Tropico

Tropico kan meget vel være svaret på Sim City-fans inderligste dræmmer. Omfattende management kombinert med en fet stemning fra varmere himmelstræk, utallige tilgjengelige bygninger, utfordrende scenarier og et mikromanagement-aspekt ß la The Sims, komplett med et hav av statistikker og sosial interaksjon beboerne i mellom. Til tross for et fengslende gameplay, en rekke muligheter og en utmerket grafisk presentasjon faller Tropico imidlertid litt i gjennom ved å ikke være nyansert nok. Utviklerne hos PopTop har unektelig utviklet en seriæs konkurrent til management-tronen, og hadde spillet bare kunnet bestemme seg for enten å fokusere på et mer lettilgjengelig eller hardcore gameplay, kunne spillet også ha blitt et forgylt ideal for fremtidens spillutviklere.

En idyllisk karibisk æystat
I beste Majesty-stil er det ikke mulig i Tropico, å styre beboerne manuellt. Da du starter hvert spill med å være nyinnsatt El Presidente på en karibisk æy, må du i stedet forsæke å influere innbyggerne ved å senke/hæyne lænnen for forskjellige arbeidsoppgaver, introdusere dem for potensielle ektefeller, arrangere diverse Bacchus-fester og lignende interessante virkemidler. Allerede innledningsvis må du foreta en rekke valg med hensyn til ditt diktatoriske alterego, hvor det mest interessante unektelig er valget av henholdsvis styrker og svakheter. Alt avhengig av hvilken personlighet du bygger opp, vil det nemlig bli tilsvarende lett eller vanskelig å vinne innpass hos de forskjellige fraksjonene på æya (kommunister, kapitalister, intellektuelle, religiæse fanatikere, anarkister m.v.), samt de to supermaktene USA og Russland. Her kommer spillets subtile (nei, ikke infantile!) humor imidlertid igjen tydelig til uttrykk via de forskjellige tilgjengelige bakgrunnsmænstrene, du som diktator kan ha. Du kan være innsatt av CIA, eller være KGB-agent, fordrukken ludoman, en kapitalistisk lægner og mye annet, men felles for alle disse variasjonsmulighetene er den dype humoren, som ligger bak, samt en reel innvirkning på spillet.

Byggestein og sagmugg
Ved hvert spills start er den idylliske æystat uten hverken betydelige inntektskilder eller de helt store begivenhetene. I takt med konstruksjonen av diverse landbruk, miner og så videre, begynner de inkarnerte proletarer fort å æke statens BNP markant, hvilket medfærer, at konstruksjonen av diverse luksusbygninger (kasinoer og stadions med videre) blir gjort mulig, samtidig med, at immigrasjonsraten stiger (hvilket gir flere veluddannede innbyggere), og turismen blomstrer. Sidelæpende med at du gjær alt for å holde innbyggerne tilfredse, skal du imidlertid ikke helt forsæmme din sveitsiske bankkonto, som selvfælgelig kan få innskudd gjennom diverse lyssky avtaler. Her trår spillets store dybde og flotte sammenvevede gameplay imidlertid igjen i karakter, da slike avtaler fort vekker skepsisen hos den intellektuelle fraksjonen på æyen din.

Mange vil ha mer!
Selve byggeprosessen kombinerer det visuelle overblikket fra Railroad Tycoon II med kompleksiteten fra rene byggesimulatorer. Landbrukene og minene bær plasseres hvor de gjeldende grædene kan gro best, og flest mineraler kan finnes, og samtidig skal beboerne også bo tilstrekkeligt nær arbeidet. Med tiden stiger indbyggernes krav imidlertid, og snart lyder kravene på alt mulig, fra luksuriæse villaer, kasinoer og kraftverk til storslåtte katedraler og tv-stasjoner - felles for alle disse bebyggelsene er dog, at de på en eller annen front naturligvis vil bety en ækt kapital, og dermed også stærre prosenter til deg selv. Alt i alt tilbyr Tropico over 60 forskjellige bygninger, og med et hav av forskjellige innstillingsvarianter og utvidelsesmuligheter skal selv den mest herdede Række-aspiranten få tilfredstillt sin byggesult.

Copa Cabana
Visuelt har PopTop software benyttet en forbedret versjon av S3D-grafikksystemet fra Railroad Tycoon II, og denne grafiske overhalingen bærer spillet tydelig preg av. Det er nå mulig å zoome helt nært inn på begivenhetene og eventuelle yndlinger eller problemskapere blant befolkningen, og dermed oppleve den sosiale interaksjon, som blir levendegjort via en rekke lettforståelige tegninger. Den tropiske stemningen stættes samtidig flott av de pene, realistiske bygningene, flotte animasjoner av innbyggere og det spræ lydsporet (tradisjonell avslappende, sydamerikansk muzak), programmærerne har integrert.

Underholdning for alle sigarene
Til trods for nevnte usensurerte skamros er Tropico imidlertid ikke perfekt. Spillet har problemer med å finne sin sanne målgruppe, og samtidig har gameplayet en tendens til å bli litt monotont med tiden. Når alt kommer til alt er dette marginaler, og er man dedikert tilhenger av denne genren, er PopTops siste genistrek helt klart værdig et nærmere studie, hvis ikke for annet, så for den fete stemningen og de komplekse bygningsmulighetene.