Making a Hazelight hit - Split Fiction Intervju med Kaja Chan (Mio)

Audio transcriptions

"Hei alle sammen og velkommen tilbake til Gamereactor. I dag har vi et veldig spennende intervju til dere for jeg er her med Kaja Chan, dere kjenner henne best for å ha gitt stemme til Mio i Split Fiction og det er stort sett det vi skal snakke om i dag, for Split Fiction er nominert til en hel rekke priser på BAFTA Games Show, som finner sted om et par dager fra vi spiller inn dette intervjuet."

"På fredag! Ja, akkurat. Så Kaja, tusen takk for at du ble med meg i dag. Det er en glede å være sammen med deg.
Hvordan har du det forresten? Går det bra med deg?
Jeg har det bra. Solen er fremme, våren er her, den britiske sommeren er i full gang. Ærlig talt, jeg har det flott."

"Jeg tror Greenwich Mean Time er en bløff.
Ja, det er jeg helt enig i. Så la oss snakke litt om Split Fiction da.
Da den kom ut gjorde den det åpenbart utrolig bra blant, ja, stort sett alle, fans, kritikere.
Hva tror du det er som gjør Split Fiction så spesiell? Hva tror du er den avgjørende faktoren for spillet?
Jeg mener, jeg vil si at it-faktoren er Hazelight og alt de gjør der borte."

"Men til syvende og sist er det innenfor historien, det er den episke skalaen i sjangeren.
Det faktum at de krysser sci-fi og fantasy, gjør at det er noe for enhver smak.
Og man skulle tro at de to verdenene ikke kolliderer så godt sammen.
Men for å være ærlig, fordi de matcher hverandre i skala, synes jeg faktisk at det smeltet veldig godt sammen."

"Og jeg mener, med det konseptet er det rom for alle ideer.
Jeg mener, det konseptet betyr at du kan ha grisenivået, at du kan ha tannlegenivået.
Du kan ha en motorsykkeljakt i Kira-stil, som passer for én person i et co-op-par.
Og så har du drage-fantasy-fortellingen, som vil passe den andre."

"Og så tror jeg at den brede appellen betyr at det er et spill som virkelig kan bringe folk sammen.
Da du lagde spillet, da du spilte inn forestillingen din med Mio, hadde du da en anelse om hvor spesielt Split Fiction ville bli?
Så du det? Fikk du den smaken da du spilte den inn?
Sluttproduktet kom til å bli så bra."

"Jeg tror vi visste at det ville bli spesielt, men det var...
Jeg tror vi visste at det ville bli spesielt, ikke så mye bare fordi vi visste at vi likte materialet og at karakterene var kule, men bare på grunn av atmosfæren i Hazelight.
Alle der er så glade for å være der."

"Det er som en varm energi, tilstedeværelse, lys når du er i det rommet.
Alle er glade for å være der. Alle er stolte av å være der.
Alle forteller deg historier om hvordan det var å lage It Takes Two, eller de forteller historier om fremtiden for Hazelight."

"Og det var den begeistringen som fikk oss til å føle vi er en del av noe ganske spesielt og ganske stort.
Fordi jeg kommer fra en film- og TV-bakgrunn, ...vanligvis er folk på settet sånn, første dag på jobben, ikke sant?
Det vil du lære."

"Du vil lære, unge mann.
De er kyniske og herdet av været.
Jeg liker også den energien, men dette var noe annet.
Og jeg tror det var da vi skjønte at det kommer til å være noe magisk fe-støv i dette."

"Og det viste seg at vi hadde rett.
Du har snakket mye om Hazelight og hvordan det er å jobbe med dem.
I videospillbransjen er Joseph Farris et av de mest ikoniske navnene.
Han er en utrolig populær person."

"Hvordan var det å jobbe med Joseph? Hvordan var den opplevelsen?
Han er en slik karakter.
Han er en utrolig person.
Så han er F the Oscars-fyren, men han er faktisk veldig jordnær."

