Wild Bastards

Wild Bastards er den åndelige etterfølgeren til Void Bastards, og akkurat som sin forgjenger legger dette spillet mange sjangre og mekanikker oppå hverandre til et noe uvanlig, men svært velfungerende sluttprodukt. Her finner du lag av et førstepersons skytespill, turbasert strategispill og på toppen av det hele er det roguelike-elementer, cowboyhatter, seksløpere og en neonbelyst alternativ sci-fi-versjon av en spaghettiwestern. Ja, det er mye som skjer her.

Wild Bastards er, eller var, galaksens farligste bande av lovløse inntil Jebediah Chaste og hans gruppe av lovløse nesten utslettet dem én etter én. Som de to eneste gjenværende gjengmedlemmene drar Spider Rosa og Casino nå ut i galaksen for å finne og gjenopplive de falne gjengmedlemmene dine i et forsøk på å vende tilbake til fordums storhet - og selvfølgelig for å ta knekken på Chaste en gang for alle.

De 11 falne gjengmedlemmene dine er spredt over hele galaksen, så nå reiser du fra solsystem til solsystem, som hver består av en rekke planeter. Når du lander på disse planetene bruker du et taktisk kart til å planlegge ruten din rundt planeten som inneholder alt fra rivaliserende gjenger og massevis av tyvegods til mods, butikker som selger energi og skjold, oppgraderinger og mer - og forhåpentligvis befinner et av de savnede gjengmedlemmene dine seg også et sted.

Alle gjengmedlemmene dine blir kontinuerlig oppgradert med permanente mods kalt Aces, og i løpet av et løp kan du få flere mods som forsvinner igjen når du dør eller forflytter deg fra et solsystem til et annet. Både mods og Aces er viktige å eksperimentere med, for det spiller ingen rolle hvilke mods du gir til hvilke gjengmedlemmer, og du vil få bruk for dem i skuddvekslingene du uunngåelig vil havne i.

I disse skuddvekslingene blir du kastet inn i små FPS-arena-shooter-segmenter som finner sted i denne merkelige, neonopplyste og svært annerledes sci-fi-westernverdenen, samt andre steder med forskjellige temaer. Disse kampene kan vare alt fra 15 sekunder til flere minutter, og hvis du ikke er forsiktig kan du utslette mesteparten av gjengen din på få minutter. Disse segmentene er faktisk langt mer taktiske enn du kanskje tror, for hvis du løper frem med våpen i hånd overlever du ikke lenge.

Det hele er en slags katt og mus-lek, ikke bare i skytesegmentene, men også når du planlegger ruten din på kartet. Du har ikke ubegrenset med tid her, for etter en forhåndsbestemt tid kommer Jebediah Chastes yngste og svært ivrige håndlanger Prince McNeil og andre skurker i nærheten av Chaste, og hvis de får tak i deg, er du ikke bare i trøbbel, men i virkelig store problemer. Derfor gjelder det å utforske kartet så mye du kan, ta så mye tyvegods som mulig, befri gjengmedlemmet ditt hvis en av dem finnes på kartet og så skynde deg videre før du blir jaget vilt.

Blue Manchu har skapt 13 virkelig utmerkede gjengmedlemmer, som alle er veldig forskjellige å spille med og oser av personlighet. Det eneste negative å si her er at det er noen få som virkelig ikke fungerer, men de aller fleste er virkelig utmerkede når du først blir kjent med deres styrker og svakheter. De forskjellige gjengmedlemmene har alle sine unike våpen: Casino er utstyrt med en hagle, The Judge har en futuristisk snikskytterrifle, Spider Rosa har to seksløpere og Smoky kan skyte ild ut av hendene sine.

Hvert gjengmedlem er også utstyrt med et "stunt", en slags spesialegenskap som aktiveres når du plukker opp en power-up. Casino kan knipse inn en kasinosjetong som får en tilfeldig fiende til å eksplodere, The Judge kan aktivere Judgement Time som får tiden til å gå saktere i 10 sekunder slik at han kan skyte ekstra presist, og Smoky kan få fiender på lang avstand til å gå opp i flammer.

Med en så voksende gruppe lovløse er det ikke til å unngå at det blir dramatikk. Derfor finnes det et såkalt "feud"-system der ulike gjengmedlemmer kan bli "kompiser" eller havne i "feider" med hverandre. Hvis to gjengmedlemmer er venner vil de hjelpe hverandre i kamper, og hvis de er i feide, vil de ikke kjøre sammen når du beveger deg rundt på kartet, noe som kan komplisere sammensetningen av gjengmedlemmer når du planlegger løpene dine. Hvis du plukker opp en boks med bakte bønner underveis, kan du la to gjengmedlemmer skvære opp over en porsjon med disse deilige godsakene.

Til slutt bør det også nevnes at dette er et roguelike, men du kan til en viss grad selv bestemme hvor roguelike du vil at det skal være. Dette gjøres via Ironman Mode, som er en innstilling du finner i menyen, og som kan settes til tre nivåer; av, på og super. Avhengig av hvordan den er satt, kan du velge hvor straffende spillet skal være - og selv om den er satt til "off", er det fortsatt en roguelike vi har med å gjøre her. Hvis du velger å sette den til "super", må du være ganske skarp i roguelike-sjangeren hvis dette skal være morsomt på noen måte.

Wild Bastards har et unikt utseende, og det er nok ikke for alle, men du kan ikke stille spørsmål ved om stilen er konsekvent eller ikke, for det er den virkelig i alt fra menyene til det taktiske kartet og FPS-segmentene. Lyden er utmerket, med virkelig gode "Howdy pard'ner!"-stemmer og dialekter for gjengmedlemmene dine - men one-linerne som fiendene kommer med under kampene blir noe monotone fordi hver fiendetype ikke har mye variasjon.

Det er ikke mindre enn 41 forskjellige typer fiender som du får gleden av å nedkjempe i løpet av spillet. Fordi mange av disse FPS-skuddvekslingene foregår i de samme miljøene har de en tendens til å bli litt ensformige, selv om de foregår på forskjellige nivåer, men det kan plutselig endre seg når du får en lovløs med et nytt våpen og nye evner som gjør ting interessante igjen.

Med Wild Bastards har Blue Manchu laget en virkelig god og litt annerledes oppfølger til Void Bastards. Wild Bastards er velbalansert, føles veldig gjennomarbeidet og er et svært vellykket roguelike med flotte karakterer, mange spennende mekanikker som er lagt oppå hverandre og mer taktisk dybde enn man kanskje forventer. Samtidig er det ganske lett tilgjengelig, så hvis du ikke er ekspert på strategi og roguelikes, er Wild Bastards et flott sted å begynne - og det er en av sensommerens store positive overraskelser.