Uncharted

La meg starte med å få dette ut av systemet: ja, jeg er kjempefan av Uncharted! Jeg elsker serien og spillene er noen av mine beste gaming-minner i løpet av mine 24 år med en joystick i hånden. Jeg er helt enig med kritikken av spillene, og for meg er det slett ikke det middelmådige gameplayet som er blitt plassert på pidestallen, men de karismatiske karakterene, de episke action-sekvensene og drømmen om å finne forsvunne skatter i Naughty Dogs medrivende historier! Spilleren fikk faktisk lov til å være i Indiana Jones' sko, og det var også en av grunnene til at jeg har vært ytterst skeptisk til Uncharted-filmen - og redd for at det "bare" skulle bli en National Treasure-knock-off.

Det har også vært god grunn til å være skeptisk. En hektisk produksjonsperiode med bytte av regissører like ofte som Drake bytter trøye, samtidig med en produksjon midt i Covid-19. Filmen skulle vært ute for lenge siden, men har blitt utsatt og utsatt og utsatt, og det er vel egentlig aldri et godt tegn, er det vel?

Dessuten var selve castingen også grunn til litt skepsis. Tom Holland som en ung Drake? Huff, kunne han noen gang skildre Drakes karisma og stil? Samtidig med Mark Wahlberg som gode gamle sigarrøykende og karakteristiske Sully? Du må lenger ut på landet med det! Det på toppen av en første trailer som bare så ut som enda en generisk Hollywood-actionfilm uten sjel, og du kan forstå hvorfor jeg var skeptisk da jeg satte meg ned i kinosetet for å anmelde filmen.

Jeg hadde selvfølgelig et stort håp om å bli motbevist... og det gjorde jeg så sannelig også! Okay okay, den kommer ikke til å hale noen Oscar-statuetter hjem, men denne underholdt meg så jeg satt med et stort smil om munnen fra start til slutt! Sony lyktes jævla bra til tross for all skepsis og motgang fra starten av produksjonen. Et stort steg - og et viktig et - for Sonys nye PlayStation Productions-studio. Uncharted-filmen skulle bane vei for de neste produksjonene (som The Last of Us-serien), og bevise at PlayStation har det som trengs for å utvide seg til andre medieplattformer, og heldigvis har de holdt det løftet. Det ville overraske meg mye om filmen ikke får en oppfølger i løpet av de neste par årene.

For hvordan kan man hate en film som starter sit første øyeblikk med et av spillseriens mest ikoniske øyeblikk og sitater: Nathan Drake blir kastet ut av et fly mens han roper «Oh crap!». Det blir ikke bedre enn dette! Skepsisen min forsvant sakte og jeg lente meg tilbake i setet for å bli tatt med på en episk reise. Det kan være at Tom Holland ikke er Nolan Norths Drake, men han klarte faktisk å overbevise meg med en helt annen opptreden enn sin ikoniske Spider-Man. Han har massevis av karisma, svada og ikoniske snert, akkurat som i spillene. All bekymringen om at han "bare" er enda en Peter Parker forsvant raskt... for man skulle nesten tro at Tom Holland faktisk var en skuespiller som ikke kunne annet enn å være en klein tenåring med superkrefter.

Det tar ikke lang tid før filmen tar fart, og selv om den ikke foregår helt på samme måte som spillene, så er det lett å bli revet med. Eksempelvis er både Sam, Chloe Frazer og møtet med Sully helt annerledes enn i spillene, og også hvordan Drake får tak i ringen sin - men det er kreativ frihet, som faktisk mer er et friskt pust enn en hindring for filmen. Det samme gjelder de ikoniske set-pieces, som er blitt håndplukket og tilpasset filmen. Det er den samme Nathan Drake du kjenner, men med en annen historie. Og for en historie!

Drake og Sully er på jakt etter skatten til den verdensomreisende Magellan, og er åpenbart ikke alene om dette. Antonio Banderas' karakter Moncada er også ute etter skatten, og selvfølgelig har han lommene fylt med familiens formue og ressurser. Duoen blir nødt til å være ett skritt foran hele tiden, og det skaper en klassisk "katt og mus"-følelse, som til tross for å ha vært sett før, fungerer meget bra!

Og det som fungerer bedre enn bra er Drake og Sully-duoen selv! Det var nok noe av det jeg var mest nervøs for, men 9 av 10 ganger sitter småpraten deres som et skudd. Vitsene treffer og kjemien er helt perfekt. Det er noe jeg ikke hadde forventet i det hele tatt, og karakterene i seg selv er faktisk det som bærer filmen mest - akkurat slik det skal være. Selvfølgelig sammen med det fantastiske lydsporet!

Jeg tror rett og slett jeg kunne bablet løs om Uncharted-filmen, serien og Nathan Drakes ikoniske karakter i en halv evighet, men det er på tide å runde av denne følelsesladde anmeldelsen. Filmen er bare jævlig bra, og sånn er det. Men det er heller ingen tvil om at jeg er en stor fan av serien, og hvis ikke du også er det, er nok Uncharted "bare" en god skattejakt/actionfilm.