"Han er så jordnær og så imøtekommende og så kjærlig og utrolig lidenskapelig.
Han vet hvordan han kan løfte humøret i et helt rom.
Og i det øyeblikket han kommer inn, er det som om temperaturen stiger på en veldig god måte.
Det betyr at når vi er i volumet og gjør bevegelsesopptak, låser vi oss fast."

"Men så snart det blir alvor, tenker han: "Greit, hvem kan jeg vise litt kjærlighet?
Og så går han i bakken, eller så sier han: "Å, vil du ha sjokolade?
Vil du ha sjokolade? Vil du ha sjokolade?
Og han sørger for at alle får mat."

"Det er slik det er. Det er som om du må.
Du må. Du må liksom spenne deg fast i berg-og-dal-banen som det er å jobbe med Joseph.
Men han er bedårende og skjønn.
Og jeg tror at suksessen til Hazelight og Split Fiction og It Takes Two og alle de andre fantastiske titlene deres skyldes styrken i ambisjonene hans og klarheten i visjonen hans, og hvor optimistisk og oppmuntrende han er for teamet sitt."

"Alle følger ham blindt inn i kampen, i bunn og grunn.
Og det er på grunn av kraften i hans visjon og hans, du vet, han er veldig overbevisende, for å si det på den måten.
Split Fiction, igjen, det står i navnet, det er splittelsen på midten mellom disse to stilene av skjønnlitteratur.
Men det er også mer enn det. Det er også splittelsen mellom de to hovedpersonene."

"De spiller veldig forskjellig. De er veldig forskjellige individer.
Da du spilte inn Mio og du filmet forestillingen, var det noen spesifikke instruksjoner eller beskjeder som Hazelight og Joseph Farris ga deg og sa: "Vi vil virkelig at du skal gjøre dette, og vi vil virkelig sørge for at du får dette inn i den versjonen av Mio som du gir liv til?
Jeg har ikke blitt spurt om det. Jeg har ikke tenkt på det."

"Jeg mener, det er et veldig godt spørsmål, for det har fått meg til å innse hvor åpen Joseph var for tolkninger av karakterene.
De var neppe normative.
Det de virkelig ville at vi skulle få frem, var at Mio i begynnelsen har et veldig tøft ytre som Zoes uendelige vennskap og omsorg smelter ned.
Og på slutten klarer Mio å komme nærmere Zoe."

"Og så måtte Zoes karakter være vennlig og munter og ha et lyst ytre.
Og jo mer vi blir kjent med Zoe, skjønner vi at alt dette kompenserer for den utrolige sorgen som ligger i sentrum av karakteren.
Og disse reisene var egentlig det eneste Joseph foreskrev noe om.
Ellers var det opp til oss hvordan vi brukte de naturlige rytmene som vi fant i karakterene."

"En ting som Joseph var veldig opptatt av, var at han ikke ville at Mio skulle være usympatisk.
Og det var øyeblikk da han sa: "Ikke vær så slem.
Gjør det, men på en snillere måte.
Kanskje du ikke skal være så jævlig."

"Litt av det.
Men jeg er glad for det, for jeg tror den endelige versjonen av Mio definitivt skremte opp noen fjær.
En venninne av meg som spilte spillet, måtte slutte å spille fordi hun sa: "Jeg kjenner igjen stemmen din, og jeg vet at du er en munter og glad person.
Men det er så irriterende å høre stemmen din i Mios rollefigur."

"Jeg må slutte.
Så det var klokt av ham å holde meg litt tilbake, bare for å sørge for at hun fortsatt var tilgjengelig for spillerne.
Og en av de store styrkene ved delt fiksjon er selvfølgelig hvordan den leker med alle disse kreative ideene og settingene.
Var det noen deler av historien, eller kanskje til og med en av sidehistoriene, som virkelig skiller seg ut for deg som en av favorittdelene dine i spillet?
Jeg tenker umiddelbart på sidehistorien om tannlegen helt til slutt."

