WWE 2K14

"They are really going at each other!", skriker kommentatoren. Jeg lurer på om de ser på samme kamp som jeg faktisk spiller, for det eneste jeg og motstanderen min bedriver er litt tafatt berøring. Det er min andre kamp i WWE 2K14 (oppfølgeren til fjorårets WWE 13, og det første spillet fra den nye utgiveren 2K Sports), og jeg skjønner ingenting. Det gjør heller ikke romkameraten min. Vi sitter i sofaen og forsøker å forstå kontrollene, samtidig som kommentatorene beskriver det som om det var tidenes tittelkamp på vei mot et absolutt høydepunkt.

Men det kommer ikke noe høydepunkt. Jeg og motstanderen min gir hverandre omfavnelser fremfor juling. To muskuløse, svette menn i trange spandex-kostymer som holder ømt rundt hverandre mens de forsøker å strekke hverandres lårmuskel. Det ser ut som en øst-europeisk opplæringsvideo for idrettselever. Jeg innser at det er lenge siden jeg sist spilte et wrestling-spill.

Jeg prøver meg på noen heftige knappekombinasjoner for å sette i gang en kombo á la Tekken, men det eneste som skjer er at John Cena nærmest omsorgsfullt legger de enorme armene sine rundt brystet på Undertaker og gir ham en klem. Undertaker river seg løs, og plasserer en knyttneve på Cenas hakeparti. Derette oppstår det mye usikkerhet og forvirring på skjermen, men kommentatorene og publikum er i ekstase.

Det hele er over ett minutt senere. Jeg tapte. Undertaker viser frem musklene sine, og John Cena er ydmyket. Heldigvis blir det bedre etter hvert. Flere klønete kamper senere begynner jeg nemlig å forstå spillmekanikkene.

Sammenlignet med fjorårets utgave er det stort sett likt, med unntak av noen få forandringer. Animasjonene er bedre, det finnes flere såkalte «OMG moments», og de har også endre reverse-systemet slik at spilleren har kortere tid på å kontre et angrep. Dette gir et bedre tempo i kampene, men det blir tidvis vanskelig å reagere kjapt nok.

Dessverre er kommentatorene like teite som vanlig, og AI-en hos de datastyrte motstanderne svinger mellom helt ok og fullstendig forvirret. Dette blir ekstra tydelig når du spiller med flere datastyrte figurer samtidig. Grafikken føles dessuten allerede utdatert, og flere av ansiktene er dårlig modellerte. For eksempel ser øyeeplene til Hulk Hogan ut som om de vil sprette ut av skallen hans og angripe publikum.

Spillets største nyhet, og største trekkplaster, er den ambisiøse enspilleren 30 Years of Wrestlemania. Her kan vi oppleve detaljerte gjengivelser av alle de store kampene i wrestlingens svar på Super Bowl. Det begynner med kampen mellom Anré the Giant og Big John Studd i 1985, og deretter går det slag i slag. Det finnes nesten 50 kamper fordelt på disse 30 årene, og det finnes mye nostalgi for de av dere som er innbitte fans. For grønnskollinger som meg ble det i stedet en solid historietime.

Yuke's har vært nøye med å gjenskape kampene så detaljert som mulig. De benytter ekte videoklipp slik at du får se angrepet utført i virkeligheten hvis du velger riktig knappekombinasjon. Sammen med et grafikkfilter som får det til å se ut som om du ser en TV-sending på et gammelt apparat blir det hele en ganske ambisiøs pakke. Det kan se ut til at det er her utviklerne har brukt mest tid. Nybegynnere kan ha stor nytte av å starte med enspilleren, for uten å lære seg grunnprinsippene kan det bli en strevsom affære.

Spillet har også en modus hvor spilleren kan prøve å bryte seiersrekken til The undertaker, eller innta rollen som han og dermed forsvare den. Det er ikke nødvendigvis fantastisk, men det bidrar med litt variasjon til den tidvis litt ensformige Wrestlemania-modusen. Videre har The Creation Suite blitt utviklet. Her kan du skreddersy din egen wrestler, og her finnes det en mengde med innstillinger.

2K Sports har ikke gjort radikale endringer med WWE 2K14. I stedet har de vært veldig forsiktige og heller finpusset detaljer som kontringssystemet, lagt til en del nye avslutningangrep og polert animasjonene. Kontrollen er ikke perfekt, AI-en er fortsatt varierende og kommentatorene ser ut til å komme fra månen, men det er absolutt verdt å sjekke ut for deg som allerede liker wrestlingspill.

WWE 2K14 er stappfull av moduser, og karakterutvalget strekker seg fra 80-tallsikonene som Hulk Hogan og King Kong Bundy til nyere kjemper som The Rock og CM Punk. Det er en svulstig og velfylt utgave der enspillerdelen er den største, og beste, nyheten. Selv har jeg tatt med meg erfaringer fra 30 Years of Wrestlemania for å ydmyke kamerater i flerspilleren. Nå ser ikke kampene lenger ut som kosestund, men heller brutal dominans med submissions og hopp fra repene.