Norsk
Gamereactor
forspill
Assassin's Creed Valhalla

Vi har spilt Assassin's Creed Valhalla

Vi fikk muligheten til å prøve Ubisofts neste Assassin's Creed i mer enn tre timer, og her deler vi vårt inntrykk med dere.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ
HQ

Midt i coronakrisa, hvor utgivelsesforsinkelser og eventavlysninger har hendt på daglig basis, klart Ubisoft fortsatt å diske opp med en overraskelsesopptreden fra kunstneren BossLogic i april, og under den kreative avsløringen løftet de sakte, men sikkert sløret for neste Assassin's Creed.

Dagen etter landet den første traileren til spillet, som avslørte en karismatisk hovedkarakter og settingen for det neste eventyret: den tidlige middelalder i Storbritannia. Heretter fulgte masse informasjon om spillets historie og gameplay.

Vi lærte at Valhalla var resultatet av et to og et halvt år langt samarbeid mellom den nå avgåtte Creative Director Ashraf Ismail og Narrative Director Darby McDevitt. De to hadde allerede jobbet sammen på Assassin's Creed IV: Black Flag, en anerkjent installasjon i serien, og Valhalla vil angivelig by på et unikt narrativ, som aldri før er sett i et videospill.

Dette er en annonse:
Assassin's Creed Valhalla

Men utover salgsfremmende uttalelser fikk vi også mer å vite om eventyret i seg selv. Det finner sted i det niende århundre, primært i England, men også i Norge. Det var en æra med mange konflikter, hvor deler av Storbritannia var kontrollert av vikingene. Spilleren følger Eivor, en klanhøvding som tiltrekkes av Englands grønne og behagelige landskap, et potensielt nytt hjem for han/hennes folk. Vår hovedperson sikter etter å slå seg ned her permanent - en invasjon som vil føre ham/henne inn i en konflikt med konsekvenser.

I løpet av avsløringen fikk vi samtidig mer informasjon om hvordan tittelen vil utspille seg, hvilket resulterte i diskusjoner om den nye formelen og de nyannonserte mekanikkene. Nå, etter en fire timer lang økt med spillet under vår seneste Hands-On, kan vi begynne å gi dere noen svar og fortelle dere om både kvalitetene og de litt dårligere tingene vi la merke til med vår tid i Assassin's Creed Valhalla.

HQ
Dette er en annonse:

Dette liker jeg:

Den skjulte klingens effektivitet: Hvis du er kjent med franchisen vet du hva jeg snakker om, ettersom den skjulte klingen alltid har vært et sentralt element i klassisk AC-gameplay og lore. Av den årsak var mange hardkokte fans overraskede, og ikke minst skuffede, da dens effektivitet ble svekket, før den forsvant fullstendig i Odyssey. Men faktisk var det mange spillere som også likte denne forandringen, fordi det da ikke ble mulig å utnytte dette til å drepe mye sterkere fiender øyeblikkelig. I Valhalla har Ubisoft forsøkt å finne en mellomting for å imøtekomme begge parter. Fra nå av vil ingen være usårlig overfor din skjulte klinge, men når det gjelder sterkere fiender blir du nødt til å fullføre et Quick Time Event før du kan levere det dødelige støtet.

Utforskningen: Vi har aldri vært mer frie til å utforske en AC-sandkasse. Som mange andre Open World-rollespill er det kun et par fargelagte prikker på kartet som gir en pekepinn om hvilken lokasjon man bør besøke der og da. Lokasjonstypen blir tydelig og permanent markert på kartet først når man faktisk har besøkt stedet, hvilket betyr at det er opp til deg selv å finne alle de viktige lokasjonene i spillet.

Balanseringen av de litt for sterke evnene: Hvis du spilte Origins eller Odyssey kjenner du til adrenalinet som gir deg lov til å bruke forskjellige evner for lettere å rydde dine motstandere av veien. Kanskje noen ganger litt for lett. Etter min mening ga det spilleren en urettferdig fordel, som gjorde kampsystemet ensidig. Det er heldigvis ikke tilfellet lenger, og mens adrenalinet fortsatt er ganske effektivt, så vil det ikke lenger gi deg total uovervinnelighet i kamp.