"Jeg mener, for de som ikke har spilt dette gjennom, for du kan hoppe over sidehistoriene hvis du vil, det ville vært dumt.
De to tennene Zoe og Mio hjørnetenner hopper rundt, eller kanskje det er jeksler, hvem vet?
De hopper rundt i dette dessertlandet med masse søtsaker og sjokolade og godteri og sukker.
Og så i den siste delen av sidehistorien må du tenne disse bursdagslysene, for det er en sidehistorie som er inspirert av Mios femårsdag eller noe sånt."

"Og når de har tent alle lysene, blir de fem lysene plutselig til et satanisk pentagram.
Og det kommer ut av ingenting, og musikken blir veldig illevarslende, og det blir veldig mørkt.
Og sjefskampen i det nivået er en sprø animatronisk mekanisk tannlege som er skremmende.
Og han borer i deg, og du skriker, og Elsie og jeg, Elsie, den utrolige skuespilleren som spiller Zoe, var i voiceover-båsen og sa at tennene liksom ble desimert av denne tannlegen."

"Og da jeg spilte den gjennom sammen med broren min, kaklet vi bare fordi vi fremdeles var i ferd med å komme oss etter hvor raskt de fikk oss fra denne søte godteriverdenen i eventyrlandet til å stå på dødens dør med en tannlege som boret i emaljen vår.
Jeg tror det må være favorittøyeblikket mitt i spillet.
Det er noen opprivende sidehistorier, det må jeg si."

"Slutten på noen av dem er overraskende, skal vi si, men like fullt fantastiske.
Når du spiller spillet også, sa du at du liker å spille det, eller at du gikk gjennom det med broren din.
Når du spiller delt fiksjon, pleier du å spille som Mio, eller liker du å bytte opp ting og spille Zoe?
Det er jo det som er greia, ikke sant?
Jeg ville at broren min skulle være 13."

"Han er hysterisk morsom.
Han er en utrolig ung mann.
Men jeg ville at han skulle spille Mio.
Jeg tenkte: "Du elsker sikkert søsteren din like høyt som meg."

"Ja, det stemmer.
Så vi begynner å spille spillet.
Vi har kanskje spilt spillet i en time.
Og han sier: "Kaya, jeg føler at du kanskje burde spille Mio."

"Å, hvorfor det?
Fordi du har jobbet så hardt med det.
Og du ville sikkert synes det var veldig meningsfylt å spille gjennom som henne.
Kom igjen, da."

"Ta denne rollen i tre år.
Jeg er lei av henne.
Jeg vil spille Elsie.
Jeg vil spille Zoe.
Jeg vil gjøre noen ting med henne."

"Og han sier: "Å, ok, vel, jeg foretrekker å spille Zoe.
Hvorfor det?
Fordi spillet er bedre.
Fordi jeg liker det Zoe får gjøre."

"Så jeg endte opp med å spille Mio.
Jeg ble henvist til å spille Mio i hele spillet.
Ikke av mitt eget valg.
Jeg tror Dominic, broren min, var mer interessert i Zoes karakter."

"Men jeg likte den, vet du?
Jeg har vært i denne bransjen i tre år.
Hva er 13 timer til?
Og du nevnte et øyeblikk tidligere, at du åpenbart har en bakgrunn fra film og TV."

"Ser man på det, og så ser man på å jobbe i spillsektoren også, er det noe som kanskje spill gjør bra som andre former for underholdning kan lære av?
Eller kanskje til og med omvendt, Er det noe spill kan lære av film og TV?
Det er et veldig godt spørsmål."

"Jeg mener, kanskje, Jeg vet ikke om dette er noe som film- og TV-produsenter noensinne kan gjenskape.
Men fordi spill er så interaktive, er deres evne til å nå publikum mye sterkere."

