Selv om det å være spillanmelder for så vidt er en jobb, så er turen til Hyrule bare trivelig. Akkurat som skoleturene er et deilig avbrekk fra pulten, og - om du er ute i arbeidslivet - slik turene på "kurs", er behagelige avbrekk på en ellers rutinepreget hverdag. Vi har akkurat kommet hjem fra Zelda-land, og forteller deg hvordan det var!

Historien er kanskje litt standard, men det er den jo alltid i Zelda spillene. Prinsessen og hele kongeriket er nok en gang i trøbbel og du må komme å rydde opp. Nytt denne gangen er at du etter hvert kan krympe deg bitte liten og utforske den spennende verdenen til The Minish - et lite folkeslag som bor i sprekker i husveggene, eller har sine egne kolonier ute i skogen og langt oppe i fjellene. Nytt er også noe som kalles et Gust Jar. Det er i prinsippet en støvsuger og brukes blant annet som våpen, men selvsagt også til en håndfull andre svært så nyttige ting. I tillegg kommer jo også de radisjonelle våpnene, som boome-rangen, pil og bue, bombene, og selv-følgelig sverdet og skjoldet. Link er jo alltid godt rustet til kamp, til tross for hans lave alder.

Det hele føles veldig bra. Jeg vil kalle det en velspilt opplevelse. Det
meste er ganske enkelt helt "riktig" lagt opp. Historien er velskrevet og godt balansert mellom det å bekjempe fiendene og å ha trivielle samtaler i byene. Det fungerer ypperlig. Grafisk ligger det et sted mellom en GBA versjon av The Wind Waker, og A Link to the Past. Litt "barsnlig", uten at det er negativt. Pent og velgjort.

Musikken er hentet litt herfra og litt derfra, og sammen med fine miljølyder, munner det hele ut i et spennende og fargerikt lydbilde, som underbygger handlingen flott. I all denne rosen, er det naturligvis også et par ting som ikke er helt top notch. For eksempel må det være en viss logikk i alt som er elementært for fremdriften i historien. Og det er faktisk et par steder i spillet hvor i hvert fall ikke jeg så snurten av den logikken. Et sted hadde jeg gått meg helt bom fast i en av dungeon`ene. Jeg skjønte ingenting! Vel, svaret var å bare sprenge et hull i en vegg, uten at det var et snev av hint eller noen vink som tilsa det. Vanligvis er jo Nintendo flinke med sånt, selv om oppgavene heller ikke må bli så alt for enkle. Spør du meg, så er de beste spillene i Zelda serien A Link to the Past til SNES`en som kom ut i 1992 og Ocarina of Time til N64 som kom i 1998. Uten tvil. The Minish Cap er det nyeste spillet fra Hyrule og er en herlig blanding av disse to. Dermed går det rett inn på redaksjonens ekslusive GBAtoppliste. Ikke værst! Kanskje litt pussig at det stadig er trøbbel i Hyrule, men jeg håper dypt og inderlig at det alltid vil være en eller annen dust som vil lage kvalme der borte. I hvert fall så lenge det blir såpass bra spill av det!

Dette er en annonse: