Xcom: Enemy Unknown

I Xcom: Enemy Unknown befinner du deg i kontroll av en paramilitær organisasjon kjent som XCOM, og som kommandør er det opp til deg å forsvare planeten vår fra en galaktisk invasjon av romvesener. Du har enorme ressurser til din disposisjon, men til syvende og sist er det hodet ditt som vil lede deg til seier eller den sikre undergang.

Grunnbevegelsene i spillet er lette å sette seg inn i. Du ser brettet ovenifra, og når det er din tur, kan du enten bevege deg et lite stykke og gjennomføre en handling, eller du kan velge å ofre handlingen slik at du kan bevege deg over en mye lengre distanse. Når kommandoen din er blitt gitt, forandrer kameraet vinkel til et mer action-orientert perspektiv nede på bakken mens soldaten din utfører handlingen, noe som ser veldig bra ut.

Både taktikk og strategi virker dypt og gjennomført. Soldatene dine og motstanderne har en rekke forskjellige ferdigheter som påvirker de strategiske elementene i spillet. Ta overwatch, for eksempel, en handling som gjør at soldaten din ofrer turen sin, men fyrer til gjengjeld av våpenet automatisk på motstandere som beveger seg i neste runde. Videre har vi ferdigheten supress, som immobiliserer fienden der de gjemmer seg. Soldater som du mister på slagmarken, vender aldri tilbake. Dette tilføyer en ekstrem intensitet når du har brukt tid på å oppgraderingen av soldater og sendt dem ut på oppdrag sammen i store deler av spillet, også mister du dem for alltid. Det er åpenbart at Enemy Unknown er et spill om valg, og om å ofre kampen for å vinne krigen. Det er strategi på høyt nivå, og det kan jeg absolutt like.

Den første fienden jeg fikk se var Sectoids, en gammel kjenning for alle XCOM veteraner. De er kanskje svake alene, men Sectoids har muligheten til å smelte sammen psykene sine og bli ekstremt farlige, så det er lurt å ekspedere dem effektivt. Jeg ble også presentert for en helt ny fiende kalt Berserker, en stygg jævel du absolutt ikke vil nærme deg uten tungt artilleri. På dette punktet brukte en soldat en evne kalt Run and gun, som ignorerer de begrensningene jeg foralte om tidligere, og gjorde at soldaten både kunne bevege seg et langt stykke, OG gjennomføre en handling. Dette er noe spilleren bare kan gjøre en sjelden gang, så evnen burde brukes som et ess i ermet.

Slagmarken er stedet spilleren befinner seg på mesteparten av tiden, men mellom de intense kampene transporteres man tilbake til hovedkvarteret, noe som utviklerne meget passende kaller maurfarmen. Dette er hvor spilleren tar valgene som gjør utslaget for hele spillet. Du bygger hovedkvarteret selv, og her kan du observere soldatene dine (som jeg ble oppfordret til å døpe etter venner og familie, slik at jeg skulle falle på kne og heve en knyttneve mot himmelen når de ble brutalt revet i filler av illsinte romvesener) mens de prater sammen i garderoben, trener i med vekter eller spiser i kantina. Det er som et levende diorama som spilleren bygger selv. Alle artifaktene som har blitt funnet på slagmarken blir tatt med tilbake hit for forskning og utvikling av nye våpen osv, og det er her spilleren må ta vanskelige valg angående hva som skal forskes på og utvikles.

Xcom: Enemy Unknown ser ut til å bli et dypt og engasjerende strategispill, og fans av serien kan glede seg. Det gjør i alle fall jeg.