Norsk
Gamereactor
nyheter

Ukens medlemsanmeldelse!

Her er forrige ukes beste hobbyskribent

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Som en ny tradisjon på Gamereactor vil vi kåre ukens medlemsanmeldelser frem til 20. juni. Ved konkurranseslutt deler vi ut en saftig premie til den av dere som leverte jevnt over best hele veien.

For å holde orden på klinten og hveten vil vi ta i bruk et sofistikert poengsystem hvor hver ukesvinner blir tildelt 3 GR-poeng. For å gå av med den avsluttende premien (og kanskje skribentstatus - hvem vet?) er man derfor nødt til å skrive mer enn én anmeldelse.

Her gjelder det å samle!

Det er vel ingen tvil om at det kan bli skarp kappestrid blant de mest drevne hobbyskribentene på forumet, men vi satser på et par nykommere og overraskelser underveis.

Vinneren i uke 16 - som vil si, forrige uke (vi tok oss påskeferie her i Gamereactor også) - ble brukeren UrsaMinora. Anmeldelsen hans av Marvel vs Capcom 3: Fate of Two Worlds kan briljere med god struktur og hensiktsmessig oppbygning, der han blant annet tar i bruk "konklusjon i introduksjon"-trikset:

Capcom kom i fjor ut med spillet Super Street Fighter, som ble rost av både spillpressen og den gjennomsnittlige dataspiller. Marvel vs. Capcom 3: Fate of Two Worlds fortsetter mye i samme spor, men er på svært mange måter ganske forskjellig fra fjorårets braksuksess. Først og fremst er ikke dette et Street Fighter-spill.

UrsaMinora veksler elegant mellom mer lettbente, muntre beskrivelser og dealjbeskrivelser for den spesielt interesserte. På denne måten blir ikke bare teksten mer variert, men også mer personlig:

Dette spillet er ikke for de av oss med vane for å få epileptiske anfall. Hyperangrepene i spillet blinker og lyser i flere farger enn det finnes i maleskrinet mitt, og det skal sies å være svært så tilfredsstillende å se et slikt lysshow kun ved å trykke på noen enkle knappekombinasjoner. Jeg flikker litt på stikka og trykker på noen knapper, og ei ildkule like stor som HD-TV-en min manes fram. Enkelt? Nei, lett tilgjengelig kalles det, men vanskelige vanskelighetsgrader er vanskelige, og spillkontrollere flyr gjennom lufta i herlig harmoni med kraftige gloser.

"Vanskelige vanskelighetsgrader er vanskelige" kan vel ikke sies å være noe annet enn smør på åpenbar med flesk, men ellers tilsetter dette avsnittet mer farge og liv til teksten. Han velger også å vie grafikken et eget avsnitt, en helt riktig avgjørelse med tanke på hvor viktig den er for spillets helhet. Istedenfor å kjede oss med separate avsnitt om både musikk og grafikk velger han heller å kombinere disse:

Musikken i spillet består av forskjellige remixer av diverse sanger fra Capcom-spill og tidligere installasjoner i spillserien, samt egne spesialkomponerte låter for hver superhelt i registeret. Sangene kan fort være litt cheesy, men dette kler lett grafikken, som er designet mye som en tegneserie., noe som passer utmerket med tanke på hva spillet faktisk legger vekt på. Spesielt onomatopoetika dukker opp på skjermen til stadighet, og fargestilen minner svært mye om et tegneseriehefte.

Hett tips: Spar deg for fremmedord som "onomatopoetika", skriv heller "lydord". På denne måten forstår alle hva du mener. En tommelfingerregel - hvis man er i tvil - er å bruke det enkleste synonymet mulig. I vår sjanger er dette essensielt.

Med det sagt: UrsaMinora har levert forrige ukes beste medlemsanmeldelse, og vi applauderer!

UrsaMinoras anmeldelse av Marvel vs Capcom 3: Fate of Two Worlds.

Akkurat nå ser poengtavlen slik ut:

Poengtavle:
UrsaMinora: 3 GR-poeng.
PacSackBoy: 3 GR-poeng.

Ukens medlemsanmeldelse!


Loading next content