Warriors Orochi 3

Jeg sitter foran skjermen og tenker at det ser veldig gøy ut, men hva er det egentlig jeg spiller? Det er i hvert fall slik det begynner, og innledningsvis har jeg problemer med å fatte hvorfor Warrior-franchisen fortsatt har suksess.

Spillet er en blanding av de to store merkevarene fra Tecmo Koei, nemlig Dynasty Warriors og Samurai Warriors. Begge seriene går langt tilbake med mange titler under beltet. Utgangspunktet er uansett det samme: Beveg deg gjennom horder av fiender og alt annet som har en tilknytning til Japans tidlige historie.

Hyper er en utvidet utgave av Warriors Orochi 3 til Wii U, og den byr på mye nytt folk som er glad i japanske krigsspill.

En litt annerledes ting er at man kan spille med tre forskjellige figurer i kampene. Hver kriger har sine fordeler og ulemper innen styrke, hurtighet og teknikk, og de har hvert sitt spesialangrep som forbruker Muou-energi. Selvfølgelig finnes det også våpen som også kan tilpasses og oppgraderes.

Historien begynner noen år etter der forløperen sluttet. Vi er i kamp med en gigantisk hydra, og oddsen for å overleve er svært dårlig. Måneprinsessen Kaguya har skaffet seg evnen til å reise tilbake i tid, så hun har sendt sine tre krigere for å hjelpe til. Det er klassisk japansk heltehistorie.

Ja, Warriors Orochi 3 Hyper er veldig japansk, men hovedsaklig på grunn av det historiske bakteppet. Mest av alt er det snakk om et overdrevent hack'n'slash, hvor fiendetallet ofte er firesifret. Det finnes selvfølgelig bosskamper, men stort sett følger de fleste kampene samme oppskrift - sett sammen komboer for å ta ut den ene fienden etter den andre.

Det er et rimelig enkelt opplegg som kan bli både repeterende og kjedelig, men samtidig blir man litt avhengig av all fiendeslaktingen. Dette kommer som et resultat av at det faktisk er gøy å spille videre for å få tak i neste oppgradering.

Wii U-versjonen har dessuten et beskjedet utvalg av ekstramateriale. Foruten to nye figurer, så finnes det en duellmodus hvor man kjemper mot venner eller den kunstige intelligensen. Gamepaden kan også brukes til lokal flerspilling, så lenge en annen spiller bruker Pro Controller på TV-en.

Siden spillet i utgangspunktet ble utviklet til plattformer uten Wii Us utvidede muligheter, så er det ikke nok ekstramateriale til å utrope dette som den overlegent beste versjonen.

Spillet har uansett mye innhold å by på - noe vi merker når vi prøver å finne alle figurene og graver dypere i oppgraderingssystemet. Det har også en Musou Battlefield Editor hvor man kan lage egne scenarioer og dele dem på nettet. Det er med andre ord mer dybde her enn ved første øyekast, og det er overraskende vanedannende.

Spillets akilleshæl er utvilsomt settingen. Seriene har aldri vært lettfordøyelige, og mange vil nok synes at dialogen blir i drøyeste laget. Men for fans av spillene vil Hyper levere en av de beste opplevelsene foreløpig, og det vil ta lang tid før disse spillerne går lei av å feie unna havet av fiender.