Norsk
Gamereactor
forspill
Star Wars: Squadrons

Vi har spilt Star Wars: Squadrons

Det er EAs store Star Wars-spill for 2020, og vi har tatt en nærmere titt.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser

Satt til slutten av den galaktiske borgerkrigen tar Star Wars: Squadrons deg med til en galakse langt, langt borte og plasserer deg i en ikonisk starfighter, som er trukket rett ut fra det øverste som er å hente fra science fiction-franchiser. EA Motive har fått nøklene til cockpiten, da utgiver EAs fortsettende arbeid med Disney og Lucasfilm har skapt nok et digitalt eventyr blant stjernene. Denne gangen er det imidlertid er "romskytterspill", fylt med X-Wings og Tie Fighters i fem mot fem kamp og en todelt historiedel som strekker seg til begge sider av imperiet. Jeg tok en titt på Squadrons denne uken under en prøvespilling og nå er det på tide å svare på spørsmålet alle stiller: er dette droidene dere ser etter?

Hvis du, som meg, likte de gamle Star Wars-romskytterne på 90-tallet, de rombaserte modusene i Battlefront 2 eller til og med andre franchiser der kamper mellom romskip står i sentrum (ja jeg sikter til deg, Elite), da er Squadrons veldig den droiden du ser etter. I dette tilfellet har du faktisk en droide som sitter bak deg og holder deg med selskap mens du kjemper mot datastyrte enheter i en enspillerdel, eller mot lag i en flerspillerdel på opptil fem spillere.

Jeg skal ikke lyve ved å fortelle deg om det spesielle båndet jeg formet med min R2-enhet, for så langt kom jeg aldri i spillet. Squadrons er nemlig en tøff nøtt å knekke, en lagdelt opplevelse med nyanse og dybde som ikke røper hemmelighetene sine på første date. Resultatet er en bratt læringskurve med et høyt ferdighetsplatå, og i løpet av de noen og tre timene jeg brukte med spillet, var det beste jeg kunne gjøre å lære det grunnleggende, få tak på noen av de mer intrikate kontrollene og deretter begynne å utforske finessene i romkampene i en X-Wing.

Star Wars: Squadrons

Det viktigste, og kanskje det jeg likte mest med Squadrons, var skipets interiør. Kraften er tydeligvis med designerne for grensesnittene hos EA Motives og dette gir spillet en autentisitet som jeg tror vil være nøkkelen til suksess. Romskyttere er en relativt nisje-sjanger innen det bredere skytterbrorskapet, men Star Wars-lisensen og den forsiktige bruken av seriens særegne audiovisuelle stil, gir Squadron sjansen til å løsrive seg fra lenkene og nå et bredere publikum som kan være forberedt på å dyppe tåa si i noe de normalt ikke ville gjort.

Så la oss starte fra begynnelsen og finne ut nøyaktig hvor Squadrons befinner seg i hierarkiet. Med åtte skipsklasser å velge mellom (fire på hver side, du kan lese mer om dem: her), er dette mye mer arkadelignende sammenlignet med noe som Elite: Dangerous, et spill som Squadrons deler noen få fellestrekk med. På den annen side har det litt mer på gang enn Criterions fornøyelige romkamper i Battlefront II, som og føltes bra ut, men ikke bød på veldig mange nyanser.

Kjernen i opplevelsen er kontrollene som lar deg rulle rundt, sveve opp og ned, kjøre fort, tråkke på pedalene og generelt navigere en stjernefylt himmel mens du ser etter potensielle mål. Det påfølgende innebærer så å overvåke de interne skannerne og følge med på de forskjellige målene dine; å ha god posisjonskunnskap er tross alt halve kampen. Når du har fått tak på alt dette handler det om å mestre de interne systemene dine, en balansegang mellom dine våpen, motorer og skjold. Utvider man dette systemet kan du også gå all-in på ett bestemt område, som å øke evnene dine og spesialisere håndverket ditt ytterligere (mer om det: her). Dermed er det her toppilotene vil avsløre seg og kaste ut motstanderne med en bevisst skjoldøkning eller en overladet laserstråle.

Star Wars: Squadrons
Star Wars: SquadronsStar Wars: Squadrons

Jeg har ikke noe imot å innrømme at jeg ikke kom i nærheten av det nivået i løpet av min første prøvespilling. Det var vanskelig nok å få tak på kontrollene (jeg prøvde først å spille med mus og tastatur, men etter hvert byttet jeg til en Xbox-kontroller fordi jeg følte at jeg hadde bedre kontroll over skipet mitt på trange steder), peile meg inn på hvor jeg skulle, for så å fyre av et par skudd når kamper oppstod. Underveis i spilløkten følte jeg derimot at ting fløt mer naturlig og jeg var i stand til å foreta mer spenstige handlinger. De fungerte ikke alltid, men det skyldes piloten og ikke maskinvaren.