"Det faktum at du har discords og Reddit-sider og community-sider og AMA-er og alle disse forskjellige nettfellesskapene som gjør det mulig for spillere å komme i kontakt med hverandre og til og med med oss som artister, Jeg har hatt mye mer direkte kontakt med spillere av delt fiksjon enn med publikum i noe annet medium jeg har jobbet med, kanskje bortsett fra teater."

"For når du er ferdig med et stykke, står du ved scenedøren, og de som ser stykket, som virkelig satte pris på det, de kommer bort til deg ved scenedøren og snakker med deg og deler hva de synes om stykket og hvordan det rørte dem på ulike måter."

"Instagram-innboksen min består for det meste av skjønnlitteratur.
Hvor mye de tjente på å spille som Mio.
Enten lærte de noe om seg selv, eller så lærte de noe om partnerne sine, personen de spilte spillet gjennom med på grunn av Mios historien."

"Så jeg lurer på om det finnes en måte film og TV kan skape mer av dette på dialog, for film og TV er nesten som å kringkaste til et publikum, og publikum oppfatter det.
Det jeg elsker med spill, er at det er som en konstant dialog mellom to."

"Og jeg tror det ville vært veldig spennende.
Jeg lurer på hvordan vi kan integrere det i andre kunstformer.
Spesielt når det gjelder spill som split fiction, med fokus på samarbeid.
hvor det driver den fellesskapsrekkevidden."

"Showet finner selvsagt sted om et par dager.
Det er da vi spiller inn dette, BAFTA Games Awards er snart.
Så når det er tilfelle, hva ville det betydd for deg at delt skjønnlitteratur vant?
Jeg tror den er med i konkurransen om fire eller fem priser."

"Jeg har fått noen priser.
Saken er at jeg har vært med i en rekke konkurranser, Jeg synes at Hazelight-teamet fortjener all den anerkjennelsen som finnes.
de får."

"Hvis delt skjønnlitteratur skulle vinne priser, Jeg tror det ville være fortjent, men jeg føler det samme for alle kampene som er med i konkurransen.
Du har noen utrolige titler i år."

"Jeg mener.., Clear Obscure gjør det så bra i prisutdelingskretsen, og vi trenger ikke engang å gå inn på hvorfor.
For en historie, For en visjon! for en vakker.., vakkert spill."

"Prestasjonene er utrolige.
Så mange kamper.
Men jeg tror det jeg vil si for, Jeg kan kanskje ikke snakke på vegne av Hazelight-teamet, men de har allerede fått sin belønning."

"Du vet.., Den kom ut den første uken, Vi hadde solgt to millioner eksemplarer de første dagene, kanskje fire millioner ved slutten av uken."

"Jeg tror Hazelight nettopp har solgt 50 millioner eksemplarer av alle spillene sine på tvers av de forskjellige årene de har jobbet.
De har fått sin belønning.
De lever ut drømmen sin."

"De er i sitt, ...du vet.., fancy Scandi interiørdesignkontor, og nyter alle delene av selskapet sitt.
Men mer enn noe annet hører de dialogen rundt delt skjønnlitteratur og alle de andre spill på nettet."

"Og det er de, De har en konstant strøm av Twitch-streamere og YouTube, YouTube-streamere på en storskjerm på kontoret.
Det er de, de lytter til hva spillerne sier, hvordan spillerne reagerer på arbeidet deres."

"Og det er en stor belønning i seg selv.
Så jeg.., Jeg vil gjerne at delt skjønnlitteratur skal vinne noen priser, men konkurransen er så stor."

"Og jeg tror.., Jeg tror at Hazelight allerede er veldig klar over det, ...av, av hvordan, hvor godt dette spillet har gjort det."

"Og jeg mener.., ...du vet.., nominasjonene, til og med prisene de allerede har vunnet, salget viser at det finnes et ønske om å samarbeide spilling."

