Winter Sports 2011: Go for Gold

For spillinteresserte er noen typer spill forbundet med en forutinntatt skepsis. Spill basert på filmlisenser og spill som kommer ved større idrettarrangementer er blant disse. Dessverre er Winter Sports 2011: Go for Gold langt mer en bekreftelse av disse fordommene enn et frisk pust.

Det er tydelig at utvikleren 49 Games har hatt fokus på å gjøre dette spillet enkelt og tilgjengelig for spillere i alle aldre. Dette er i utgangspunktet en positiv tanke, men det fører imidlertid til at spillets åtte idrettsgrener blir en uinspirerende samling der man ikke går nok i dybden på noen av dem. Winter Sports 2011: Go for Gold fremstår derfor som en platt og kjedelig opplevelse man blir lei av lenge før man når målstreken.

Presentasjonen er godkjent. Menysystemene fungerer greit - ikke noe banebrytende design, men det får jobben gjort. Grafikken på omgivelsene og himmelen er riktig så flott, men selve løypene, utøverne og animasjonene kunne trengt litt mer finpuss. Utvalget av idrettsgrener er også helt ok. Dette er ikke et offisielt mesterskapsspill og derfor har utvikleren kunne tillate seg et større spenn i øvelsene. Her er alt fra isdans til snøscooter representert.

Hadde spillet levd opp til grafikken og utvalget av idrettsgrener kunne dette ha blitt grei underholdning. Dessverre holder ikke idrettsprestasjonene det samme nivået. Etter å ha spilt igjennom alle de forskjellige øvelsene har jeg ikke lyst til å prøve noen av dem igjen, snarere tvert imot sitter jeg igjen med en følelse av å ha kastet bort tid jeg kunne ha brukt på noe annet. Med dette mener jeg ikke at hver øvelse var for den reneste torturen å regne, men ingen deler av opplevelsen hadde noe spesielt ved seg. Følelsen av å være med å kjempe som en ekte idrettutøver kom rett og slett aldri. Når hver øvelse i tillegg kun har enkle kontroller og ikke lar deg utfolde deg innenfor noen av grenene blir det hele ble ganske enkelt for ordinært.

I tillegg til å mangle dybde preges spillet av en teknikk som ikke holder dagens standard. Når du kaster deg inn i utfortraseen føles det ikke som du er tilstede i løypa. Styringen er seig og du får aldri skikkelig kontakt med bakken. Fysikken representerer ikke den virkelige verden, luftige svev blir aldri helt luftige og fartsfølelsen uteblir.

Samtidig preges spillet av en svært høy grad av automatikk. I øvelser som skøyteløp og bob er det nesten som om spillet spiller av seg selv. Skal du vinne må du naturligvis anstrenge deg, men når skøyteløperen din kan gå en hel runde på egenhånd føles fort din innsats med kontrolleren meningsløs.

I andre grener som snøbrettcross og snøscooterkjøring beholder du mer av kontrollen, men likevel føles spillet gammeldags og utdatert. Skal du ta et triks er alt du må gjøre å trykke en av piltastene. Skal du ta et avansert triks må du, hold deg fast, holde en skulderknapp nede mens du trykker en av piltastene. Uansett hvilken øvelse du deltar i er bare fire utøvere med. Når du kjører bob er dette greit nok, men på standplass i skiskyting ser fire litt snaut ut. En rekke småfeil og irritasjonsmomenter er også på plass. Skulle du for eksempel være så uheldig å bomme på starten i snøbrettcross må du snirkle deg av gårde nærmest på flatmark det første halve minuttet av løpet.

Konklusjon
Når en snøbrettentusiast som meg selv blir mest underholdt av å spille som isdanser i et vintersportspill sier det ganske mye. Winter Sports 2011: Go for Gold føles utdatert og mangler nok dybde for å fenge. Med mindre du lever og ånder vintersport går du ikke glipp av noe ved å stå over denne. Og selv hvis du gjør det burde du heller bruke pengene på et par nye ski og ta turen ut i marka. Da får du i hvert fall god mosjon.