Som alle andre startet jeg i prologen til enspillerdelen. Det var det perfekte stedet å komme i "sonen" og lære de mest grunnleggende kontrollene. Det er en tilgivende introduksjon til alt du trenger å vite, og du begynner som en keiserlig pilot i jakten på opprørske flyktninger som rømmer fra planeten Alderaan. Historien starter med et voldsomt slag mellom troppen din og noen opprørere, før perspektivet snur og vi blir introdusert for våre opprørskamerater, ankommer kampen og opplever det hele fra den andre siden. Hvis det er slik historiedelen fortsetter, med kontrasterende oppdrag fra begge perspektiver som bringer to skvadroner sammen i en historie som sklir rett inn i franchisens kanoniske hendelser, vil jeg være fornøyd. Selvfølgelig er det narrative begrensninger i romskyttersjangeren og det er ikke alt som er like lett å få med seg når du opplever fortellingen gjennom et headset. Men i det minste kan Star Wars-omslaget og vår delte forståelse av universet gi EA Motive en sjanse til å levere noe minneverdig.

Etter hvert som jeg ble ferdig med prologen var det på tide å prøve den mer uformelle av de to flerspillermodusene: Dogfight. Dette er en ren fem-mot-fem dødsmatch-modus og jeg likte den, selv om vi spilte med ubalanserte lag som gjorde det vanskelig å bedømme ferdighetene ordentlig. I de øyeblikkene hvor jeg barket sammen med de andre journalistene på en jevn kjøl hadde jeg derimot mye moro. Når troppen min ble undertallig var det imidlertid for lett for det sterkere laget å feie over oss og ta enkle drap. Selv om konflikten vår fant sted rundt en gigantisk romstasjon, kan ikke et undertallig lag legge seg bakpå i slike spill, og det kan vise seg å være et problem hvis kampene ikke balanseres nøye. Datastyrte enheter som erstatter savnede spillere kan hjelpe, og det ville ikke føles malplassert gitt enspillerdelen og måten AI-piloter jobber for å støtte spilleren under oppdrag.

Det er også mange AI-kontrollerte piloter i Squadrons' "signaturmodus": Fleet Battle. Dette er en flerlagsmodus der spillerne må kjempe over en utvidet slagmark og ta ut støttefartøyer før de går videre til fiendens flaggskip. Vi spilte et par kamper, vant den ene og tapte den andre, men det var en fin flyt takket være den generelle strukturen i modusen. Hvis du tar deg vann over hodet og stikker av på egen hånd, blir du raskt isolert og ekstremt sårbar. Dessuten holder de skiftende oppdragene deg på tå. Med dine lette romskip opp mot like potente, menneskelige motstandere på forskjellige deler av kartet, hvor begge sider spiller sammen med AI-kontrollerte skip i alle størrelser som er der for å krydre ting og holde spenningen dynamisk. Om noe så fikk Fleet Battle meg begeistret for potensialet for flere lagdelte onlinemoduser, fordi oppsettet her fungerte helt fint og hvert slag hadde sin egen selvstendige mini-fortelling som lett kunne strekke seg over flere scenarier, for eksempel ved å eskortere konvoier eller ta ned statiske baser.

Star Wars: SquadronsStar Wars: Squadrons
Star Wars: Squadrons

Imidlertid vil ikke alle modusene og kartene i verden utgjøre noen som helst forskjell hvis skip-til-skip-kampene ikke er av topp kvalitet, og alt jeg har sett så langt (som ikke inkluderer VR-implementering og hvordan det blir håndtert) peker på at EA Motive spikrer det grunnleggende. Det er en dybde i gameplayet som bør heve opplevelsen godt over det middelmådige romskytterspill, og temaet gjør underverker for den generelle tilnærmingsmåten. Vi vet alle hvordan en Tie-Fighter eller en A-Wing ser og høres ut, og vi er alle godt bevandret i Star Wars-universet etter flere tiår med laserfylte bikkjeslagsmål.

For meg er de eneste store spørsmålstegnene knyttet til bredden i spillopplevelsen, hvordan ting vil utfolde seg i løpet av spillets levetid og om studioet kan lage en historiebasert kampanje verdig det ikoniske kildematerialet som har tydelig inspirert dette prosjektet. Suksess på dette området vil sannsynligvis avgjøre Star Wars: Squadrons' bredere appell, men så langt peker alt på en opplevelse som i det minste vil friste for alle som noen gang har ønsket å hoppe inn en X-Wing og ta opp kampen mot imperiet (eller, du vet, melde deg til plikt og rydde vekk det avskummet av noen opprørere - hvis det er det du ønsker. Jeg dømmer ikke).

Star Wars: Squadrons
Star Wars: Squadrons
Star Wars: Squadrons
Star Wars: Squadrons
Star Wars: Squadrons
Star Wars: Squadrons
Star Wars: Squadrons
Star Wars: Squadrons
Star Wars: Squadrons

Relaterte tekster



Loading next content


Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.