Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Xenoblade Chronicles 3

Xenoblade Chronicles 3

En av Switchens største RPG-serier er tilbake med sin mest ambisiøse verden hittil. Michael har flyttet til Aionios og kommer neppe tilbake med det første.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

I dagens spillindustri hører vi stadig om utsettelser. Alle de største utviklerne utsetter igjen og igjen, og ofte resulterer det i et produkt som gjerne kunne blitt utsatt enda et par ganger. Derfor kom det som et sjokk da Nintendo ga ut en ny trailer til nylig annonserte Xenoblade Chronicles 3, som skulle lanseres i september 2022, og avslørte at lanseringsdatoen hadde blitt fremskyndet til 29. juli. Helt uhørt i industrien. Spørsmålet som gjenstår er om et så gigantisk spill som Xenoblade kunne trengt et par ekstra måneder i ovnen, eller om det faktisk er klart så mye tidligere enn forventet.

Xenoblade Chronicles 3 tar plass i Aionios, en verden herjet av krig mellom nasjonene Keves og Agnus, tilsynelatende fastlåst i en evig kamp om tilværelsen. Soldater fra hver side gir sine liv for å styrke sin nasjon, samt overta livskraften til de falne på den andre siden for å ernære sin mindre koloni. Hver soldat lever kun i ti år, før de fordufter i en seremoni kalt Homecoming. Du spiller som seks hovedkarakterer, Noah, Eunie, og Lanz fra Colony 9 i Keves, og Mio, Sena, og Taion fra Agnus, som alle har ett år eller mindre igjen å leve. Etter kort spilletid finner de to gruppene hverandre og får en mystisk kraft kalt Ouroboros, som gir par mellom de splittede nasjonene muligheten til å sammen bli store monstre med bunnløs kraft. De finner fort tonen til tross for motstridende ordre fra landet sitt, og begir seg ut på et eventyr med deres nye evner for å frigjøre koloniene fra den endeløse krigen. Det er en lang og spennende historie med mange vendinger. Naiviteten til hovedkarakterene, som kommer naturlig av at de er født femten år gamle og lever til de er tjuefem, gir en nydelig mystikk i det du sakte men sikkert skreller av lagene Aionios er bygget på.

Xenoblade Chronicles 3
Fløyte går igjen i spillets musikk, og knyttes opp mot karakterene.

Dette er et betraktelig mer dystert og molefonkent spill enn forgjengerne, med mange lange samtaler om meningen med livet, døden, og hva man rekker å gjøre med den korte tiden man har i verdenen. Alle kolonier du møter på har sin egen tolkning av krigen, samt kompliserte og varierte livsfilosofier som utfordres av den nye forståelsen hovedkarakterene har fått i sine eventyr. Fantastisk verdensbygging og karakterutvikling kommer frem gjennom hovedkarakterenes samtaler, da alle har sine egne tanker og meninger om hvordan verden skal fungere. Aionios er en komplisert verden, med et rikt naturliv og omgivelser som av og til føles mystisk kjente ut for de som har spilt 1 eller 2. Misforstå meg rett, Xenoblade Chronicles 3 styrkes definitivt av å ha spilt forgjengerne, men det er ingenting her som vil være helt uforståelig om ikke. Hvis du aldri har spilt et spill i serien er dette et like fint sted å hoppe inn som de andre to, også tilgjengelig på Switch. Jeg anbefaler jo egentlig å spille alle, men du må ikke.

Dette er en annonse:

Xenoblade har alltid vært en serie basert på utforskning i nesten komisk store verdener. Det føles nesten ut som et forsøk på å gi spillere følelsen av å spille en gigantisk MMO, bare med et veldig fokusert plot. Du løper rundt, samler gjenstander, gjør sideoppdrag, ser helt nydelige utsikter, og slåss mot monstre. Det som skiller Xenoblade Chronicles 3 fra resten av serien er hvor godt alle elementene er flettet sammen. Heller enn å gi deg en milliard uinteressante sideoppdrag hvor alt enten er «drep fem padder fordi så det så» eller «samle ti kirsebær fordi jeg skal bake pai» velges det å knytte alle oppdrag til hovedkarakterene eller hovedplottet. Heller enn å snakke med en million NPCer for å få ørten oppdrag, går du gjennom koloniene og overhører soldatenes samtaler, for å så diskutere de ved middag. Slik blander du inn karakterenes følelser og meninger om alt, det hjelper med å gi dybde og kontekst du ikke vanligvis ville fått i JRPGer. Innholdet er i stor grad det du forventer, men omtanken lagt i å styrke verdenen presentert gjør at du som spiller enklere kan fordype deg. Hver koloni sin utvikling skildres med stjerner, hvor fem stjerner er en fullt utviklet koloni. Disse tjenes ved å gjøre sideoppdrag, og stjernene gir deg utviklede ferdigheter som blant annet raskere løping, svømming, og mye mer som hjelper deg gjøre alt mer effektivt. Det er en vanedannende loop som sikrer at du aldri går tom for ting å gjøre.

Xenoblade Chronicles 3
Fans av serien kjenner kanskje igjen sverdet i bakgrunnen.

