Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Vampire: the Masquerade - Justice

Vampire: the Masquerade - Justice

Vampyren Conny sniker seg rundt i Venezia og spiser rotter og biter folk i nakken i dette VR-stealth-spillet...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Jeg kommer nok alltid til å mene at innlevelsen i VR er formatets sterkeste kort. Eller den største fordelen, om du vil. Jeg har ingen problemer med å leve meg inn i andre spill, men det er noe med å føle at man faktisk er der. Det er mange spill som gjør dette bra, og i lang tid fremover kommer vi til å nevne Half-Life: Alyx som en standard for hvordan det kan, og bør, gjøres på sitt beste. Omtrent på samme måte som vi lenge omtalte Super Mario 64 som en standard for 3D-plattformspill. Også i Alyx føles det som om utviklerne har sett nærmere på designet, og det hele begynner ganske lovende. Plasseringen av Vampire: the Masquerade - Justice er Venezia, og omgivelsene føles som det jeg vil at de skal gjøre for å få meg til å føle at jeg er der. Selv om jeg egentlig ikke er der.

HQ

I spillets første oppdrag handler det mye om å få tak i mekanikken. Det er velplasserte små stopp som forklarer hvordan du skal gå frem. Innstillingene før du starter er også gode når det gjelder bekvemmelighet, med alle de mulighetene du kan tenke deg for å bevege og snu figuren. Jeg vet at dette er viktig for mange for ikke å bli bevegelsessyke av å spille i VR, og vi tilbys alle de innstillingene du kan tenke deg når det gjelder dette. Alt fra å endre hvilken type bevegelse du foretrekker, til hastighet når du snur deg og andre fasiliteter finnes i menyen.

Vampire: the Masquerade - Justice

Med innstillingene på plass starter eventyret. Det tar ikke lang tid å innse hva slags spillopplevelse dette er, og hvis du forventer action, blir du nok skuffet. I stedet er Vampire: the Masquerade - Justice så mye snikespill som det kan bli, uten å gå glipp av noen muligheter til å drepe. Jeg blir raskt sugd inn i verdenen, men jeg synes også den er litt grå og kjedelig og innser raskt at mye av det spillet gjør for å skape en atmosfære, også gjør at spillet motarbeider seg selv litt.

Uansett, i begynnelsen av spillet har jeg et tilsynelatende enkelt oppdrag som går ut på å komme meg til byens kloakk og begynne å bane meg vei gjennom smugene. Spillet er ganske smalt i sin nivådesign, men du har likevel ganske gode muligheter til å velge ulike veier og takle fremgangen din på forskjellige måter. For det meste er det imidlertid viktig å holde seg skjult, for hvis du blir oppdaget, ender det med at du blir drept. I stedet holder du deg på høye steder, gjemmer deg og sniker deg innpå fiendene dine slik at du kan bite dem i nakken. Selvsagt. Du er tross alt vampyr med alt det innebærer. Å bite folk er viktig for å fylle på energi, som igjen gjør at du kan bruke evnene dine, og her kommer vi til det første og største punktet der spillet motarbeider deg litt og gjør det hele kjedeligere enn det burde være.

Dette er en annonse:
Vampire: the Masquerade - Justice

For å bruke evnene dine trenger du altså denne energien. Den første evnen du har er å bli usynlig, slik at du kan snike deg forbi de som vil drepe deg. Men akkurat som med alt annet du gjør i spillet, til og med å angripe fiendene dine, må du ha nok først. Du kan fylle på på flere forskjellige måter, blant annet ved å snike deg innpå en intetanende person, ta tak i vedkommende, lene deg over og suge blod. Det finnes også mange rotter som du kan plukke opp og tømme for blod. Men de inneholder langt mindre blod enn mennesker, så du må plukke opp de fleste av disse gnagerne for å få nok krefter. Det er morsomt å ta tak i en fiende og lene seg på nakken for å drikke, og jeg kunne ikke annet enn å åpne munnen og lage mine egne lyder. Dessverre er prosessen ikke helt problemfri og tar ofte unødvendig lang tid, noe som gjør at du kan bli oppdaget eller at prosessen bare går tregt. I det hele tatt er dette et problem med spillet - enkle ting som å dra i en spak eller snurre et hjul, eller til og med åpne en dør, er litt klønete.

Men det største problemet er at spillmekanikken kjemper mot seg selv når stort sett alt du gjør krever energi, og selv om du kan oppgradere ferdigheter, går du ofte tom for energi og får beskjed om at du trenger mer blod. Når du et stykke ut i spillet får et våpen og kan lage piler til det, ja da koster det også energi og selv om du kan lage en pil som får folk til å sovne og du kan fortsette og suge litt, blir det en av de syklusene som til slutt føles ganske tungvint der du trenger energi for å gjøre noe som koster energi som igjen lar deg... ja, du skjønner poenget.

