Worms 3D

HVA?! Enda en dimensjon? Jeg syns det var vanskelig nok som det var, og nå skal det altså bli enda verre? Når vi tidligere i år møtte Team 17 på OsloLAN, fikk vi se en flik av spillet og siden det har vi gledet oss veldig til å få labbene i det. Nå er vi altså i gang, og vi ler! Masse! "Ikke fiks noe som funker" har jeg bittert fått erfare, men her har altså de britiske gutta gått ut og gjort nettopp det. Får de samme utfall som jeg pleier å få når jeg skal "fikse" ting? Vi får nesten bare teste det å se!

Det første spillet i serien så hyllene i 1994, og siden da har det gått slag i slag. Omtrent hvert år har det kommet en utgivelse med en mark på coveret, og Worms 3D er tiende i serien. For dere som er nye i denne verdenen så skal jeg holde en kort briefing. Det er to eller flere lag med marker som blir plassert utpå en øy, og det er rett og slett om å gjøre å drepe alle motstanderens små soldater, før han dreper dine. Det kan sammenliknes med sjakk, det gjelder ikke å være raskest i avtrekkeren, men lurest i pæra. Spillingen er turbasert, og du har et morsomt arsenal å benytte deg av, blant annet; bazooka, granater, airstrikes, eksploderende sauer og gamle damer som stinker piss. Historie har det aldri vært så farlig med i Worms spillene, det er moro nok å sprenge mark-fiendene dine pokker i vold.

Jeg savner ett litt saftig kick off. Det er liksom ingenting som bare tar skikkelig tak i deg, og får deg til å tilbringe resten av livet foran TVen og bare tilbe Worms. En intro hadde absolutt gjort seg. Etter du har kommet inn og i gang har du en ganske omfattende tutorial å pløye, og det er jo bra. Den lærer deg alt om hvordan ting fungerer, og det hele avsluttes på en driving-range, hvor du kan teste flesteparten av våpnene dine. Få følelsen av hvordan alt fungerer, hvilke våpen som blir påvirket av vind, i det hele tatt, gjøre deg kjent med markene.

Når du så har kommet deg gjennom alt det innledende, så er det bokstavlig talt bare å fyre løs. Det kommer noen korte hint i bunnen av skjermen i starten og underveis i spillet, men det hadde ikke gjort noe om de hadde stått litt lengre, så jeg hadde rukket og lest alt som sto der. Jeg mister da litt av historien, og enda verre, jeg kan gå glipp av vitale hint. Det er en liten storymode her, men den er ikke spesielt sammenhengende. Du er en markekommandør, og i grove trekk så skal du egentlig bare drepe alle de andre. Utformingen på brettene truer deg til å ty til varierende teknikker for å avansere, og hele tiden låser du opp ekstra øyer og våpen som inviterer til en mer kreativ slakting.

Veldig moro er det jo at du kan gå inn i første person, men default vinkel er tredjeperson. Du kan også gå inn i et fugleperspektiv, så du mister ikke helt oversikten over dine soldater. All manøvreringen av deg selv går som regel smertefritt, men når det er computeren sin tur, så må du bare følge den viewen han foretrekker. Ofte så er ikke det den samme som jeg foretrekker, og da mister jeg fort litt av oversikten. Savner med andre ord litt flere view alternativer når det er motstanderen sin tur.

Humoren i spillet er en veldig viktig faktor. Konseptet i seg selv er jo latterlig; marker som dreper hverandre. Det legger jo da stemningen for spillet også. Det er morsomt å se landgangen i Normandie, Wormaha Beach, hvor du møter et massivt kuleregn fra blant andre Fritz og Heinz som har forskanset seg i noen bunkere oppå en topp. Og det ser faktisk ganske pent ut også. Cartoon grafikk, som det var i World Party blant annet, og det funker veldig bra. Mellom bretta så kommer det noen morsomme småfilmer som selvfølgelig har fått med seg litt Matrix-style hopping, og dualgønning. Etter hvert så begynner de samme å komme på nytt, og det er litt skuffende. Jeg vil heller se hver film en gang, enn de same filmene mange ganger. Det er noe som virker litt billig over alle de reprisene.

Det alle dere 2D fans sitter og lurer på, er jo om dette funker. Svaret er et soleklart tja. Noen ting kunne nok vært løst bedre, for og økt holdbarheten og varigheten, men alt i alt er det nok morsomt for de fleste. Som i tidligere spill, så har du ganske gode muligheter til å skape din egen personlighet over lagene, med navn redigering, lagsymbol, gravsteiner, og stemmene til markene. Det er ganske mye å velge i, så de fleste burde finne seg noe å like. Om det er noen nye megaultraspesialvåpen, som dukker opp cirka en gang annen hvert skuddår, er jo også en selvfølge. En ting er i hvert fall sikkert, neste gang jeg ser en liten mark liggende i veien på en regnværsdag, går jeg et stooort steg rett over. Jeg vet hva disse markene er i stand til!