Volgarr the Viking II

Til tross for at vi er inne i den niende generasjonen av spillkonsoller, er det ingen mangel på retrospill. Jeg vil si at utvalget, med unntak av 8- og 16-bits-æraen, aldri har vært så stort som nå for de som vil spille ting som både føles og ser klassiske ut. Det er ingen mangelvare for dem som vil finne piksler, og hvis du vil ha noe som minner deg om for eksempel Castlevania og samtidig setter deg på prøve, kommer Volgarr the Viking II som mjød ned i halsen. Det er et spill som flørter med "old school"-spillene, og for de som har lett etter nettopp noe slikt, er det mye moro å hente.

Volgarr er et klassisk sideskrollende actionspill på alle måter. Jeg nevnte Castlevania ovenfor, men spillet kan nok sammenlignes med for eksempel det klassiske Ghosts 'n Goblins som mange spillere sikkert har revet ut håret av. Volgarr er veldig vanskelig, og det er også djevelsk på den måten at vikingen din bare tåler ett eneste treff før den dør. Det handler derfor mye om å huske de lange etappene og også jakte på power-ups som kan finnes i kister. Disse tilfører ikke bare en eller annen egenskap, men for hver av dem du utstyrer deg med tåler du også ett slag til. Bare på det første nivået lærte jeg flere deler som drepte meg om og om igjen, og det føltes til tider ganske urettferdig. Noen av hitboxene og prøving og feiling-øyeblikkene føltes imidlertid litt for jævlige, men som jeg skrev i innledningen; hvis dette er noe du har lengtet etter, så tilbyr Volgarr II dette i massevis.

Jeg vet ikke om jeg er helt enig i måten Volgarr II ønsker å utfordre meg på. Det føles litt for hardcore for min smak, og til tross for at jeg nylig har spilt Black Myth: Wukong, er hele "ett treff betyr døden"-greia en spillmekanikk jeg aldri helt blir fortrolig med. Joda, det finnes noen lagringspunkter, og du må være forberedt på mye prøving og feiling for å komme deg gjennom nivåene på en tilfredsstillende måte. Men spillutviklerne har også gjort noe litt merkelig med det å dø om og om igjen. For etter et antall "fortsettelser" blir vikingen din til en usårbar viking. Spillet forteller deg rett og slett at du var for dårlig og gjør deg om til en zombie og usårbar slik at du kan spille videre. Det er litt rart i stedet for å bare ha et system som du kan ta noen flere treff eller noe sånt.

Det hele er veldig arkadeaktig med angrep som utføres i én retning, og i tillegg til sverdet ditt har du også et spyd du kan kaste. I tillegg til å kunne drepe fiender på avstand kan det også brukes til å skape plattformer. Oftest er dette nødvendig for å nå en avsats der en kiste befinner seg. Det er også en del plattforming involvert i timing av hopp, og det er generelt en ganske stiv kontroll som ikke alltid føles veldig responsiv.

Jeg antar at pikslene er det som gjør dette tiltalende. Spillet ser sjarmerende ut med et herlig bombastisk lydspor, og det er absolutt ingenting galt med presentasjonen som sådan. Det er tydelig at de har forsøkt å gjenskape fortidens sideskrollende actionspill i alt fra grafikk til spilldesign. Du får fem liv før en "fortsett" kaster deg tilbake til begynnelsen av et nivå, og som nevnt tidligere er disse ganske lange, så utfordringen varer en god stund. Sjekkpunktene er ganske rikelig fordelt, men jeg hadde foretrukket at banene hadde vært delt inn i flere underseksjoner i stedet for å være så lange som de er.

Volgarr the Viking II føles som et ganske nisjespill i og med at det hovedsakelig prøver å appellere til de som vil ha denne typen utfordringer i denne drakten av piksler, og hele kombinasjonen føles helt retro på alle tenkelige måter på akkurat den rette måten. Så hvis du vet at du er den gameren, er det absolutt verdt å sjekke ut, men for meg skilte det seg ikke helt ut.