Vi ser nærmere på LEGO Peach

Lego har snart elget seg inn på det meste av globale franchiser, og det finnes omtrent ingen grenser for hva man ikke kan bygge av disse gledelige klossene. Det er noe nostalgisk og godt over å høre den umiskjennelige raslingen i kartongen. I 2020 dukket det uunngåelige samarbeidet mellom Nintendo og Lego opp, og selvfølgelig dukket selveste Super Mario opp i klossformat. Siden den gang har det ballet seg på med alskens rusk og rask, inkludert ymse sett som fokuserer på vår alles favorittbror, Luigi.

Da sier det seg selv at det er på tide med en Lego Peach-serie. Eller?

Kanskje er det ingen selvfølge, og egentlig låter det ikke så fengende heller. Men det fungerer, og det fungerer faktisk ganske godt også. Lego har klart å fange noe veldig Nintendo-ete med disse settene, og selv om det helt klart er myntet på en litt yngre aldersgruppe, betyr ikke nødvendigvis at det ikke er noe glede å spore her for de av oss som har rukket å bli eldre enn månen.

Lego Mario er i bunn og grunn et spill som man kan sette premissene for på egen hånd. Man bygger brettet hvordan man måtte ønske, og samler penger og tramper på forskjellige fiender på veien mot målet. En aldri så liten dose med kreativitet og fantasi øker nok morsomhetsgraden betraktelig.

Lego Peach fungerer i stor grad på samme måte som Lego Mario. Bare at det er Peach. Og ikke Mario. Alle funksjonene er like, og de fungerer om hverandre på alle settene. Ved å plassere henne rundt omkring på spesialbrikkene får man skrot, mynter og melodier og lydeffekter fra eldre spill. Dette betyr så klart også at man kan kjøpe alle de større tilleggspakkene til Lego Peach uten å ha startsettet hennes, og heller spille med Mario-figuren fra et tidligere sett.

La meg være helt ærlig. Hvor morsomt det er å "spille" Lego Super Mario for ulvunger som meg kan nok diskuteres. I en alder av ca. 34 år er byggingen mer interessant enn leken for min del, med all respekt for dere som måtte være uenige med meg. Det er noe fascinerende terapeutisk over å sette sammen klosser, og her synes jeg at disse settene er ekstra interessante siden figurene som bygges er noe vi har et forhold til fra før. Hvordan Lego kreativt har løst klassiske typer som Bowser og Yoshi er ikke annet enn imponerende.

For å bygge disse settene trenger man en egen mobilapp som veier godt over én gigabyte. Denne forklarer enkelt, uten ord, hvordan alt skal settes sammen, og hvordan alle spesialbrikkene fungerer slik at alle forstår hvordan ting skal gjøres. Det er altså ingen fysisk manual, og det er kanskje heller ingen behov for det i 2022? Det jeg liker med den digitale bruksanvisningen er at man kan rotere og zoome som man ønsker for å plassere alt rett. Den åpenbare baksiden er at appen som oftest lukker seg og må startes på nytt dersom man går ut av appen for å svare på et varsel eller lignende.

Startsettet inneholder alt man i bunn og grunn trenger for å få i gang Lego Peach, men det er begrenset hvor lenge dette er interessant. Skal man virkelig få noe ut av dette, er man nærmest nødt til å ha noen ekstrasett for å spe på. Peachs slott er i så måte en staselig pakke å kline til med. Her er det over tusen biter, et knippe nostalgiske detaljer fra Super Mario 64, og kule mekanismer.

Jeg liker at det ikke lenger er klistremerker, og at alt av spesialbrikker kommer "ferdig klistret". Alle som har vært med på dette før vet hvor forferdelig det er å få det til å se noen lunde ålreit ut...

Settene bygges i seksjoner, og posene er nummererte deretter. Dette fungerer fint, men jeg kommer aldri til å forstå hvorfor det er poser med små biter inni en pose, når du uansett kommer til å trenge alle klossene i løpet av det neste kvarteret. Samtidig er det verdt å nevne at det er ekstradeler av de særeste klossene, slik at man kan ha noe i reserve dersom katten stikker av med et eller annet (her snakker vi av erfaring).

Det ser veldig staselig ut, men det er klossete (høhø) å flytte på etter at det er bygget ferdig. Veldig mange lange "veier" bidrar til at byggverkene blir lange og uhåndterlige, og jeg har klønet trær og sopper utover gulvet her hjemme flere ganger.

Jeg liker Lego Peach, jeg liker Lego Mario-serien i det hele tatt, og jeg synes at det de prøver å få til er festlig og annerledes selv om jeg kanskje ikke er midt i målgruppa. Dette er så Super Mario som det er mulig å få gjort det i Lego-format, og det er mye moro og mange timer med bygging dersom man investerer noen kroner i det. Saken er at det i grunn ikke er verdt å bare ha startersettet, og at det blir morsommere jo mer man har. Det blir fort dyr moro, men for en gammel nostalgiker som meg er det stas likevel.

Kanskje er det noe å ønske seg til jul?