Wolfenstein

Nei, andre verdenskrig tar aldri slutt. I spillverden har vi slaktet flere nazister enn noe annet sammensatt av piksler, så når Raven vender tilbake til den gamle Wolfenstein-serien, trenger de en frisk vinkling for å holde interessen oppe. Kan okkult forskning og en alternativ dimensjon være en spennende twist? Det tror i alle fall Eric Biessman hos Raven, creative director på Wolfenstein. I et varmt spillrom i et grisekaldt Wisconsin forteller Biessman om utfordringen med å utvikle et nytt spill i serien.

- Når Wolfenstein 3D kom ble førstepersonsskyteren som sjanger definert. I det nye Wolfenstein vil vi selvsagt glede våre gamle fans, men vi må samtidig innse at unge spillere i dag kanskje ikke har hørt om Wolfenstein engang. Det er en utfordrende balansegang, sier Eric Biessman.

Hovedpersonen i Wolfenstein blir ett av de klassiske innslagene. Det blir et gjensyn med herr BJ Blaskowicz, som nok en gang skal sparke rumpe på uniformerte tyskere med ideologier unødvendig langt ute på høyresiden. Vi får spille den mest intense perioden fra andre verdenskrig, da nazistene og den paranormale avdelingen i SS konsentrerer forskningen sin rundt det okkulte. De har oppdaget en energikilde som kalles Black Sun som selvsagt skal brukes i diverse våpen. BJ må sette en stopper for dumhetene - med en stor porsjon vold og en rekke merkelige våpen.

Handlingen er selvsagt vanvittig og tilspisset, men Raven har likevel hentet inspirasjon fra virkeligheten i det nye Wolfenstein-spillet. Thule-selskapet, motstandsgruppen Kreisau Circle og Black Sun-symbolene er alle hentet fra virkelighetens historie, men i Wolfenstein tolkes de på en mer spillvennlig måte.

- Black Sun-symbolene ble brukt av flere nazistiske divisjoner, blant annet var SS-symbolet basert på det. For vår del hadde det ikke vært så kult med bare et symbol, så i Wolfenstein har vi gjort Black Sun til noe mer opplagt, nærmere bestemt en energikilde, forteller Biessman.

Når jeg selv får teste det nye Wolfenstein får jeg hjelp av en motstandsaktivist fra nevnte Kreisau Circle. Han hjelper meg ut av en togvogn dypt inne bak fiendens linjer, nærmere bestemt i den tyske byen Eisenstadts sentralstasjon. Kreisau-gutta slenger en MP40 i henda mine, og jeg lister meg så stille og usynlig jeg kan langs skinnegangene, men havner til slutt i full skuddveksling med nazistene. Og de er mange. Mange, sinte og de skriker med en nasal klang. Og akkurat når jeg tror det er Game Over for meg, kommer en uventet redning.

Over togstasjonen flammer nemlig et enormt grønn skinn plutselig opp. Og lenge før jeg skjønner hva som har skjedd, svever alle nazistene i luften og skriker sjokkert "WAT IZ HAPENINK?!". Jeg er i god behold og kan skyte ned soldatene som om de var uniformerte heliumsballonger. Et knuff med geværkolben i mellomgulvet på en av nazistene sender han inn i en spinn, og han snurrer rett inn i en betongsøyle, helt upåvirket av tyngdekraften. I kombinasjon med stygge tyske gloser er dette herlig humor.

Jeg får senere vite at det grønne skinnet er knyttet til noe som kalles The Veil; en alternativ, okkult dimensjon som nazistene har oppdaget. Dette "teppet" er noe jeg siden kan legge over mine egne øyne og benytte meg av i kamp. Akkurat som nektaren i Haze får BJ spesielle evner i The Veil; han blir litt raskere og ser et skinn rundt fiendene. The Veil fungerer også som Samus' scanning-visir i Metroid Prime - det lar meg se hemmelige snarveier i omgivelsene. Når jeg ser et Black Sun-symbol malt på en vegg, aktiverer jeg The Veil og går rett gjennom veggen og mot en intetanende fiendtlig soldat med guarden nede. Smidig!

Fiendene i Wolfenstein er både menneskelige og ikke-så-veldig-menneskelige. I takt med at nazistene har forsket på The Veil har de laget skapninger som har blitt mutert av den fremmede dimensjonen, og som kan bruke Veil-krefter mot BJ. Alle fiendene er foreløpig ikke avslørt, men en mech-versjon av Hitler (som var bossen i det originale spillet) kommer dessverre ikke til å dukke opp denne gang. Vi fikk imidlertid se en helt annen, guffen fiende:
- Despoil-fiendene er i grunnen døde SS-ledere som har blitt gjenopplivet i en mutert og forvridd skjelettform. Det er to typer av dem, og de bruker Veil-krefter for å skyte irriterende energiboller mot BJ, forteller Eric Biessmann.

Raven beskriver Wolfenstein som både lineært og ikke-lineært. Alt vi gjør skal føre handlingen videre, men det kommer til å være valgmuligheter for hvordan vi kan angripe og løse banene. Den rolige spilleren kan smyge seg stille gjennom slagmarkene, men vil du bare lobbe avgårde granater og la våpna gå varme, så fungerer det også. I den tidlige versjonen jeg fikk spille hadde jeg fått uendelig helse, så jeg løp rundt som en gal mann og skjøt vilt rundt meg. Hadde jeg imidlertid ikke vært udødelig, hadde jeg dødd flere ganger. Det gjelder å komme seg i dekning med jevne mellomrom, og spare på kulene.

Det har kommet mange fantastiske førstepersonsskytere siden Return to Castle Wolfenstein - for ikke å snakke om siden den kantete originalen. Det er en stor utfordring for Raven og id Software å treffe et publikum utover gamle fans av serien. Det er imidlertid flere interessante detaljer her: The Veil, superkreftene og de varierte fiendene. Vi vil dog teste flere baner og se flere sprø bosser for å bli helt überfascinerte. Men å få sende svevende nazister i tysk betong med geværkolben er jo et lovende tegn...