Rockstar Games har lenge vært anerkjent som en av de største og mest suksessrike spillutviklerne i bransjen, særlig på grunn av deres innovative tilnærming til åpne verdener, slik vi har sett i Grand Theft Auto-serien. GTA har utmerket seg gang på gang, både når det gjelder salgstall og som en pioner innen sjangeren. For mange var GTA III faktisk det første spillet som virkelig populariserte sjangeren på en vellykket måte. Mellom de mange GTA-utgivelsene ble det imidlertid utgitt et helt annet spill, Red Dead Redemption, som utspilte seg i det ville vesten. Det var en oppfølger til det mindre kjente PlayStation 2-spillet Red Dead Revolver. Red Dead Redemption ble utgitt i 2010 på konsoll, og selv om mange forventet at PC-versjonen skulle komme kort tid etter, lot den vente på seg. Ryktene svirret i årevis, og det ble nærmest en myte blant fansen, men det var ikke før fjorten år etter den opprinnelige utgivelsen at PC-spillere endelig kunne ta del i opplevelsen. Oppfølgeren, Red Dead Redemption 2, hadde allerede funnet veien til PC-en, men i oktober fikk vi endelig forgjengeren. Etter så lang ventetid har jeg nå fått muligheten til å anmelde denne ikoniske tittelen, og det er en opplevelse jeg aldri trodde jeg skulle få på PC-plattformen.
Mens PC-versjonen dessverre mangler flerspiller, noe mange kanskje vil se på som et minus, får vi hele enspillerkampanjen, inkludert utvidelsen Red Dead Redemption: Undead Nightmare. For de som liker solid historiefortelling, lever denne enspillerutgaven opp til forventningene og vel så det. Spillet er fortsatt den episke fortellingen om John Marston, og hvis du likte kampanjen på konsoll, vil du ikke bli skuffet over dette siste tilskuddet til Red Dead-familien.
PC-versjonen av Red Dead Redemption har en rekke tekniske forbedringer som er spesifikke for plattformen. Grafisk sett har spillet støtte for moderne teknologier som DLSS, FSR og Frame Generation for de med nyere grafikkort. Selv om spillet ikke er spesielt krevende og bare bruker 4 GB videominne, kan du virkelig forbedre opplevelsen grafisk med de rette justeringene. En fordel med PC-versjonen er muligheten til å slå av noen av de mer kontroversielle effektene, som bevegelsesuskarphet og dybdeskarphet. De påvirker ofte ytelsen uten å gi så mye tilbake visuelt, så mange spillere vil sette pris på å kunne optimalisere bildet etter eget ønske. På den annen side har Rockstar ikke oppdatert selve teksturene i nevneverdig grad; spesielt karakteransiktene virker uskarpe og lavoppløste, noe som tydelig kan sees på en 4K-skjerm. Sammenlignet med de detaljerte teksturene i Red Dead Redemption 2 er det synd at den eldre tittelen ikke fikk den samme grafiske kjærligheten, men heldigvis veier den generelle ytelsen til spillet opp for dette.
Teknisk sett kjører spillet problemfritt, selv på eldre maskiner, der du kan glede deg over stabile 60 fps og nesten ikke-eksisterende lastetider hvis spillet er på en SSD. Rockstar har absolutt lyttet til spillernes frustrasjoner med noen av de tidligere utgivelsene, der tekniske problemer kunne være en hindring. Denne gangen går alt som smurt og føles silkemykt for det meste.
Når det gjelder historien, har den beholdt sin tidløse sjarm. Vi fortsetter å følge John Marstons jakt på sin tidligere gjeng, og for de som allerede har spilt Red Dead Redemption 2, føles historien enda mer sammenhengende og avrundet. Rockstar har på en imponerende måte knyttet de to titlene sammen, noe som gjør John Marstons historie sterkere enn noensinne. Red Dead Redemption skiller seg imidlertid fra oppfølgeren ved at tempoet er høyere; vi kommer raskere inn i handlingen, uten den lange introduksjonen fra Red Dead Redemption 2, noe som kan være et friskt pust for spillere som ønsker å komme raskt inn i kampens hete. Marston møter sine første motstandere nesten umiddelbart, noe som gjør at fortellingen føles mer direkte og dynamisk. Det er en annerledes, men forfriskende tilnærming til Rockstar-universet, og selv om detaljnivået er lavere enn i oppfølgeren, er dette bare til spillets fordel, ettersom opplevelsen er mer umiddelbar og fokusert.
Kontrollen er en annen betydelig oppgradering på PC. Tastaturet og musen gir langt mer presis kontroll i skuddvekslinger, og det har aldri vært enklere å ta ned fiendtlige cowboyer. Hvert eneste skudd føles presist og tilfredsstillende, og PC-versjonen leverer en intensitet og presisjon som kan være vanskelig å oppnå med en kontroller. For første gang føles til og med ridning og lassokasting som en naturlig del av spillet, og Rockstar har virkelig klart å tilpasse kontrollene slik at det ikke lenger føles tungvint eller ulogisk, slik mange opplevde det på de originale konsollene. Den eneste ulempen er at du må bruke Shift-tasten ganske mye for å holde hesten i høy hastighet, noe som kan bli litt hardt for lillefingeren over tid. Heldigvis kan du endre innstillingene på knappen, men det endrer ikke på det faktum at du må trykke på den gjentatte ganger for å holde tempoet oppe på hesten.
Lyden i Red Dead Redemption er fortsatt i toppklasse og bidrar virkelig til å trekke spilleren inn i den ville, støvete verdenen. Musikken tar deg direkte med til den øde og rå grenselandet, og med PC-versjonens grafiske løft kan du nesten føle den brennende solen og de kalde prærienettene. Lydsporet er like magisk som utgivelsen og gjør hele opplevelsen mer autentisk.
Pakken inneholder også utvidelsen Undead Nightmare, der spillet tar en helt ny og komisk vending. Her kjemper du mot horder av zombier, og med mus og tastatur blir denne delen en mye morsommere opplevelse ettersom du lettere kan treffe zombiene presist i hodet. På Xbox 360, der utvidelsen først ble utgitt, var det ofte vanskelig å treffe de udøde, men med PC-kontrollene får denne utvidelsen et helt nytt liv. Det er en herlig fjollete og annerledes opplevelse enn hovedspillet, og i disse Halloween-tider er Undead Nightmare en perfekt, finurlig og uhyggelig opplevelse som gir spilleren en humoristisk kontrast til den ellers så alvorlige hovedhistorien.
Alt i alt er Red Dead Redemption på PC fortsatt et uforglemmelig spill som både nye spillere og fans av serien bør oppleve. Til tross for sin alder og visuelle begrensninger leverer det fortsatt en legendarisk underholdningsverdi som utvilsomt gjør det til en av de mest minneverdige westernopplevelsene man kan tenke seg.