Wiifor? Del to

(Få med deg første del av Kim Visnes kronikk om Nintendo her)

Siden lanseringen i 1989 har den solgt over 118 millioner på verdensbasis, dette inkluderer Game Boy Color. Super Nintendo ble, som sagt i del en, lansert i 1990 men så ikke dagens lys i Europa før i 1992. Nintendo videreførte suksessen de hadde med NES og GB; alle snakket om SNES. SNES regnes i manges øyne som toppen av kransekaka i historien til Nintendo, den hadde perfekt balanse med teknologi, spill og kvalitet. Alt var takket være Shigeru Miyamoto og hans "midas touch" når det kom til å spytte ut kvalitetsspill etter kvalitetsspill.

Det var derimot i denne epoken at Nintendos arroganthet begynte å komme frem, mye av denne arrogante tonen kom fra Presidenten til Nintendo i form av Hiroshi Yamauchi, en beinhard foretningsmann. Dette var mannen som fikk sin egen bestefar til å sparke familiemedlemmer fra Nintendo rett før han døde sånn at Yamauchi kunne ta kontrollen over selskapet. Hans autoritære makt var absolutt og ingen tvilte på Yamauchi, og ingen ville komme i hans vei eller si han imot.

Nintendo leide inn Sony og Philips for å lage en CD-rom enhet som skulle konkurrere med Sega CD. Etter mange forsøk takket Yamauchi nei til begge to; Sony forlot forhandlingene med dårlig smak i munnen, og endte med å gjøre noe ut av det mislykkede samarbeidet ved å lage prosjekt PSX som senere ble til PlayStation i 1994. Philips lagde floppen CD-i som fikk hele tre spill basert på Zelda franchisen; alle tre var veldig dårlige.

Etter at CD-prosjektet ble kansellert, fikk R&D hos Nintendo et oppdrag om å lage en ny spillkonsoll. Kodenavnet var Ultra 64 og den skulle være Nintendos svar på Sonys Playstation. Nintendo famlet litt med den senere døpte Nintendo 64 da de bestemte seg for å bruke kassetter nok en gang, Nintendo mente selv at CD-rom ikke var bra nok da innlastingstiden ble veldig lang. De ville at spillene skulle være en helhetlig opplevelse som ikke ble hindret av at maskinen måtte laste inn neste brett.

Squaresoft - en av Nintendos største partnere på SNES - begynte å utvikle neste spill i den uhyre populære Final Fantasy-serien til N64. De fant fort ut av deres visjon av spillet ble hindret av mangel på lagringsplass til N64-kasettene og det faktum at de ikke kunne bruke FMV (Full Motion Video) i spillet. Etter mange år i Nintendo-leiren valgte Squaresoft å hoppe av lasset og endte opp i armene til Sony som kunne friste med lavere lisenskostnader for å lage spill på PSX, samt mindre kostnader ved trykking av CD-plater fremfor det å lage kassettene.

Det viktigste var dog teknologien, og muligheten til å få visjonen til spillet frem som de ønsket. Final Fantasy VII ble sluppet 31, januar 1997 i Japan og regnes den dag i dag som et av de beste spillene til Playstation og et av de beste i Final Fantasy-serien. Dette beviste nok en gang at Nintendos stahet og kontrollerende jernhånd over spillutviklere ikke kunne fortsette i tiden som fulgte. Makten de hadde over spillutviklere og utgivere i NES- og SNES-tiden måtte på et eller annet tidspunk ta slutt.

Ville Nintendo lære sin lekse med GameCube? I morgen ser vi på Nintendos første forsøk på å lage et CD basert medium, og et rike i krise. Sony slår seg på brystet og Microsoft kommer på banen.

Klikk her for tredje del.