LIVE
HQ
logo hd live | Pepper Grinder
See in hd icon

Chat

X
      😁 😂 😃 😄 😅 😆 😇 😈 😉 😊 😋 😌 😍 😏 😐 😑 😒 😓 😔 😕 😖 😗 😘 😙 😚 😛 😜 😝 😞 😟 😠 😡 😢 😣 😤 😥 😦 😧 😨 😩 😪 😫 😬 😭 😮 😯 😰 😱 😲 😳 😴 😵 😶 😷 😸 😹 😺 😻 😼 😽 😾 😿 🙀 🙁 🙂 🙃 🙄
      Norsk
      Gamereactor
      anmeldelser
      Turok

      Turok

      Den gamle dinosaurjegeren gjør comeback i høy oppløsning! Carl Thomas har funnet frem pil og bue og blitt med Turok ut i jungelen...

      Abonner på vårt nyhetsbrev her!

      * Påkrevd felt
      HQ

      Den gamle dinosaurjegeren Joseph Turok ble introdusert for gamere verden over i 1997. Turok: Dinosaur Hunter står som et av de beste actionspillene til Nintendo 64, bare overgått av GoldenEye og Perfect Dark. Men nyere James Bond-spill falmer mot GoldenEye's storhet, og Rares forsøk på å blåse liv i Joanna Dark ble en skandale av dimensjoner. Er det egentlig lurt å gjenopplive Turok igjen?

      Det er en høyoppløselig dinosaurjeger vi møter denne gangen. Borte er den fjasete settingen fra originalen, med tekno-dinosaurer som skyter laser fra en hi tech jura-tid, romvesen, og flammesprutende T-Rex'er. Heldigvis.

      Turok anno 2008 begynner i et romskip. Vår helt er ferskt medlem i en speialtropp på vei til en fremmed planet for å arrestere en viss Kane, leder for en ekstrem militær organisasjon med skumle hensikter. En organisasjon Turok selv var en del av, med en leder som var Turoks mentor. Ahh, and so the plot thickens... Uansett - romskipet blir skutt ned og krasjlander i jungelen under dem, og den lange jakten på Kane kan begynne.

      De første to-tre timene av Turok er dørgende kjedelige. Vandre gjennom en grå og trist jungel er ikke det grann inspirerende. Innledningen viser ikke frem noen av spillets styrker, historien er stereotypisk og grunn og jeg begynner å miste interessen for min gamle jaktkamerat. Jeg savner litt ambisjon fra Propaganda Games. Her er det ingenting som sier "Hei, se her, dette er kult!". Det er ingenting som lokker meg med videre, og holder interessen oppe. Det er ingenting som egentlig gir meg noe motivasjon til å spille videre. Jeg kan like gjerne legge fra meg håndkontrollen, slå av TVen, og gå ut og bygge en snømann.

      Dette er en annonse:

      Heldigvis for Turok er det dårlig med snø i Oslo om dagen...

      Etter hvert som jeg leter, begynner nemlig spillet så smått å vise seg frem. Det er givende å finne frem bua og snike seg innpå en bevoktet bygning. Krype ubemerked i det høye sivet, og betrakte de to fiendtlige soldatene som bevokter en massiv betongdør midt i junglen. Så fort de er utenfor synsvidde av hverandre, spenner jeg bua mi, og sender avgårde en dødelig stille pil. Mitt offer går lydløst i bakken, og forsvinner i det høye gresset. Like stille kan jeg krype helt opp i ryggen på nestemann, og ende hans miserable fotsoldattilværelse med en brutal cinematisk sekvens bestående av skarpslipt stål, en gapende strupe og en hel masse blod. Kniven er min favoritt i jungelen.

      Fire-fem timer inn i spillet begynner det å skje enda større ting. Historien utarter seg, og er i ferd med å bli spennende, kampene holder på å bli interessante, og banedesignet har en aldri så liten oppsving. Akkurat her kan man skimte litt av hva Turok kunne vært. Jeg rakk å kose meg skikkelig i 20 minutter, før jeg ble introdusert for en ny fiende. En fiende med karakterdesign fra helvete. Enorme, knallblå skorpioner som graver seg opp fra bakken. Og det spruter lavoppløst, grønn guffe når jeg griller dem med flammekasteren til de eksploderer. Disse insektene blir etterfulgt av en time langt trasé gjennom tanketomme og blasse huler med elendig banedesign og fantasiløse teksturer, bebodd av nevnte skorpioner i tusentalls. I det ene øyeblikket sto jeg og hoppet i sofaen mens jeg sendte avgårde raketter inn i en enorm tanks med seks bein. I det neste falt jeg livløs om. Som en marionettdukke som plutselig fikk alle trådene skåret over.

      Et av spillets mest lovende elementer er noe utvikleren har kalt næringskjeden. For i denne jungelen er ikke lenger mennesket på toppen i naturens hierarki. Det er de kjøttetende dinosaturene. Og med litt snikeri, litt list og litt kløkt kan du sette dinosarer og fiendtlige soldater opp mot hverandre, og la dem sloss for livet. I utgangspunktet et spennende gameplay-element, men det mangler et par justeringen for å fungere optimalt. Som det fremstår nå er det et påklistret og halvhjertet innsalg som bare er nesten bra.

      Dette er en annonse:

      Og det later til å være gjennomgangs-melodien i Turok. Halvhjertet og nesten bra. Onlinedelene er faktisk ikke så langt unna en riktig fornøyelig affære, men her også blir det bare nesten, og kan ikke måle seg med våre favoritter; Call of Duty 4 og Team Fortress 2.

      Vel, er det lurt å gjenopplive Turok igjen? Nja. Det burde uansett blitt gjort mye bedre enn dette. Det mest irriterende er imidlertid ikke at det er en middelmådig spillopplevelse, men heller det at det skal så utrolig lite til før dette hadde vært en bunnsolid februar-lansering. Som det fremstår i dag, er det bare aktuelt for beinharde Turok-fans, eller hvis du har spilt deg gjennom alle høstens glanstitler, og det stadig klør i fingern. Eller hvis du liker triste, tanketomme baner befolket av dumme fiender og stygge blå skorpioner. I så fall er dette spillet midt i blinken! Løp og kjøp!

      TurokTurokTurokTurok
      06 Gamereactor Norge
      6 / 10
      +
      Glimtvis bra action, kniv og bue er gøy.
      -
      Uinspirerende, halvhjertet, og lite ambisiøst.
      overall score
      er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

      Medlemsanmeldelser

      • _Bc
        Jeg gir Turok en syver, pågrunn av flerholdsmetoden. Du kan gå Rambo, eller du kan gå Rogue. For en stund iallefall, jeg syns egentlig dette... 7/10

      Relaterte tekster

      TurokScore

      Turok

      ANMELDELSE. Skrevet av Carl Thomas Aarum

      Den gamle dinosaurjegeren gjør comeback i høy oppløsning! Carl Thomas har funnet frem pil og bue og blitt med Turok ut i jungelen...



      Loading next content