"Hva, hva tror du det er?
som driver dette, dette ønsket om at folk skal vende tilbake til og fortsette å spille kooperative spill slik som dette, spesielt de lokale samarbeidene?
Vel.., ...noe jeg har lært, Ben, om spillere, spillmiljøet og bransjen, men også utenfor bransjen, er at alle, alle har denne sykdommen, som kalles gaming, og de vil det, alle andre til å få det så raskt som mulig."

"Du vet.., Jeg tror at mens andre bransjer eller kunstformer kanskje har litt høyere inngangsbarriere eller er litt portvakter.
I det øyeblikket jeg kom inn i denne bransjen, ...er alle som.., vil du også gjøre dette?
Flott."

"La meg presentere deg for denne personen, denne personen, den personen, og spillere er de samme.
Co-op-spill er den perfekte måten å få folk til å bli smittet på."

"Jeg mener.., hvis antallet spillere som er som, Jeg klarte å få kjæresten min, kjæresten min, broren min, partneren min, søsteren min, faren min, min mor, min bestemor, hunden min til å spille ved å få dem til å spille."

"Det trengs to med, ...min, ved å få dem til å spille delt fiksjon med meg med, med et samarbeid som dette, må man virkelig jobbe sammen."

"Det bringer folk sammen, som igjen er en motsats til hvordan samfunnet vårt er i dag i drift, hvor vi inviteres til å være veldig individuelle, eller bare ha et forhold til oss selv og våre, laptopen vår, appene våre og sosiale medier."

"Så jeg tror det er noe som klør så mange forskjellige klør, denne formen for kooperativ, og det rekrutterer en ny generasjon av.., av spillere.
Nei, Hayes liker, eller i hvert fall så langt, har vi ikke gått veien om å lage oppfølgere."

"De liker å gå videre fra en IP til en annen, men hvis muligheten byr seg, ville du noen gang gått tilbake til rollen som Mew?
Absolutt."

"Jeg elsker det.
Jeg mener.., nå er det all denne støyen om en potensiell delt skjønnlitterær produksjon i Hollywood.
Ja, det stemmer."

"Og det vil jeg selvsagt gjerne, Jeg vil gjerne presentere meg for deg, John M. Chu, John M Chu mener at det bør være et nivå innenfor delingsfiksjonen film, som er videospillet."

"Å.., Det er en god idé.
Jeg synes Elsie og jeg burde gjenta rollene våre som Mew og Zoe i denne alternative sidehistorien hvor liksom, du vet, hvem enn de har Sydney Sweeney eller.., og hvem de enn må spille mot, hva den andre, De går inn i sidehistorien, og plutselig er de ikke dem."

"De er oss.
Det er en fantastisk idé.
Jeg tror det.
Ja, faktisk, ...vet du hva?
La meg sette agenten min på det."

"Men.., men, men ja, Jeg vil gjerne gjenta rollen.
Jeg har blitt utrolig knyttet til Mew og.., og hver gang jeg ser på noe materiale av, av denne karakteren, om det dukker opp på sosiale medier eller.., eller eller jeg ser på noen av klippene tilbake til nylig, for å sette sammen noe materiale, og jeg blir veldig glad og sentimental."

"Og jeg.., Jeg føler meg ærlig talt som om jeg er.., Jeg ser på dette, denne personen som jeg på en måte ble forelsket i og har blitt veldig beskyttende over."

"Og.., og ja, Det vil jeg veldig gjerne, Jeg vil så gjerne inn i hennes hud igjen.
Og jeg håper at det ikke er siste gang jeg.., ...jeg spiller den greia."

"Krysser fingrene, Krysser fingrene Apropos filmen.., faktisk, bare en veldig kort ting."

