Wii Fit

- Du sitter jo foran den skjermen hele dagen, hva med å komme deg ut og bevege deg litt? Se på kroppen din da, du forfaller jo helt!

Har du hørt denne regla før? Det er det vanlige maset fra mødre og kjærester, men nå har jeg endelig fått spillet som får dem til å holde kjeft, og mase om å få prøve selv.

I Wii Fit skal du nemlig opp av sofaen og ned på balansebrettet. Spillet er antagelig den tyngste spilleska på mange år, for du får nemlig med et brett som takler en vekt på opptil 136 kilo. Det meste av spillet foregår oppå dette balansebrettet, som har sensorer under overflaten som måler hvor tyngdepunktet ditt er. Og det er dette som er nøkkelen til spillet.

Ved å flytte på tyngdepunktet skal du nemlig gjennomføre en rekke øvelser, der de fleste er basert på yoga og balansering. I starten av spillet registrerer du din egen Mii, og får beregnet vekt og kroppsmasse. Du kan dermed sette deg noen mål, som å gå ned fem kilo på to måneder, og spillet vil måle din fremgang etter hver treningsøkt.

For hvis du trodde dette var nok et koselig Nintendospill med søte figurer må du tro om igjen. Wii Fit er trening, og ganske nådeløs sådan. Jeg trodde i utgangspunktet ikke at jeg skulle bli sliten av noen latterlige yogaøvelser der jeg skulle løfte litt på armer og bein mens jeg pustet, men jeg ble faktisk gjennomvåt av svette.

Variasjonen mellom de forskjellige spillene er bra, og de er delt inn i kategorier som smidighet, styrke, utholdenhet og underholdning. Nintendo har vært kreative med bruken av balansebrettet, og de fleste muskelgrupper får anledning til å kjøre seg i løpet av spillets gang.

Nintendo imponerer rett og slett med hvordan de har klart å ta i bruk balansebrettet. Det som i utgangspunktet er en gimmick av en oppfinnelse, har blitt et presist måleinstrument som faktisk tvinger deg til å puste riktig, balansere bedre, og trene på en måte som føles korrekt og behagelig.

Det største problemet med Wii Fit er nok at det ikke er et spill. Det inneholder en rekke underholdende småspill med rockeringer, skihopp og balansering på line, men disse har ikke nok dybde til å underholde lenger enn en kveld eller to. Wii fit er mer et treningsredskap som er helt avhengig av din egen motivasjon for å trene om du skal ha noe glede av det. En ergometersykkel som bare fungerer som et avansert klesstativ i hjørnet av stua gir deg ikke mye glede, og det gjør heller ikke Wii Fit om du ikke tvinger deg selv til å trene flere ganger i uka.

Men som redskap er det lite å utsette på spillet. Du får trent, kanskje ikke like effektivt som på et treningsstudio, men kroppen kommer til å merke det. Selv trener jeg fast på SATS, og merker faktisk at musklene mine føles mer smidige når jeg er på trenings-senteret etter at jeg begynte å spille. Wii Fit er et utmerket treningsverktøy, et underholdende produkt, og ikke minst, det perfekte middelet mot mødre og kjærester som maser om at du bruker altfor mye tid foran skjermen.