Apropos vanedannende looper, la oss snakke om kampsystemet. Hver karakter sorteres under en rolle, og under der igjen i en klasse. Det er tre roller, Attacker, Defender, og Healer. Hver rolle er så splittet opp i flere klasser til forskjellig bruk. For eksempel: Noah og Sena er begge Attackere, men Noah er en Swordfighter med fokus på raske angrep med sverd og å utnytte fienders svake punkt, mens Sena er en Ogre, en hammerbasert klasse med store slag og massiv skade. Begge har sin individuelle nytte, og begge har som hovedfokus å gjøre skade. I de tidlige timene kan det føles ganske repetitivt, spesielt siden hver klasse kun har fire spesialangrep, kalt Arts, som du kan bruke av gangen. Heldigvis lærer spillet deg alle trinnene stegvis, så man kan plukke opp alle delene av kampsystemet før det virkelig åpner seg. Det er nemlig slik at alle karakterer kan bruke alle klasser, hvor noen er bedre tilpasset en karakters styrker enn andre.

Underveis i spillet får du sideoppdrag kalt Hero Quests, som gir deg en syvende karakter å rutte med i kamp. Alle heroes du får låser opp en ny klasse å bruke med de seks hovedmedlemmene. Hver klasse kan rangeres opp, som gjør at du oppfordres til å endre strategier hele tiden underveis i spillet. Å rangere opp lar deg bruke visse arts med andre klasser, noe som gjør det mulig å leke med absurde strategier, for eksempel å ha et party med kun Attackere. Gjennom spillet får du en solid mengde heroes å leke med, slik at du ikke går lei selv etter ørtende time. Det hele føles ganske bunnløst ut. Dessverre kunne spillet gjerne vært mer balansert i hvilke roller som deles ut. Spillet har definitivt en overvekt av Attackere, men jeg slet uansett ikke med å komme på nye strategier uavhengig av roller. Spillet vil gjerne at du skal utforske både verdenen og dets mekanismer i kamp. Hvis du for eksempel taper en kamp blir du ikke sendt tilbake til forrige lagringspunkt; du får tilbudet om å prøve igjen eller å gi opp og gjøre noe annet. Hvis du prøver på nytt blir du sendt rett til menyen hvor du kan sette opp dine strategier på nytt. For første gang i serien har du også full kontroll over alle karakterer, da du kan bytte mellom de underveis i kamp. Hvis det blir for mye for deg er det fullt mulig overlate AI'en til å gjøre valg med de andre karakterene.

Dette er en annonse:
Xenoblade Chronicles 3
Hovedregel nummer 1 for Xenoblade: Om du kan se det, kan du gå der.

Sist angående kampsystemet må jeg nevne Interlinking og Ouroboros. Du kan til enhver tid slå sammen Noah og Mio, Eunie og Taion, eller Lanz og Senna til de uslåelige monsterene Ouroboros. Det minner en del om filmen Pacific Rim. Ouroboros kan ikke ta skade, men overoppheter raskt, så det er opp til deg å bruke denne makten til rett tid i kamp. Feil bruk av Interlinking kan fort føre en vinnende kamp til brutalt tap samtidig som det kan gjøre en uovervinnelig fiende enkel.

Det er et veldig smart og gjennomtenkt kampsystem. Til tross for at man som regel styrer et party med syv karakterer er alt veldig oversiktlig og forståelig, takket være en fantastisk stegvis opptrapping av kompleksitet og vanskelighet koblet med gode forklaringer som du alltid kan gå tilbake til i spillets veldesignede menyer. Det er veldig tydelig at Monolith Soft har lært fra sine feil i Xenoblade Chronicles 2, hvor forklaringer ofte var misvisende og ikke kunne bli lest gjennom i ettertid. Hvis denne forklaringen føles overveldende er det fordi spillet bruker veldig god tid på å lære deg alt. Jeg vil si det tok rundt femten timer før jeg følte meg trygg på alt, og jeg lærte mer og mer i titalls timer senere.

Xenoblade Chronicles 3
Sonic skulle bare ønske at han kunne grindet i en så flott verden.

Spillet kjørte fint i min spilletid med en for det meste stabil 30 FPS selv i de mest kaotiske kampene. Dette er et vakkert spill med helt fantastiske utsikter, men dessverre kan det til tider bli litt grumsete da spillet varierer oppløsning for å opprettholde en stabil bildefrekvens. Helt klart det korrekte valget, men jeg skulle ønske det ikke var et valg man måtte ta. Dette spillet fortjener en gigantisk skjerm, til tider skulle jeg ønske Switchen klarte å fylle den. En dag får vi kanskje den sagnomsuste «Switch Pro», men før den tid fungerer Xenoblade Chronicles 3 helt fint både håndholdt og i dock.

Dette er uten tvil en av Switchens beste RPGer, og fastlåser Monolith Soft som en av Nintendos desidert beste utviklere. Spillet er allerede fullstappet med innhold av utmerket kvalitet, og med Expansion Pass som skal gi nytt innhold helt til slutten av 2023 vil dette være en av de spesielle spillene på Switch som får timene, dagene, ukene til å smelte bort. Et utmerket og fantastisk dypt kampsystem, samt en tung og tankefull historie gjør Xenoblade Chronicles 3 til enda en slager i det etterhvert historisk gode spillåret 2022, uansett om du er blodfan av serien eller ønsker en ny spillopplevelse å forsvinne i.

09 Gamereactor Norge
9 / 10
+
Seriens beste kampsystem, genial fletting av hoved- og sideoppdrag og en historie som vil sitte med deg lenge etterpå.
-
Maskinvarens begrensninger blir utfordret, til varierende grad. Karakterene går fort tom for nye ting å si i kamp og i utforskning.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

2
Xenoblade Chronicles 3Score

Xenoblade Chronicles 3

ANMELDELSE. Skrevet av Michael Breien

En av Switchens største RPG-serier er tilbake med sin mest ambisiøse verden hittil. Michael har flyttet til Aionios og kommer neppe tilbake med det første.



Loading next content