"Åpenbart, Jeg tror mye av det fortsatt er uvisst når det gjelder hva de gjør med det.
Men hvis den som til slutt blir Mew, forutsatt at de går inn for en slags direkte tilpasning én til én, hva ville, hvilke råd vil du gi den personen som, som skal ta på seg rollen som Mew?
La oss anta hypotetisk, er det ikke deg i denne situasjonen."

"Hva jeg ville sagt, Det vil jeg si til.., Jeg vil virkelig oppmuntre denne skuespilleren, og jeg er sikker på at hvem de enn velger vil gjøre en utrolig god jobb, er å lene seg bort fra karikaturen eller stereotypen av som, Å, ja, ...tøft, skummel kvinne."

"Jeg har en dyp stemme, og jeg.., Faren min er mekaniker, og han er syk.
Og Mew er i bunn og grunn utrolig sårbar og myk.
Og som kjernen hennes er, er laget av smeltende smør og marshmallows og.., og sødme."

"Og det, ...det indre barnet i henne er, er den denne skuespilleren virkelig bør gå god for og prioritere.
Det tøffe ytre er bare en forsvarsmekanisme og et beskyttende ytre skall som så mange av oss har."

"Og som så mange av oss kan kjenne oss igjen i.
Men jeg tror at hvis du, ...hvis du ikke får kontakt med den delen av henne.., som bare ønsker å få kontakt, så har du ikke Mew som karakter."

"Og jeg tror du kan se det når du er.., når du spiller gjennom spillet eller ser på noen av klippescenene mot slutten, som om du kan se når Mews ytre begynner å slå sprekker."

"På grunn av Zoes iherdige innsats for å gjøre det.
Og hun overrasker seg selv.
Og Mew lærer sakte å stole på at den versjonen av henne som nettopp vil bli sett, holdt om og elsket, får lov til å ta styringen."

"Og det kan bety at hun er åpen for å bli såret og sårbar i forskjellige måter, men den sårbarheten er verdt det hvis det betyr at du kan koble til med noen."

"Og jeg tror det er en veldig viktig del av Mew, som ikke må utelates.
Da har jeg et siste spørsmål til deg, Kaya.
Vi vet selvsagt hvor du kommer til å være senere denne uken, fordi det er BAFTA Games Awards, men utover det, utover det, hva er det neste for Kaya Chen?
Hva er det neste for meg?
Du stiller meg noen farlige spørsmål."

"Det jeg vil si er at jeg har pakket inn et par.., et par veldig interessante spillefilmer, og forhåpentligvis vil de være komme ut i år eller kanskje neste år.
Jeg har noen frekke små cameo-roller, og gjesteroller i noen spennende TV-serier som Apple TVs Silo, som også skal komme ut i sommer. Men ellers.., Jeg tror hva, Det jeg er veldig glad for, er at jeg dobler samspillet mellom med spillverdenen og spillmiljøet. Jeg mener.., nettopp kommet tilbake fra San Francisco, hvor jeg møtte så mange utviklere på GDC, Gamers Developers, Gaming Developers Conference og Festival of Gaming."

"Jeg har fått så mange interessante kontakter der, og det har gjort meg virkelig begeistret for bransjens fremtid, og å kunne fortsette å jobbe med talentfulle mennesker og talentfulle studioer som Hazelight og andre steder."

"Så det gleder jeg meg til, og jeg gleder meg til å møte flere fans og delta på flere konferanser og si hei.
Fantastisk. Følg med for mer fra Kaya. Og selvsagt også, La oss alle passe, la oss alle komme sammen og prøve å manifestere dette, denne fantastiske splitt-fiksjons-ideen om å bringe Kaya og Elsie tilbake."

"Jeg vet det, jeg vet det. Jeg må skrive det ned før jeg glemmer det.
Så la oss alle gjøre det som et fellesskap. Og ellers, ja, for mer fra Kaya, for mer fra splittet fiksjon, du vet hvor du finner alt sammen i din lokale Game Renter-region. Og ja.., som alltid, vi sees på neste gang."