til sine 2.5D-røtter og det kjennes helt riktig. Omgivelsene er utrolig detaljrike og det lunefulle designet sammen med et fantastisk soundtrack og en herlig fortelling gjør at det nesten er som å hoppe inn i en eventyrbok når du spiller. Hvert designvalg i Trine 4: The Nightmare Prince føles helt riktig ettersom hvert aspekt fungerer så bra med de andre.

Vi klarte nesten ikke å legge fra oss spillet i det hele tatt, og spilte det i over fire dager. Vi holdt ikke styr på tiden, men vi kan definitivt si at spillet er ganske stort for sin sjanger, og det ble aldri kjedelig. Vi støtte ikke på noen bugs i spillet heller, foruten at Xboxens Achievements sluttet å låses opp etter en tredjedel av historien.

Trine 4: The Nightmare Prince er en vakker og herlig fortelling om tre elskverdige helter som begir seg ut, med spilleren, på en episk reise. Hver av de tre heltene har deres egne distinkte egenskaper og det er herlig å høre på snikksnakket mellom karakterene når du tar deg gjennom den gåtefulle verden. Vi hadde det veldig gøy med spillet både solo og med en venn, og vi kan virkelig anbefale det til alle gamere som leter etter et episk puzzle-eventyr å bli fortapt i.