Uncharted: Golden Abyss

Det er kun naturlig at NGP blir lansert i følge med et nytt Uncharted-spill, med tanke på at serien utgjør kronjuvelen blant Sonys eksklusiver. Tanken om en bærbar Nathan Drake mistet derimot umiddelbart litt av sin glans da noen fant på å stille spørsmålet om hvem som står for utviklingen. Her kom det frem at det IKKE er snakk om Naughty Dog, og det ulmet med bekymring. Denne bekymringen ble til lammende angst da vi fikk vite at SCE Bend står for den håndholdte utgaven, et separat selskap.

Nå som vi faktisk har testet spillet står det heldigvis klart frem at frykten var ubegrunnet.

For det første har vi grafikken. Hvordan kan man IKKE snakke om det visuelle i et Uncharted-spill? Under presentasjonen før vår tid med spillet fortalte utvikleren at Naughty Dog lot dem gå på tokt i hele biblioteket deres av Uncharted-assets - både fra Drake's Fortune og Among Thieves. Frodige, grønne daler og sceniske fossefall rommer NGP-ens skjerm på fem tommer, og man skal være meget fin på øyet for å se de små, små punktene hvor den håndholdte ikke kan holde følge med hjemmekonsollene. Det sier seg selv at dette spillet blir en fanebærer for den nye maskinvaren.

Utviklerne må også ha fått kloa i en grundig guidebok, for spillet føles som en naturlig fortsettelse av Uncharted-serien, selv om det angivelig tar sted før Drake's Fortune. Sony sier for øvrig at demo-snutten som ble vist frem da de annonserte navnet, var hentet direkte fra spillet.

Det kjører to demoer av spillet på separate maskiner. Den første inneholder spillets introsekvens, som hovedsakelig handler om klatring og skattejakt. Den andre demoer befinner seg litt lenger inn i historien, er mer actionbasert, og gir oss en forsmak på kampsystemet. Begge demoer viser de nye gameplay-elementene i form av NGP-ens unike maskinvare.

En liten notis før vi går videre, dog: hvem som enn skriver spillets manus har å bli godt betalt. Åpningssekvensen er full av vennskapelig skittkasting og sarkastiske bemerkninger, mens Drake gjør seg klar til en fjelltur med en kompis, og det utløste klukklatter hos de fleste. Nolan North viser atter en gang hvorfor så mange foretrekker ham som stemmeskuespiller - han er den digitale generasjonens John McClane.

Men tilbake til spillbarheten. Den første seksjonen introduserer elegant de nye kontrollfinessene. Bevegelsesbaserte, kontekstuelle kommandoer lar deg krype over kanter og små hindringer, mens en klatretur langs en trestamme mellom to plattformer tvinger deg til å bruke det innebygde gyroskopet for å holde Drake i balanse. Videre er bevegelse essensielt for å skape momentum når man svinger seg i tau eller lianer.

Når du klatrer opp av og langs klippekanter, kan du tegne opp Drakes rute med fingeren på forhånd. Små sølvglimt markerer potensielle gripepunkter på skjermen - berør de små steinene eller la fingeren gli over punktene, og Drake følger deretter. Vil man være på den sikre siden kan man trykke på punktene én om gangen. I en tidlig sekvens zoomes kameraet ut til fugleperspektiv mens du trykker på trestykker som på skrøpelig vis er satt sammen til en hengebro. Dette fører til rikelig med banning, ettersom plankene knekker under Drakes vekt og han må løfte seg opp gjentatte ganger. Fossefallet bruser som besatt under ham.

Alternativt kan man også bare bruke den klassiske kombinasjonen av styrespak og knapper. Vi endte likevel opp med å bruke touch-skjermen, da den gir en illusjon av å ha mer kontroll over Drake, uten å føles som en gimmick. Overfladisk eller subtilt? Det avhenger av ens preferanse i forhold til berøring eller tradisjonelt oppsett.

Bend har også knyttet historien fint opp mot touch-skjermen. På begge sider av forenevnte broseksjon skal det overføres inngraveringer fra steintavler til papir ved hjelp av kull, en kalker-mekanikk hvor du skal føre fingeren over skjermen for å lage et avtrykk av inngraveringene. En prosentmåler viser hvor mye du mangler, og selv om du kun behøver å overføre 90 prosent for å kunne fortsette, venter det helt sikkert en bonus hvis du scorer 100. En undermeny som holder styr på hvor mange av spillets hemmeligheter du har avdekket, er en god indikasjon på at skattejakt er minst like viktig her som i PS3-spillene.

Videre til neste demo, hvor natten har senket seg over jungelen. Vi sniker oss gjennom noe som blir kalt Slangetempelet, og får et bedre inntrykk av hvordan NGP-en klarer seg i actionsekvenser. Den ekstra styrespaken er selvfølgelig til stor hjelp, da vi kan rotere kameraet for å spore vakter mens vi sitter i dekning. Snik deg inn på en av dem, og et lite ikon dukker opp på skjermen. Trykk på det, og fint lite bakholdsangrep spilles av.

Mens dekningssystemet er overbevisende, spesielt da vi måtte klatre rundt i et nedheng fra en bygning med én hånd og skyte vakter med den andre, er det snikskytterriflen som viser seg å være det første skåret i gleden. Når man benytter kikkertsiktet skal man fysisk bevege konsollen for å plukke fiender, og kombinasjonen av Drakes åndedrett og våre ikke helt fjellstø hender gjør at sekvensen mistet sin sjarme. Et hurtig trykk på sikteknappen aktiverer heldigvis en automatisk lock-on for alle våpen, slik at man slipper å frustrere seg i lengden. Hendig.

Begge demoene var særs korte, men lover riktig godt for fremtiden til både Sonys nye bærbare og Drakes håndholdte eskapade. Blockbuster i lommeformat? Ja takk!