Assassin's Creed Valhalla

Navigasjonsgåtene: For ikke så lenge siden elsket Assassin's Creed-utviklerne virkelig å sette fokus på karakterens smidighet (og deres fantastiske arbeid på animasjonene) via hva de kalte Navigation Puzzles. Disse gåtene ba spilleren om å finne veien gjennom utfordrende arkitektur, som kanskje fremstår simpelt, men faktisk er ganske komplekst. Selv om de var ganske utfordrende forsvant disse aktivitetene ut av franchisen, hvilket kan forklares ved de seneste karakterenes begrensede evner med hensyn til parkour, såvel som de arkitektoniske stilene ved de sivilisasjonene vi har besøkt. Slike begrensninger/barrierer kunne også være en bekymring under middelalderen, men disse akrobatiske innslagene er uten tvil tilbake, taket være et intelligent system som vi ikke vil avsløre her.

Ditt crew, Kaptein: Dette punktet er mer et slags håp til det endelige spillet, enn noe jeg likte av det jeg fikk spille. Jeg la merke til at det var mulig å angripe en lokasjon med skipet mitt hvis den var nær nok vannet, hvilket er en god idé. Dog handler min forhåpning mer om fornøyelse enn strategi. Da jeg spilte var crewet mitt utgjort av autogenererte fremmede, men jeg vet at vi i det endelige spillet får muligheten til å danne et bånd til dem, hvilket burde gjør disse invasjonene mer tilfredsstillende. Det minner en smule om Brotherhood, hvor vi kunne rekruttere og trene opp snikmordere til de ble klare for å bli en del av vår orden. Det var en genial idé, som forvandlet tilfeldige NPCer til viktige partnere, som jeg virkelig likte. Jeg håper virkelig å finne igjen denne følelsen i Valhalla.

Assassin's Creed Valhalla

Dette liker jeg ikke:

En godt brukt opplevelse: Det som plagde meg mest under min tid med spillet var at Valhalla sliter med å skille seg ut fra de to tidligere spillene i serien. Det meste av hva man skal gjøre har vært det samme siden Origins. Jeg spilte selvfølgelig kun en brøkdel av det endelige spillet, men sideoppdragene og samleoppgavene vil helt sikkert være en sentral del av opplevelsen. Jeg vil se flere friske ideer, særlig for et spill som også utgis på Next-Gen.

En karakterløs verden: Først og fremst, la oss påpeke at Ubisoft fortsatt har flere måneder til å jobbe på spillet og forbedre dette aspektet. Jeg vil også understreke at jeg var nødt til å ty til Cloud-gaming under denne previewen, hvilket ofte resulterte i en mindre optimal opplevelse. Faktisk ble jeg virkelig overrasket over verdenen i seg selv. Selvfølgelig, severdighetene ser nok mer elskverdige ut i Hellas enn de gjør i det niende århundres Storbritannia - i hvert fall for noen - og arkitekturen er mer barsk, men Valhallas landsbyer ender med å likne modeller. Det er lite liv, og NPCene likner mer på roboter som kun er der for å gi inntrykk av at det er en by. Det er kanskje på tide at Ubisoft jobber på AI-oppførselen til NPCene i sine spill for å gjøre spillene deres mer troverdige på dette aspektet.

Alt i alt synes jeg spillet byr på en masse underholdende elementer, også selv om en del av dem reelt sett kun er små forbedringer av ting i tidligere spill i serien. Min største frustrasjon var at Ubisoft valgte å ikke vise de systemene jeg ønsket å se mer til, som for eksempel håndteringen av bosettelsene, og hvordan dette fungerer. Med det sagt føler jeg dog at studioet enda en gang har lyttet til feedbacken, og jeg har fortsatt lyst til å se mye mer av Assassin's Creed Valhalla når det kommer til PC, PS4, PS5, Stadia og Xbox senere i år.

HQ

Relaterte tekster



Loading next content