Vampire: the Masquerade - Justice
Dette er en annonse:

Spillet lar deg velge ruter og strategier, men det er et stealth-spill på alle måter, og strategien din blir raskt den enkleste måten å komme seg rundt fienden på med minst mulig innsats. Problemet er at når energien din hele tiden blir samlet inn på denne måten, skaper det mer frustrasjon enn moro. Dessverre. Det blir mye sukking når sugingen føles som et konstant ork, og da jeg i løpet av en del av spillet innså at jeg heller kunne løpe enn å lure meg forbi enkelte fiender, føltes det som om jeg jukset på en dårlig måte fordi jeg utnyttet en feil. Jeg nevnte tidligere at selv om utformingen av nivåene er ganske stram, er det muligheter for å spille på forskjellige måter, og spillet oppfordrer deg til å prøve forskjellige veier eller strategier for å komme forbi hindringene, men siden du stort sett ikke har flaks når du først er oppdaget, handler det meste om å ikke bli sett, og enten snike seg forbi noen eller prøve å bite noen i nakken.

Hvis du i tillegg prøver å drepe fiendene med et angrep, går du glipp av muligheten til å suge dem rene for blod. En evne åpner for eksempel en liten port med hender som griper tak i fiendene dine, men hvis de blir drept på denne måten, har du brukt opp energi uten å få den tilbake. På et tidspunkt måtte jeg bli kvitt noen fiender, og siden rottene ofte dukker opp igjen, samlet jeg nok energi til å rydde stedet ved å gå til et rom i stor høyde der jeg sugde de små skapningene tørre, tok ut en fiende og gjentok prosessen.

Vampire: the Masquerade - Justice

Den litt grå visuelle stilen får litt liv i detaljer som røyk fra skorsteiner og neonskilt og lykkes godt med lys- og vanneffekter når du tar deg gjennom spillets kloakker, men det lider av de typiske VR-problemene jeg har sett mye av tidligere. Det hele føles ganske sterilt og utdatert, og dette står i kontrast til en atmosfære jeg likevel synes er ganske god. Jeg tar meg selv i å tenke at så lenge det ikke er patruljerende fiender som skyter meg ihjel umiddelbart, er det ganske gøy. Et nivå et stykke ut i spillet med utforskning og gåter i omgivelsene viser hvor mye bedre disse delene er når jeg prøver å komme meg gjennom områder med flere fiender.

For det er noen ting å like her. Som sagt lykkes atmosfæren ganske bra, selv om skrekknivået kunne vært hevet ganske mye. Når jeg unngår fiender, er det også gøy å utforske miljøer, og selv om lyder kommer fra feil retning og det snakkes selv om jeg har drept alle i sikte, er lydbildet med sin intense musikk helt greit. Det er mye morsommere å rydde unna de skjelvende fiendene med en velrettet pil slik at de sovner og deretter biter dem i nakken, enn å prøve å snike seg uoppdaget forbi. Men det begrenser deg som spiller altfor mye, og du må plukke opp rotte etter rotte for å samle energi. De burde ha tenkt på spilldesignet noen flere ganger, og gjort det mer underholdende rundt disse spillene. Det faktum at et vanlig angrep koster energi er nok min største klage her. Jada, jeg forstår at spillet har et stort fokus på stealth og å finne strategiske måter å ta ut de som prøver å drepe deg på. Men det burde vært gjort bedre, for som vampyr er det litt latterlig at du er så håpløs når du har brukt opp energien din, og du gjør det altfor, altfor fort.

Vampire: the Masquerade - Justice

En annen faktor som trekker ned helhetsopplevelsen, er forflytningen. Det finnes en teleporteringsmekanikk som for det meste brukes til å komme seg opp i høyden eller over avsatser. Systemet er imidlertid litt inkonsekvent, og den hvite sirkelen som forteller deg hvor du kan gå, samarbeider ikke alltid, så enkelte deler av dette blir frustrerende. Når det allerede er så mange andre irriterende ting, blir denne opplevelsen redusert av flere slike irriterende og dårlig utformede elementer.

Spillet har i løpet av de timene jeg har spilt det faktisk svingt litt med hensyn til karakteren. Det er det mest irriterende jeg kan tenke meg - at det varierer ganske mye med tanke på hvor underholdende det er. Fra mye morsommere partier til veldig kjedelige partier som hovedsakelig ødelegges av dårlig spilldesign. Til tross for all kritikken vil jeg egentlig ikke gå så langt som å si at spillet suger, men det har mye uutnyttet potensiale og biter dessverre aldri helt.

05 Gamereactor Norge
5 / 10
+
Atmosfærisk, utfordringer kan takles på forskjellige måter, morsomt å lage egne lyder mens du suger blod.
-
Uinteressant grafikk, frustrerende å måtte fylle på energi hele tiden, teleportering fungerer ujevnt
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content